Nylig gikk den 92-årige Charles “Chuck” Feeney ut av tiden. Han var den beskjedne og gavmilde mangemillionæren som skapte sin formue gjennom Tax-free butikker. Feeney grunnla den store kjeden for luksusvarer “Duty Free Shoppers”, og er med det mannen bak den moderne tax-free handelen.
Chuck Feeney arvet ikke en stor formue. Han tjente sine millioner takket være hardt arbeid. Chuck ble født den 23. april 1931 i New Jersey. Han ble født inn i en fattig irsk familie, som nylig hadde ankommet Amerika. Moren var sykepleier, og faren var forsikringsselger. Feeney ble født midt i den store depresjonen i USA. Alt var knapt, og foreldrene hans hadde til tider problemer med å forsørge barna sine. Feeney fikk sin første jobb i en alder av 10 år. Han gikk fra dør til dør og solgte julekort.
Senere vervet han seg i Luftforsvaret og deltok i Koreakrigen. Etter krigen fikk han et statlig stipend for veteraner, så han kunne studere ved Cornell University i New York. Der tok han sin bachelorgrad i Hotelladministrasjon, og var den første i sin familie som gikk ut av college.
Chuck Feeney var en mann som levde etter sin overbevisning. En utrolig velstående mann på alle måter, men som alltid levde et enkelt liv, og gitt bort det meste han har. Chuck Feeney startet selskapet Duty-Free Shoppers (DFS) sammen med Robert Miller i 1960. De var pionerer for det tollfrie salgskonseptet og fikk sin start med å selge varer til amerikanske tropper stasjonert i andre land. Virksomheten deres begynte å vokse og ble raskt en meget vellykket bedrift. Etter bare noen få år var Chuck Feeney tollfrie virksomhet en av de mest suksessrike i verden, og han ble raskt millionær.
Feeney var eksotisk personlighet bare fordi han levde et veldig strengt liv. Han spiste ikke på dyre restauranter og fløy alltid på økonomiklasse. Klokken hans kostet 15 dollar, og ingen så ham noen gang på store arrangementer. Da han hadde samlet en stor formue, bestemte han seg for at det var mer enn det han og familien trengte. Dermed opprettet han i hemmelighet en stiftelse kalt The Atlantic Philanthropies og begynte å gi bort pengene sine. Chuck Feeney planla å gjøre alt dette filantropiske arbeidet i det skjulte. Imidlertid var det noen verdi papirer i 1997, som avslørte alt som hadde skjedd med formuen hans. Man har oppd,aget at noen av Feeneys penger gikk til å forbedre helsesystemene på Cuba og Vietnam, og bidro til fredsinnsats i Irland, og til å finansiere programmer i Sør-Afrika.
Når folk spør ham hvorfor han gjorde det han gjorde, sier han at han føler seg glad for å vite at verden er et bedre sted på grunn av det han har gjort. Han hadde ikke en bestemt plan i tankene da han ga bort donasjonene sine, han ville bare gjøre andre lykkelige. Feeney sa også at han er fornøyd med hvem han er og hva han har oppnådd. Det er nok for ham.
Hans ønske var å få dø fattig og lykkelig, og slik ble det. Han har gitt bort mer enn åtte millioner dollar til velgjørenhet. For godt over 40 år siden fikk han ideen til “Giving While Living”, der visjonen er at du bruker din formue på velgjørenhet, mens du er i live, istedenfor å opprette et fond som en del av ditt testamente. Feeneys egen formulering av ideen var; – siden du ikke kan ta med deg pengene når du dør, så er det bedre å gi dem bort mens du lever og har kontroll på hvem som får dem, og ikke minst se resultatene med dine egne øyne. Siden den gang har han donert millioner av dollar til velgjørenhet, universiteter, forskning, fattigdom og fonder. Og alle donasjonene har vært anonyme. Han ville ikke ha noe blest om sin giverglede.
Per i dag er Chuck Feeney den amerikanske statsborgeren som proporsjonalt har donert mest penger enn noen annen person i landets historie. I følge noen estimater har han gitt bort mer enn åtte milliarder dollar. Andre mennesker har donert større mengder penger, men de holder alltid den største delen av formuen for seg selv. Feeney er en avviker her. Han har i utgangspunktet gitt bort alt han har. Han beholdt to millioner dollar, noe han mente var nok for ham og hans familie til å leve resten av livet. De siste årene av sitt liv leide han leiligheten han bodde i.
