Den norske skolen på Gran Canaria deltar i forskningsprosjekt
Nysgjerrigper

Nysgjerrigper er Forskningsrådets tilbud til barn og unge, og spesielt for elever og lærere i barneskolen. De ønsker at flere skal vite hva forskning går ut på, og dermed få lyst til å jobbe med forskning. Nysgjerrigper-konkurransen er en forskningskonkurranse for elever i barneskolen. Dag&Natt besøkte den Norske Skolen på Gran Canaria der 5. og 6. trinn har laget et forskningsprosjekt på tempraturen ved ulike strender i området på sørsiden av øya.

Tekst: Sandra og Ingrid

Vi tok også på sanden. Sanden fra Puerto Rico var veldig mjuk å ta på, men sanden fra Tauro var nesten som å ta på saltkorn. Sanden fra Tauro er opprinnelig fra Sahara og Marokko. Den sanden er oransje, mens sanden fra Bystranden er helt svart.

Vi har også intervjuet folk på gatene om hva de trodde var grunnen. Der var det veldig like meninger om det, vi har også hatt i lekse å intervjue venner og familie, hatt foredrag om prosjektet i andre klasser på skolen, forskerdag på skolen der foreldre kom for å se på prosjektet, intervjuet 2 geologer og intervjuet Martin på Anfi. Han fortalte oss bl.a. om hvor sanden på Anfi kommer fra. Han fortalte oss at det er korallsand og at korallsanden er mye kaldere enn vanlig sand. Korallsanden er egentlig bare fiskebæsj, forteller Martin og ler.

Vi lagde en målestasjon oppe på taket. Der målte vi alle beholderne med sand. Mens vi forsket på sandtemperaturene hadde vi en liten mistanke om at de forskjellige temperaturmålerne kanskje målte forskjellig temperatur. Så vi gjorde ett forsøk hvor vi la alle temperaturmålerne i sola for at de skulle få helt like forhold. Da så vi at de målte inntil 5 grader i forskjell. Vi ble litt forskrekket.

Vi trodde at vi måtte starte hele prosjektet på nytt, men det måtte vi jo ikke. 🙂

Heldigvis fant vi ut at hvis vi tok og målte alle beholderne med sand med den samme måler ville vi få riktig temperatur på de. Det tok veldig lang tid. Tilslutt bestemte vi oss for å fjerne de temperaturmålerne som målte veldig feil og bruke alle de som målte ca. likt, slik at det et ikke tok så lang tid. vi en liten mistanke om at de forskjellige temperaturmålerne kanskje målte forskjellig temperatur. Så vi gjorde ett forsøk hvor vi la alle temperaturmålerne i sola for at de skulle få helt like forhold. Da så vi at de målte inntil 5 grader i forskjell. Vi ble litt forskrekket. Vi trodde at vi måtte starte hele prosjektet på nytt, men det måtte vi jo ikke. 🙂 Heldigvis fant vi ut at hvis vi tok og målte alle beholderne med sand med den samme måler ville vi få riktig temperatur på de. Det tok veldig lang tid. Tilslutt bestemte vi oss for å fjerne de temperaturmålerne som målte veldig feil og bruke alle de som målte ca. likt, slik at det et ikke tok så lang tid.

Også 3. og 4. klassetrinn hadde laget et forskningsprosjekt som de ønsket å presentere. Det handlet om planter, og i hvilken grad de oppnåtte trivselsvekst om man pratet til dem. Utgjorde det noen forskjell om man skrøt av plantene, eller regelrett mobbet dem? I tillegg ble det forsket på om planten vokste bedre om den ble sprayet med grønnsåpe-vann, i forhold til insektangrep?

Hypotesene dere var i utgangspunktet;

•De som snakker med planter gjør det fordi de er ensomme

• De fleste som snakker med plater er over 60 år

•Planter som blir snakket med vokser bedre fordi de får en dusj av Co2 fra pusten til menneskene.

•Kjøttetende planter kan beskytte andre planter mot insektsangrep.

•Grønnsåpevann kan beskytte plantene mot insektsangrep.

Etter en stor spørreundersøkelse, studietur til gartneriet i Mogan, samt tett oppfølging og loggføring av innkjøpte planter som ble utsatt for ulike eksprimenter kom de fram til følgende konklusjon:

1. Det er mer utbredt å prate med planter enn det de hadde trodd. Det er flest kvinner som prater med planter. Ensomhet har ingenting med pratingen å gjøre. Derimot kan det se ut som at det er bra for mennesker å prate med planter, fordi de blir gladere selv. Plantesnakkere finns i alle aldere, men de fleste er over 40 år.
2. Å prate med planter virker. Hypotesen om at Co2 fra pusten vår påvirker planten stemmer.
3. Plantene som ble mobbet vokste fint, men bladene krøllet seg litt.
4. Planter som blir sprayet med grønnsåpevann vokser ikke bedre, men klarer eventuelt å holde insektene unna. Vi mener å bevise at planten tåler mer når den er sprayet med grønnsåpevann. De tåler tørke bedre.
5. En kjøttetende plante kan være et bra alternativ mot insektsplager. Drosera er en slik plante som koster 4 euro stk. Du behøver flere i en hage for å bekjeme lusen “cochinillas”. Planten bør sprayes annenhver dag.
   

Forskningen har vært spennende og lærerik, men også vanskelig fordi det er så masse å passe på. Feilkilder kan være lys, bevegelse, størrelse på planten og DNA-et i den enkelte planten, konkluderer ungene på 3. og 4. klassetrinn ved den norske skolen.