På den vakreste av Kanariøyene finner vi Aline Rangøy Brunvoll, ei 26 år gammel Mossejente som alltid har latt seg fascinere av verdensrommet. Nå har hun landet på La Palma for å forske på solens struktur, dynamikk og fysiske prosesser.
– Da vi begynte å lære mer om verdensrommet i naturfagtimene, gav det mersmak, forteller hun entusiastisk til Dag & Natt.
Som barn var Aline veldig glad i fantasifulle historier og leste med stor fornøyelse tegneserier som Donald Duck & co! Hun elsket tanken på å oppdage noe nytt og spennende som ingen visste om ennå. Den driven mener hun selv at nok ligger til grunn for at hun nå jobber med grunnforskning. Selv om hun aldri hadde en tydelig drøm om hva hun ville bli som voksen, innså hun sakte, men sikkert at hun hadde lyst til å forske. Ved hjelp av gode lærere i naturfag, matematikk og fysikk ble lysten ytterligere styrket. Interessen ble forsterket jo lenger opp i trinnene hun kom, ikke minst i fysikk timene på videregående.
På toppen av øya La Palma finner du Roque de los Muchachos-observatoriet (ORM), i utkanten av Caldera de Taburiente nasjonalpark. Den ligger på en høyde av 2396 moh. i kommunen Garafia, og er et av de mest komplette teleskop observatorier i verden.
– Før vi søkte på videregående tok klassen min en «jobb-quiz» for å finne ut av hva slags jobb vi passet til. Og jeg husker at jeg fikk noe sånt som 50 % kunstner, 50 % forsker; m.a.o. et litt forvirrende svar som reflekteres godt i valgene jeg tok! Jeg valgte til slutt å prøve ut kunstlinja, og storkoste meg der før jeg innså for fullt at jeg ville studere astronomi og måtte bytte linje. Til slutt var jeg så nysgjerrig at jeg tenkte: «Hvis jeg velger noe annet, kommer jeg alltid til å lure på hva jeg ville lært hvis jeg studerte astronomi», og hva jeg ville gått glipp av!
Aline søkte derfor, og kom innpå Universitetet i Oslo (UiO), der hun tok en Bachelor i fysikk og astronomi. Men hun stoppet ikke der, og gikk like godt i gang med en master i astronomi.
– Det var da jeg oppdaget hvor gøy jeg synes det er med solfysikk og astronomiske observasjoner, og fortsatte videre med en Ph.d. i solfysikk ved Rosseland Centre for Solar Physics (RoCS) på UiO.
Oppveksten på Jeløya i Moss
Aline vokste opp på Jeløya i Moss med mamma Ann-Kristin som er prest, og pappa Arne som er bassist, samt storesøster Sofie som er fire år eldre enn Aline, og som hun fremdeles tyr til for å få hjelp til å forstå stort og smått, forteller hun.
– Jeg har ingen astronomer i nær familie, men en fadder som er realfagslærer på videregående og som entusiastisk har introdusert meg for realfag og stjernekikking i løpet av oppveksten. Jeg husker spesielt godt at han tok meg med for å se «planetparaden» (altså når mange av planetene er synlige ved siden av hverandre på himmelen samtidig) fra det lille observatoriet på taket av Kirkeparken VGs da jeg var tenåring.
– Det første året gikk jeg faktisk på kunstlinja på Kirkeparken VGs! Men så måtte jeg bytte til studiespesialiserende mitt andre år for å få plass til alle realfagene jeg ville ha. Der hadde jeg strålende lærere i fysikk og matte, og spesielt ble jeg inspirert av fysikklæreren min Ørnulf som selv har tatt en Ph.d. i heliofysikk på ITA!
– På fritiden liker jeg å drive med kreative ting som tegning og musikk. Spesielt liker jeg å synge i kor og spille piano. I tillegg liker jeg selvsagt å drømme meg bort i sci-fi-bøker – og så hender det jeg plukker opp et gammelt Donald-blad fremdeles, forteller hun lattermildt.
Solfysikk er kult
Solfysikk er et fagfelt innen astrofysikk som studerer solen, dens struktur, dynamikk og fysiske prosesser. Dette inkluderer å undersøke solens indre, atmosfære, magnetfelt og hvordan disse påvirker solens konstante aktivitet.
– PhD-en min handler om «nanoflares» på sola. De er eksplosjoner som er så svake og små at det er veldig vanskelig å se dem selv i svært høyoppløste solobservasjoner. Mitt mål er å finne ut hvordan vi kan identifisere dem i data fra det svenske solteleskopet (SST) på øya La Palma. Da kan vi også lære noe om hvor ofte nanoflares oppstår, hvor mye energi de slipper ut, og hvor mye de bidrar til å varme opp solas ytre atmosfære (som er et relevant spørsmål i solforskning).
«- Det jeg synes er aller gøyest med Ph.d.-en min er å studere bildene vi tar av sola. Jeg digger solobservasjoner, og blir ofte litt hypnotisert når jeg sitter og ser på de vakre, dynamiske dataene vi får ut av SST. Å kjenne til fysikken bak det jeg ser på gir også en ekstra dimensjon til opplevelsen»
Det svenske solteleskopet som ligger på Roque de los Muchachos-observatoriet på øya La Palma, kjent som SST (Swedish 1-m Solar Telescope), er et av verdens fremste teleskoper for observasjon av sola. Teleskopet drives av Institutt for solfysikk ved Stockholms universitet, og er en 1-meters refraktor (linseteleskop) og er kjent for å ta noen av de skarpeste bildene av sola som finnes.
– Jeg bruker SST fordi det er et av de aller beste solteleskopene i verden, og siden jeg leter etter såpass små ting trenger jeg så høy oppløsning som mulig!
Digger solobservasjoner
Solobservasjoner er vitenskapelige studier av solen, vår nærmeste stjerne, ved hjelp av spesialiserte teleskoper, filtre, romsonder og andre instrumenter. Formålet er å forstå solens aktivitet, magnetfelt og prosesser som påvirker jorden.
– Det jeg synes er aller gøyest med Ph.d.-en min er å studere bildene vi tar av sola. Jeg digger solobservasjoner, og blir ofte litt hypnotisert når jeg sitter og ser på de vakre, dynamiske dataene vi får ut av SST. Å kjenne til fysikken bak det jeg ser på gir også en ekstra dimensjon til opplevelsen. Etter hvert har jeg innsett hvor mye av det vi ser i observasjonene som vi fremdeles ikke helt forstår, og det synes jeg er veldig spennende! Og med stadig bedre teleskoper og instrumenter på banen, betyr det at vi kommer til å fortsette å oppdage nye, rare ting i fremtiden også. Alt dette er grunner til at jeg gleder meg over å sitte i kontrollrommet på SST og se allslags eksotiske og ekstreme sol-fenomener i sanntid, selv om det er hardt arbeid og lange dager.
En doktorgrad på Kanariøyene
Ph.d. (doktorgrad) er den høyeste akademiske graden ved universiteter og høyskoler i Norge. Det er et organisert forskerutdannings-program som normalt varer i tre år, og som kvalifiserer for forskerstillinger og ledende arbeid.
Hvordan kom det seg at du fikk komme til La Palma?
– Da jeg begynte på masteren min i astronomi valgte jeg et prosjekt som handlet om observasjoner av sola. På RoCS har vi 42 observasjonsdager i året som vi gjerne fordeler i tre bolker. SST er et av stadig færre teleskoper som ikke drives i «service mode»; dvs at vi vanligvis reiser ned i grupper på 2–3 stk og samler våre egne data med teleskopet selv. Det innebærer hands-on arbeid med å drifte teleskopet, kalibrere instrumentene, observere og sende dataene hjem til Oslo. Dette er en spesiell og lærerik mulighet som vi setter pris på!
– Som masterstudent fikk jeg mulighet til å delta på en observasjonskampanje i og med at prosjektet mitt innebar å bruke data fra SST. Det var veldig gøy å se hvordan observasjonene ble gjennomført i sanntid! Nå som jeg tar en Ph.d. som også handler om solobservasjoner, er jeg av og til med på kampanjene og observerer. Totalt har jeg vært med fire ganger, og det er like gøy å se de fantastiske live-bildene av sola hver gang!
Du forteller om lange dager, har du hatt mulighet til å utforske øya privat?
– Det stemmer, det er lange dager når forholdene (det vi kaller «seeing») er bra. Selv om La Palma er en av de aller beste stedene i verden for astronomiske observasjoner, er det fortsatt mange dager hvor forholdene ikke er optimale.
– Når vi først har en veldig god dag, samler vi data fra morgen til kveld, og sliter av og til med å finne tid til å gjøre de nødvendige kalibreringene (og å spise lunsj). Det er først når det er virkelig dårlig vær at vi får kommet oss ut av kontrollrommet i kjelleren for å se oss omkring. Da tar vi gjerne en kjøretur ned til havnivået for å fylle opp lageret av matvarer, og av og til utforsker vi strender, utkikkspunkter, skoger og restauranter.
– Selv om jeg har vært her på La Palma fire ganger, har jeg altså ikke fått utforsket øya så mye! Men jeg har fått sett vulkanen på nært hold (og jeg rakk å se den mens den fremdeles sendte ut litt røyk!), gått små turer på fjellet til Los Andenes og Roque de los Muchachos, fått omvisninger på de fleste teleskopene på observatoriet, prøvd ut noen strender og sett Cueva de Las Palomas (Las Manchas, La Palma).
Dette er en imponerende vulkansk tunnel som ble dannet ved utbruddet av vulkanen San Juan i 1949. Det er en tunnel på over 500 meter, som kan besøkes gjennom guidede grottevandringsturer.
– Jeg har vært på øst- og vestsiden av øya, men aldri i nord eller sør. Jeg har spesielt en drøm om å gå tur inne i Caldera de Taburiente, øyas spektakulære, 10 km brede erosjonskrater som ligger i et vernet naturreservat! Den ser fin ut fra toppen, men jeg er veldig nysgjerrig på hvordan den ser ut fra bakkenivå, forteller Aline som gleder seg til å tilbringe mer tid på La Palma.
Det svenske 1-meter solteleskopet (SST) ble tatt i bruk med full teleskopåpning i mai 2002, etter å ha «sett dagens lys» for første gang lørdag 2. mars 2002. Allerede den andre dagen leverte det diffraksjonsbegrensede bilder, dvs. bilder med en oppløsning som tilsvarer den teoretiske oppløsningen for et teleskop av denne størrelsen. Dette gjør det mulig for forskerne å observere og fotografere mye mindre detaljer på solens overflate enn det som tidligere har vært mulig.
SST vil bli brukt til å undersøke solens magnetfelt og dynamikken i den øvre solatmosfæren. Det vil også øke kunnskapen om hvordan stjernenes spektra dannes.
Tårn med sideutsikt av linsen Teleskopets linse har en diameter på nesten en meter, noe som gjør det til det største solteleskopet i Europa og det nest største i verden etter McMath-Pierce-teleskopet i Arizona, USA. Det nye teleskopet er plassert på det beste stedet for solteleskop som er kjent i verden, og forventes å kunne registrere detaljer på bare 70 km på solens overflate. For å kunne se så små detaljer er teleskopet utstyrt med et såkalt adaptivt speil, som 1000 ganger i sekundet korrigerer for uskarpheten som skyldes jordens atmosfære. SST er det første solteleskopet som er designet med slik teknologi i tankene.
Driften av teleskopet ledes av Det kongelige vitenskapsakademiets institutt for solfysikk, men det er plassert ved Observatorio del Roque de los Muchachos, Instituto de Astrofísica de Canarias, på øya La Palma på Kanariøyene. Teleskopet erstatter et tidligere teleskop med en 50 cm linse, som har vært et verdensledende instrument for solforskning i over ti år.
