Piratdoktoren som tok den svenske babyen og forsvant…

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Datteren til en dobbeltagent fra andre verdenskrig, en tvilsom nazi-lege i Cádiz, kjent som Doctor Pirata (piratdoktoren) og en underlig, uoppklart dødserklæring på en liten svensk baby. Dette er sterke ingredienser i sak som skjedde på midten av forrige århundre, men som er meget aktuell i disse dager

Irmgard Lundberg med lille Fred i armene

Moren til den lille, svenske gutten lever nemlig i beste velgående, men har i 72 år lett desperat etter sin sønn. Irmgard Lundberg er i dag 94 år gammel, men nekter å forlate det jordiske før hun får klarhet i hva som skjedde med hennes elskede lille baby. Hun ser ikke bort fra at hennes sønn kan være en av de mange babyene som ble stjålet fra mødre og adoptert bort under General Francos diktatur i Spania.

Historien går tilbake til den 3. Februar 1947 da Irmgard og hennes mann, Sven Lundberg ble foreldre til en liten gutt i Duisburg i Tyskland.  Kort tid etter, dro de hjem til Sverige. Der fikk de et tilbud om å flytte til Tanger*, en by i Marokko, ved innløpet til Gibraltarstredet, der pappa Sven Lundberg ble tilbudt jobb. De flyttet til Tanger i februar 1948 og møtte der Dr. Luis Gurruchanga for første gang, som introduserte seg som lege, og sa han opprinnelig var fra San Sebastián i Baskerland, og direktør for Chipiona Maritime Sanatorium, Santa Clara. Det svenske paret Lundberg hadde ingen aning om at bak identiteten til den populære doktoren, skjulte det seg nazistisk doktor som var tilstede på 

Irmgard og Sven Lundberg med lille Alfred Sven Karl (Fred) mens de ennå hadde han hos seg.

konsentrasjonsleirene i Dachau, Mathausen og Auschwitz under andre verdenskrig. Han var opprinnelig tysk, men hadde skaffet seg  opp til åtte ulike identiteter. En av dem var Frederich von Freienfels.

På det tidspunktet hadde lille Fred Lundberg allerede gjennomgått flere kirurgiske inngrep fordi han ble født med et ryggproblem og en kronisk lyskebrokk. Den falske legen, overbeviser foreldrene til å la ham ta med seg babyen til Chipiona (Cádiz)  for å opererer ham i mai 1948. Det var siste gang det svenske paret så sønnen sin.

Lille Alfred Sven Karl Lundberg (Fred), hans korte eksistens hos foreldrene, hans påståtte død eller forsvinning er en lang og vond historie, som fortsatt handler om en mors desperate forsøk på å finne sin førstefødte. Fred om han lever, vil i dag være en voksen mann på 73 år.

Irmgard vokste opp i Tyskland under andre 

verdenskrig. Etter krigen traff hun sin tilkomne mann gjennom felles venner i Tyskland. Han arbeidet for Redd Barna på den tiden. De forelsket seg og giftet seg i 1946. Etter et kort opphold i Sverige dro de til Afrika, der mannen jobbet tre år i det spanske protektoratet av Marokko og deretter ti år lenger sør i den franske delen av Marokko, før de flyttet tilbake til Lidingø og Sverige i 1960. I dag har er hun enke siden mange år tilbake.

Journalisten Wayne Jamison, som skriver en bok om Doktor Gurruchanga, støtter saken til Irmgard Lundberg. Han beskriver Gurruchanga som en mann med en nazistisk fortid, hvilket førte til at han tok tilflukt i Spania der han jobbet som lege. I tillegg bedrev han lyssky virksomhet for egen vinning, derav navnet Pirat-doktoren. I den forbindelse reiste han ofte over til Marokko og Tanger, der han ble kjent med lille Freds foreldre.

Legen anbefalte familien Lundberg en serie medisinske behandlinger i Chipiona, og de ble til slutt enige om at legen skulle ta med seg lille Fred dit hvor han drev et sanatorium, med et løfte om å returnere med barnet i løpet av to uker.  Men den lille gutten kom aldri tilbake. Det tok Dr. Gurruchaga flere måneder å kommunisere det påståtte dødsfallet til foreldrene, og videreføre bilder han selv hadde tatt av barnets døde kropp.  –“Det var ikke mitt barn”, sier moren, som beskylder legen for å ha lurt dem med falske medisinske rapporter og dødsattester.

En la playa del sanatorio de Santa Clara 1903
Santa Clara var det første maritime sanatoriet i Spania. Det ble bygget i 1872 i Playa de Regla i Chipiona (Cádiz), under ledelse av Doktor Tolosa Latour og Fader Lerchundi, for å huse barn med skjelett sykdommer. Dette maleriet henger på Prado Museet i Madrid.

Den lille gutten kommer til sanatoriet Santa Clara i Chipiona (Cádiz). Det vet man fordi Liana Romero, datteren til Larissa Swirski, dobbeltagenten til nazistene og de allierte, hun som ble kjent under navnet “The Queen of Hearts”, husker ham som et bedårende barn. Liana Romero som i dag er 87 år gammel, var dengang en 15 år gammel tenåring som kjente godt til den falske legens tyske fortid.  –“En dag var doktor Gurruchaga hjemme hos oss og drakk kaffe, da han mottok en telefonbeskjed om at gutten hadde klatret ned til stranden, og at han følte seg dårlig. Den samme ettermiddagen forsvant guttens pleierske for alltid, forteller Romero.

Han som også var kjent som Pirat-doktoren på grunn av sine smuglervevinger mellom Tanger og spanske fastlandet, noe ha til og med ble fengslet for, begynte å gi foreldrene langdragene forklaringer. Slik fortsatte det helt til desember 1948 da han erkjenner at barnet har dødd i heteslag under juni måned,

altså et halvt år tidligere. Gutten skal angivelig være begravet på Chipiona-kirkegården. Det var bare en av versjonene doktoren gav. Selv signerte han en dødsattest med et brevhode fra Colegio de Médicos de Madrid (der det viser seg at han ikke var medlem), der det står at gutten døde “på grunn av en perifer kollaps”. For å bekrefte sin versjon viste han til slutt foreldrene bildet av et barnelik, men de nektet altså for at det var deres sønn.

Deretter begynte en kamp med Interpol, den svenske ambassaden og utenriksdepartementet. Men det førte ikke til noen ting. Det skal ha blitt forelagt en obduksjonsrapport i 1949, der det konkluderes med at dødsfallet var naturlig. Dette gjenspeiles i en kommunikasjon fra Sveriges konsulat i Cádiz den 21.mars 1961, som også konkluderer med at Dr. Gurruchaga  har etterlatt en ufullstendig og misvisende informasjon om barnets død, hvilket ikke forundrer noen med tanke på hans oppførsel.

Og med dette ble etterforskningen lagt ned. Ingenting mer skjedde før Liana Romero i 2011 publiserte en artikkel i avisen Diario de Cádiz, der hun avslører den sanne identiteten til den antatte baskiske legen. Denne artikkelen kommer svenske Irmgard Lundbergs til kjennedom. Hun er nå bosatt i Sverige. Etter å ha oppdaget doktorens nazistiske fortid bestemmer hun seg for igjen å gjøre et forsøk på å finne ut hva som skjedde med en lille gutten hennes.

Liana Romero er det eneste tidsvitne så langt i denne tragiske saken. Journalisten Jamison som lenge har jobbet med boken om Pirat-legen sier at det er mange motsetninger. I dødsattesten blir navnet forandret og det står blant annet at “foreldre ukjent”. Her er helt klart flere spørsmål enn svar, og man ønsker med dette å finne folk som kan vite noe. Jamison sier han er klar over at man jobber mot klokka, siden det har gått så mange år. Likevel handler det om en mors desperate “rop om hjelp”, noe som motiverer til å finne et svar.

For å underlette har familien aktivert en Twitter-konto (@BuscandoFred) og en e-post adresse ([email protected]). I tillegg har man bedt om hjelp fra foreningen SOS Bebès Robado Jerez de la Frontera, som aktivt jobber med over 200 saker der barn er frastjålet sine foreldre.

Sanatoriet Santa Clara i Chipiona i Cádiz

HISTORIEN OM NAZI-LEGEN

Historien om Friederich von Freienfels – en av hans åtte identiteter – er innhyllet i tåke. Journalisten Wayne Jamison har i lang tid jobbet med å lete i den påståtte legens fortid, og hevder  å ha bevis for at han deltok aktivt i utryddelseslerirene til Hitlers nazister. Det største beviset så langt er et bilde av en ung Freienfels dekorert med jernkorset hengende rundt nakken. Det finnes også bilder av ham i Chipiona der han gikk under navnet Luis Gurruchaga. For de nærmeste endte han opp med å tilstå sitt engasjement i nazistenes dødsleirer, i følge Liana Romero.

Kallenavnet “Pirat-doktoren” fikk han fordi han bedrev smugling på høyt nivå. Etter at Gurruchaga drar fra Chipiona, flykter han til Argentina og havner deretter i Madrid hvor Romero tilfeldig møtte ham igjen. Da var han allerede gift med Carmen Fernàndez de Quesada. Den siste ledetråden om hans liv er en dødsannonse i den spanske avisen ABC der han som Friedirich von Freienfels avgikk ved døden den 3. November 1971, 57 år gammel.

Friedrich von Freienfels

Larissa Swirski

-The Queen of Hearts

     -“Jeg er dronningen av hjerter, hvem er du”?, slik skal hun ha presentert seg, Larissa Swirski. Gjerne sittende på kontorpulten med kryssede ben, mens hun justerte kanten på kjolen slik at den avslørte det meste og tente en sigarett.

Det sies at hun var kvinnen som inspirerte Ian Fleming, mannen hun traff personlig og også jobbet med. Han foreviget henne i sin første roman “Casinao Royale” gjennom å gi henne personligheten Vesper Lind, James Bonds store kjærlighet.

Hun jobbet som dobbeltagent, for nazistene og for de allierte under andre verdenskrig, i Spy Row, som M15 kalte rammeverket for spionasje og kontraspionasje i Gibraltar. Larissa Swirski var russisk og hun var spion, men hun var aldri en russisk spion. Hun ble født i Odessa, dagens Ukraina, i 1910. Familien hennes tilhørte boyarda-adelen, relatert til Romanovene og tsaren Nicholas II.  Hun var bare 7 år da revolusjonen brøt ut. Hun ble vitne til hvordan bolsjevikene myrdet familien hennes og tok fra henne alt. Men lille Larissa klarte å stikke av med søsteren og besteforeldrene. På Jalta ble de evakuert på et krigsskip, og sendt av fetteren til tsaren Nicholas II, Kong George V av England  for å redde restene av den russiske adelen. Larissa utviklet et hat mot sovjeterne og kommunismen. 

Hun havnet i det overdådige, moderne og uhåndterlige Berlin på 20-tallet, der sårene etter en krig ble slikket, mens en grobunn ble lagt for neste store krig. Larissa Swirski var veldig kreativ og valgte etterhvert fotografering som sitt levebrød. Hun åpnet et studio i Paris da hun flyttet dit med sin søster og bestemor. Hennes glamorøse væremåte gjorde at hun fikk skildre figurer som Rudolf Valentino og Josephine Baker, samtidig som hun omgikk Salvador Dalí og Coco Chanel som ønsket henne som russisk tolk i sin butikk på Rue Cambon.

Larissa Swirski, dobbeltagent

Larissa tilbrakte somrene i Cannes, i Villa Menival, en staselig bygning som fremdeles står. Og der, på en fest traff hun Manuel Romero Hume fra Sevilla. Han var en velstående militær. De møtte klokken seks på ettermiddagen. Fem timer senere fridde han. De var på en bryllupsreise som varte i 50 år, forteller hennes datter som ble født ett år senere.

Det var 1941, under et besøk i Tanger, når tyske “secret service” tar kontakt med den intelligente, sofistikerte og språkkyndige Larissa. Det var Johann Rudolf Recke, ansvarlig for tysk spionasje og kontraspionasje i Marokko og Gibraltar som tok kontakt. Larissa begynte som spion i Ceuta, der hennes mann var destinert, og hvor hun hadde tilgang til sosieteten.

Kort tid etter bytter Manuel destinasjon. På den andre siden av sundet, i Ayudantía de Marina de Puente Mayorga, i San Roque 

bor familien i et staselig hus med tilgang til stranden og utsikt over Ceuta og al Peñón. Nærheten til Gibraltar og Tanger, i et angivelig nøytralt land som Spania, gjør stedet til et verdenssenter for spionasje. Der var hun også alltid beskyttet av Franco-regimet.

Men etterhvert går det opp for Larissa (ved hjelp av sin søster) hva som er nazismens sanne ansikt. Angrepet på Vintervelodromen (Rafle du Vel’ d’Hiv)  i Paris, deportasjonen av jøder til Drancy. Og også massakrene i Babi Yor og Odessa, hvor hun ble født… På den tiden bestemte hun seg for å slutte å jobbe for Nazi-Tyskland. Samme dag forlot hun sitt hjem og gikk over til Gibraltar for å tilby sine spionasje tjenester til britene. Som dobbeltagent var hun verdt sin vekt i gull. Det var den samme dagen som hun møtte han som skulle bli henne sjef, David Scherr, og hun ble “Queen of Hearts” for M15.

David Scherr var også Ian Flemings overordnede. Ian var en ung løytnant fra den engelske marinene stasjonert i Gibraltar siden 1941 for å starte Golden Eye-operasjonen.

I Puente Mayorga var familiens hus mot sjøen et arnested. “Tyskere, italienere, spanjoler og engelskmenn kom”, minnes datteren Liana. Deriblant Ian Fleming, som skulle bli forfatteren av spionsagaen med James Bond i hovedrollen.

Ian Fleming lot seg inspirere av Larissa

Etter andre verdenskrig ble Manuel Romero kontaktet av kjente personer i den spanske regjeringen, som rådet ham til å forlate sin kone, da hennes aktivitet kunne skade ham om den ble kjent. Larissa og Manuel valgte kjærligheten, men hun sluttet med sin lysskye virksomhet. De lengtet etter Puente Mayorga og endte opp med å kjøpe et hus vendt mot sjøen i Chipiona. Der levde Larissa anonymt. Det var der hun døde 13. Mai 1977, og tok med seg mange hemmeligheter inn i døden fra et spennende liv.

Kilde: En bok av Wayne Jamison

Provinsen Cádiz var åstedet for en av de viktigste kampene under 2.verdenskrig. Den strategiske situasjonen, med Gibraltar og sundet mellom Spania og Afrika, gjorde at det ble et rede for spioner og sabotører fra opptil syv forskjellige land. Provinsen klarte seg gjennom en dødskamp med intriger, bestikkelser, rykter, informasjon og hemmelige operasjoner som våpen. Til og med Hitler erkjente at å ikke invadere dette området, antagelig kostet ham krigen seier. Alt dette gjør at det finnes utallige historier å fortelle fra provinsen Cádiz, mange av dem har en enestående karakter. Her får du møte Doctor Pirata, The Queen of Heart, Rosalinda Fox, nazisten Cartujano, den svarte prinsen, den autentiske 007, diplomater, selvmordsabotører, Hotel Reina Cristina og dets hemmelige, underjordiske ganger, klokkene i Graf Spee, Hitlers pansrede bil, Villa Carmela, menneskelige torpedoer…..historier om hat og hevn. Mange små biter, et spill som kunne ha forandret hele historien.