Skaperen er Ana Paula Bertolucci, Chandons eneste kvinnelige vinmaker i Argentina. Det hele startet ved foten av Andesfjellene, i 1600 meters høyde, i et tørt område preget av klimaendringer.
-“Selv om det kanskje ikke ser slik ut, er alt dette en ørken”, sier Ana Paula Bertolucci (Mendoza, Argentina, 32), vinmaker hos maison Chandon, og peker på den omkringliggende vinmarken. Foran henne ligger Cepas del Plata, en frukthage med vinstokker som vokser ved foten av de majestetiske Andesfjellene. Terroiret ligger i byen El Peral i den argentinske provinsen Mendoza, mer enn 1000 kilometer fra Buenos Aires, i en halvørken ikke langt fra Aconcagua, den høyeste toppen i Amerika og den høyeste på planeten etter Himalaya. Terrenget, som er steinete og tørt, strekker seg over 108 hektar på mer enn 1600 meters høyde, noe som er gunstig for druenes friskhet, modenhet og syre. Fra klippene vokser det opp klaser med chardonnay- og pinot noir-druer som brukes til å lage musserende vin av høy kvalitet.
-“Vi har mer enn 300 soldager i året. Et terroir som dette trenger mer enn 700 millimeter vann i året [700 liter per kvadratmeter], men her regner det mindre enn 300 millimeter. Vann er gull verdt, og vi tar vare på det som sådan.
Det gjelder i enda større grad nå, med tanke på det som skjer her”, legger Bertolucci til, som er en av de syv kvinnelige vinmakerne som jobber på Chandons vingårder rundt om i verden.
Det som skjer i Mendoza-provinsen er ikke noe annet enn klimaendringer og en forlengelse av La Niña, et naturfenomen som den siste sommeren har ført til omfattende tørke og ekstrem varme i regionen og i hele Argentina. Ifølge den nasjonale meteorologiske tjenesten har det vært den varmeste og tørreste sommeren siden 1961, med rekordtemperaturer og 30 prosent mindre nedbør enn normalt. Sommersesongen, som nettopp er over i det søramerikanske landet, har vært katastrofal for den argentinske landsbygda. Sentralregjeringen har erklært unntakstilstand og landbrukskatastrofe i Mendoza.
Situasjonen er spesielt skadelig for vinbransjen i Mendoza, som står for 70 % av drueproduksjonen og 78 % av vinproduksjonen i Argentina. Chandon, Moët & Chandons lillesøster som produserer musserende viner utenfor Frankrike, er en av de 600 vingårdene i regionen.
Til sammen produserer de rundt 10 millioner hektoliter vin i året og bidrar til at landet forsvarer sin syvendeplass i verdensproduksjonen. Industrien er avhengig av nedbør og smeltevann, som i sommermånedene kommer ned fra Andesfjellene og forsyner elvebassengene med vann. Men her regner og snør det stadig mindre, og temperaturene blir stadig høyere. Dette antas å være den verste årgangen de siste 30 årene. Tross alt reiser vingården Cepas del Plata seg mellom fjellene som en oase i ørkenen.
-“Du kan si at vi har forberedt oss på dette øyeblikket i 30 år. I 1994 importerte Chandon dryppvanningssystemet fra Israel og begynte å utvikle presisjonsvanning. Uten disse teknologiene ville ikke noe av dette ha eksistert”, innrømmer Bertolucci, som er født og oppvokst rundt 60 kilometer herfra.
Klimaendringene tvinger dem til å anlegge vingårder på stadig høyere steder, på jakt etter vann og et klima som gjør at druene kan fortsette å modnes langsomt og beholde sin friskhet. Vannet begrenser utvidelsen av virksomheten. Det er ikke nok til å øke arealet som dyrkes. Så det handler om å få de beste druene på minst mulig plass og med minst mulig vann. Hos Cepas del Plata måles vannforbruket hver uke, og det brukes reservoarer for å sikre at ikke en dråpe går til spille. Slik har de klart å redusere forbruket med opptil 60 % sammenlignet med vanning med kappe. Alt dette er en liten revolusjon i den musserende vinverdenen, der det er en utbredt oppfatning at det kreves mye vanning for å lage en god musserende vin.
Nå imiterer nesten alle vingårdene i Mendoza Chandons måte å jobbe på. Vinhuset, som er en del av den franske luksusgiganten LVMH, har vært nyskapende i Argentina i 60 år. Grev Robert-Jean de Vogüe, president for Moët & Chandon fra 1930 til 1972, brukte to år på å reise verden rundt for å finne et sted å utvide virksomheten med musserende vin utenfor Champagne-regionen i Frankrike. I 1959, mens han kjørte en skranglete blå Citroën 2CV, fant han denne argentinske provinsen, et sted som ga ham de optimale forutsetningene for å lage musserende kvalitetsviner: et kjølig klima, som er avgjørende for druenes langsomme modning og naturlige syre, og mye høyde over havet, som er nøkkelen til en frisk smak. Greven av Vogüe startet med en liten parsell. I dag har Chandon syv vingårder og mer enn 365 hektar med vinstokker i dette området som forsyner det argentinske, amerikanske og europeiske markedet.
Ana Paula Bertolucci er en av vinprodusentens store satsninger på innovasjon. Hun er ikke bare den eneste kvinnelige vinmakeren som jobber for Chandon i Argentina, men også det yngste medlemmet av forsknings- og utviklingsteamet. Prosessen med å bli ansatt i vinhuset var ikke enkel. Det var mer enn seks måneder med intervjuer og evalueringer, en “konkurranse” som hun sammenligner med “Big Brother, men på en stor måte”, der hun konkurrerte med 400 andre kandidater. Hun hadde allerede erfaring fra vingårder i Stellenbosch i Sør-Afrika og Recuero-familiens vingård i Villanueva de Alcardete i Toledo, og det hjalp henne til å bli blant de 12 finalistene. Selv mener hun at hennes energiske, nyskjerrige og kreative personlighet var avgjørende.
Hun holder fortsatt på å akseptere at hun er den første kvinnen i vinmakerteamet. Andre vil komme etter meg, men jeg vil alltid være den første, og det er et stort ansvar. Vinbransjen har alltid vært svært mannsdominert fordi den krever fysisk styrke. Men vi blir mer og mer verdsatt i den følsomme delen, i sammenstillingen og skapelsen av viner, sier hun.
Den første store testen kom så snart hun begynte hos Chandon. Vinhuset ga henne i oppdrag å lage en annerledes musserende vin, et nytt produkt for det unge publikummet. Bertolucci begynte å reise rundt på barene i Mendoza på jakt etter trender. Hun så at vermut og bíter gikk sin seiersgang, og at argentinerne, som elsket bitre smaker som hierba mate og fernet, hadde nå oppdaget Aperol og Campari. Hun brukte fire år på å teste og presentere 64 ulike forslag før hun kom opp med en ny idé i luksusboblenes verden: en spritz. Hun valgte Chandon Brut, Argentinas beste musserende vin, og la til en unik vri, en håndlaget appelsinlikør laget med lokale urter og krydder. Blandingen av en tørr cuvée av husets musserende vin, laget av druene chardonnay, pinot noir og semillon, med appelsinens bitterhet overrasket markedet. Dermed var Chandon Garden Spritz født.
Den fullstendige oppskriften på denne spriten er hemmelig, men skaperen avslører at utgangspunktet for formelen var et barndomsminne. -“Hver søndag spiste vi, som gode argentinere, hjemme hos bestemor Mercedes. Hun lagde alt selv, fra marmeladen til narancello og limoncello. Da jeg var barn, pleide jeg å se på hvordan hun tilberedte likørene og lot dem trekke. Det var det som inspirerte meg”, forklarer hun.
Et enkelt minne har satt fart i Chandon, et merke som har laget bobler i 60 år. “Champagne og musserende vin er ensbetydende med tradisjon. I denne nisjen er bitterhet synonymt med dårlig kvalitet. Så ingen forventet en spritz i den musserende verdenen”, innrømmer hun.
Nå har vinmakeren og teamet hennes to prioriteringer. Den første er å opprettholde håndverket. De bruker 2,5 tonn appelsiner uten rester og plantevernmidler per år, og hver enkelt frukt skrelles for hånd. Alle druene høstes for hånd i 1650 meters høyde, og basisvinene modnes i minst seks måneder før de blandes med appelsinbitteren. I motsetning til andre spritser inneholder Chandon Garden ingen kunstige smaks- eller fargestoffer.
Den andre prioriteringen er bærekraft. De 20 tonnene med avfall (frø, skall og fruktkjøtt) som oppstår under vinproduksjonen, brukes til å gjødsle vinmarkene. For å bevare den lokale floraen blir det anlagt innfødte flekker. Til og med ugresset som vokser mellom radene med vinstokker, blir ikke fjernet. “Yuyos”, som de kalles i Argentina, tiltrekker seg insekter og dyr som bidrar til å bevare terroiret. Det settes også opp redekasser for å bevare fuglene i området: svaler, næsehornsfugler, spurver…
-“Hvis vi ikke gjør det riktig, vil alle disse vinmarkene være borte om noen tiår. Derfor har vi investert i bærekraft i 10 år”, sier Birnie-Scott, Chandons direktør for vingårder, vingårder og ønologi. “Vi gjør det for å sikre kontinuiteten i virksomheten, men også for å beskytte miljøet. Uten miljøet finnes det ikke noe produkt, og omvendt.
Kilde; El Pais
