Født og oppvokst i Oslo, men nå bosatt i Arguineguín på Gran Canaria siden sommeren 2009 sammen med sin kone multikunstneren Tara Djume. Her har han tid og anledning til å dyrke sin interesse for fotografering/skriblerier parallelt med å utforske Gran Canarias historie og nåtid så fort anledning  byr seg. Hans pensjonisttilværelse gir rom for det.

knyttet til marine fritidsaktiviteter. For ca 20 år siden ble det igangsatt et stort prosjekt, som endret hele områdets opprinnelige utseende, men derigjennom også fra kun å være et paradis for esler, nå har blitt et flott rekreasjonsområde for alle som er glad i soling og bading, utøve seilsporter som kiting og windsurfing, eller utforske nærmere korallrevene og livet i havet iført dykkerutstyr. Prosjektet innebar at stranden ble utvidet med 500m nordover og således er blitt en naturlig forlengelse av selve landsbyen. I flukt med sandstranden ligger Avenida Maritima hvor det er mulig å leie utstyr for ulike aktiviteter, eller få seg noe å drikke og spise på Terraza Club Nautico.

I nord ender stranden i en vulkansk steinformasjon skapt av naturen selv, El Roque eller Utigrande som den også kalles, mens i sør ender den i Barranco de los Aromeros. Prosjektet med moderniseringen av stranden innebar byggingen av en nedsenket, kunstig dam på nordsiden og en annen i den sørlige. Stranden en egentlig en del av og en naturlig forlengelse av Gando bukten og strekker seg så langt som til 200m før munningen av Barranco de Guayadeque, som er et viktig historisk område fra Aboriginer tiden.

Gando er for øvrig også det tidligere navnet på flyplassen, som nå heter Las Palmas Airport, og befinner seg like i nærheten. Fra toppen av La Montaña del Burrero, som ”rager” hele 51m over havets overflate har du en ypperlig utkikspost for å studere flyene nærmere i det de lander eller tar av fra rullebanene.

Spor etter bosettinger fra Aboriginerne kan man også studere nærmere i enden av strandens nordside. Ved hjelp av Carbon 14 metoden er disse datert til perioden mellom 5.te og 12.te århundre e.Kr. Et lite inngjerdet område med rester fra en landbasert bosetting befinner seg på høyden rett ovenfor stranden. I tillegg finnes det flere grotteboliger med direkte tilgang fra strandområdet hvor noen av disse fortsatt er i bruk. Riktig nok ikke lenger som boliger, men for oppbevaring av redskaper og annet utstyr for de få fiskerne som fortsatt har dette som sitt levebrød.

Som de fleste landsbyene langs kysten har også El Burrero århundrelange tradisjoner knyttet til fiske. I dag er det imidlertid kun to fiskere igjen, som holder denne ved like og følger i sin pensjonerte fars fotspor. De sørger også for at restauranten på Avenida Maritima daglig forsynes med fersk fisk som er fanget rett utenfor dens egen ”stuedør”, og som du altså kan bestille som ”Menu del Dia”, dagens meny.

Et av fiskernes fangststeder er ved et gammelt skipsvrak og noen av de større artene de høster fra havet ender altså i løpet av samme dag opp som svært kortreist mat hos Carlos.

I 1962 fant en amatørdykker rester av det første skipet som ble gjenstand for historiske undersøkelser på Kanariøyene. Da han fjernet litt av sanden på havets bunn oppdaget han 3 jernkanoner. De lå ca 10 m fra land ved klippeformasjonen El Roque og ikke dypere enn 3-5m ved lavvann.

Senere utgravinger avdekket totalt 15 stykker samt noen kanonkuler med vekt på 40kg hver og en del andre ting i tillegg til rester fra selve vraket da. Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene tilhører disse funnene Fundación Sánchez Araña og befinner seg trolig på Museo Castillo de la Fortaleza  i kommunen Santa Lucía de Tirajana. De har en interessant samling med etnografisk løsøre knyttet til ulike sider ved den kanariske kulturen.

Selve landsbyen har også sitt å by på. For de som er interessert i moderne gatekunst, såkalt Street Art, vil stedet lett kunne oppleves som et gedigent utendørs galleri. Tidlig på 2000-tallet ble det nemlig arrangert en biennal (altså hvert andre år) hvor det ble invitert internasjonalt kjente gatekunstnere sammen med lokale kunstnere fra øya, og hvor de fikk boltre seg fritt på husvegger som var egnet for det formålet. Dette ble det dessverre slutt på noen år tilbake, uvisst av hvilken grunn, men det er fortsatt mulig å glede seg over et 30-tall av de fantastiske arbeidene som fortsatt ikke er malt over, eller tidens tann ikke har rukket å bleke til det ugjenkjennelige.

Det er ikke overflod av steder man kan slå seg ned i selve gamlebyen, men vi har funnet ett par steder som befinner seg et steinkast opp i gata for havnen eller piren som ligger i enden av strandpromenadens sørside. Her har man også utsikt mot havet gjennom to søylerader, som kan ligne på imitasjoner av egyptiske obelisker, men ikke har noen annen funksjon enn å sørge for belysning når kveldsmørket senker seg. Men også her er det anledning til å ta seg et bad i havet eller ta med fiskestangen for å teste fiskelykken.

Vi har til gode å se ett esel i landsbyen, men det er altså nok av andre gode grunner til likevel å avlegge El Burrero et besøk.

Veibeskrivelse.

Kommer man fra nord via motorveien GC-1 tar man av ved første avkjøring etter flyplassen og følger veien rett fram. Ved andre rundkjøring følger man skiltet til Playa El Burrero. Fra sør via GC-1 tar man av ved siste avkjøring før flyplassen som er merker Las Puntillas. Fortsett rundt rundkjøringen i retningen sørover igjen, ditto ved den neste og forsett deretter rett fram til neste rundkjøring og følg deretter skiltingen til Playa El Burrero..

Terraza Club Nautico

Drives av Carlos, en trivelig og snakkesalig kar, som i tillegg til å være et levende leksikon for El Burreros historie, også kan brukes til å trene litt på spansken din, eller om ikke det er mulig, kan du slå over til engelsk, som han også behersker i tillegg til litt svensk.

Baren har han og hans kompanjong selv laget med materialer fra en gammel trebåt forlatt på stranden og som tidens tann hadde satt ut av spill. For å sitere Carlos: ”Når du ikke har nok penger må du være oppfinnsom”. Så ut av dette vraket, en topplate innkjøpt fra Leroy & Merlin, noen strøk med maling og lakk, skaper de en funksjonell og særegen bar som passer perfekt inn i det maritime miljøet de befinner seg i.

Baren flytter de forøvrig utendørs i helgene for da fylles lokalet av musikkhungrige gjester som kan kose seg med levende musikk i tillegg til god mat og drikke. Strandpromenaden utenfor er også stor nok for de som får dansefot og vil ta seg en svingom.

Baren flytter de forøvrig utendørs i helgene for da fylles lokalet av musikkhungrige gjester som kan kose seg med levende musikk i tillegg til god mat og drikke. Strandpromenaden utenfor er også stor nok for de som får dansefot og vil ta seg en svingom.