Puerto de La Luz
Puerto de La Luz (også kalt havnen i Las Palmas) er en lun havn, strategisk plassert halvveis mellom Europa og to andre kontinenter (Afrika og Amerika), beliggende på Gran Canaria, som er en integrert del av Kanariøyene som ble knyttet til Spania i 1478.
Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]
Havnen i Las Palmas er offisielt regnet som den tredje viktigste av alle spanske havner, naturlig beskyttet av odden La Isleta, som er forbundet med resten av øya ved det smale, lange eidet Guanateme. Havnen kan romme de aller største skipene, og gir sikker forankring i all slags vær.
Sin geografiske beliggenhet i krysset mellom de store handelsveiene til sjøs, slik som Nord-Atlanteren, har knyttet USA og Canada til Europa og Afrika har gjort at Puerto de La Luz har blitt en av de travleste havner innen internasjonal handel og maritim trafikk. Hvis vi tar i betraktning dampskipenes begrensede seilekapasitet tilbake i det 18 århundre, og begynnelsen av de 19 århundre, samt de lett tilgjengelige kullforsynings stasjonene beleilig plassert i midten av de viktigste handelsveiene.
Disse fyllestasjonene ble bygget i den hensikt å gi påfyll av kull til skip, og dermed gi dem muligheten til å bruke sine lasterom til transport av varer isteden for å fylle dem opp med store mengder kull for returen. Rederiene kunne gradvis redusere sine fraktkostnader ved å fylle sine lasterom med jordbruksprodukter av høy kvalitet, slik som bananer, poteter og tomater på deres skip i retur til Europa.
Før byggingen av havnen i Las Palmas, var all kommersiell aktivitet konsentrert rundt San Telmos gamle dokk, en ganske liten stein kai som da fortsatt var uferdig. Den gamle dokken hadde blitt bygget langs en grov strekning av kysten med rådende sterk vind og tung sjø, og dertil høye bølger. Derfor var plasseringen ikke den mest passende for sikring under lasting og lossing.
I følge den anerkjente forfatteren Domingo J. Navarro, mannen bak “Recuerdos de un noventòn” (Minner fra en nittiåring) fra 1895, hevder i sin bok at opprinnelsen til havnens navn kan spores tilbake til de tider da et mystisk lys kom til syne hver kveld i Las Palmas; “For mange år siden brukte det å komme ut et mystisk lys fra borgen som ligger på toppen av Guanarteme hver eneste kveld. Det kom nesten på en halv manns høyde, og flyttet seg til det nådde Santa Catalina slottet. Deretter dro det over kysten og stoppet noen sekunder på Vår Jomfrus Kirke. Kort tid etter ville det løpe langs La Isletas smale vegg av sand, og nå den ytterste delen av revet og forsvinne i havet. Mange menn har forsøkt å komme nærmere dette mystiske lys, men det lot seg aldri gjøre. Dette lyset ble etterhvert vide kjent og var i alles munn. På den måten ble det naturlig å ikke bare gi havnen navnet “La Luz” (lyset) men også jomfruen (Virgen de La Luz).
Byggingen av havnen Puerto de la Luz (1883-1903)
Det britiske firmaet “Swantson and Company” ble tildelt en kontrakt for bygging av havnen i Las Palmas. Juan de León y Castillo var ansvarlig for planleggingen, tilsyn og gjennomføring av prosjektet. Han var uten tvil avgjørende i byggingen av havnen. Juan de León y Castillo var født i Telde (1834-1912), Gran Canaria, og var en av de mest fremtredende og berømte personligheter på øya i den andre halvdelen av 18 århundre. I 1850 flyttet han til Madrid for å studere ved ingeniørhøyskolen i Madrid, men kom tilbake i 1958 for å jobbe under sjefingeniør Clavijo y Pou. Han dyrket en nær relasjon med “Swantson and Company” selv om han ikke la skjul på at han ikke delte deres måte å håndtere økonomi og regnskap på under prosessen med byggingen av havnen.
Juan de León y Castillos bror, Fernando de León y Castillo (1842-1918) var også medvirkende i byggingen av havnen La Luz. Han var en av de mest fremstående spanske politikere og diplomater på den tiden. Hans innflytelsesrike posisjon som utenriksminister i Madrid, og senere som spansk ambassadør i Frankrike var en kombinasjon som gjorde ham mektig i drivkraften bak byggingen av havnen.
Bortsett fra å holde sin diplomatiske stilling i Paris, hans utmerkede egenskaper som anerkjent forhandler ble kjent av dronning og regent Maria Cristina, som på vegne av sin sønn, kong Alfonso XIII gav ham den edle tittelen Marques del Mini (Rio Muni o Rio de Oro i Guinea). Han ble også utnevnt av Kong Alfonso XIII til Ridder av den Spanske Orden (Toison de Oro).
Britiske kull-leverandørbedrifter hadde en overveiende rolle når det gjaldt utviklingen og veksten av kull virksomhet i havnen La Luz i Las Palmas, ikke bare som et resultat av
deres forretningsorienterte sinn, men også fordi de fleste kull leveranser i Atlanterhavsporten hovedsakelig kom fra de britiske øyer. Kull innhentet fra disse gruvene var rimelig og av svært god kvalitet, derfor var konkurransen nesten ikke eksisterende. Den britiske konsulen på Kanariøyene understreker det i en av sine rapporter tilbake til begynnelsen av nittitallet ved å si følgende: “Fem store bedrifter operer for tilfellet. Hele virksomheten med kull håndtering forblir i hendene på britiske selskaper”.
Det eldste av kull selskapene som var etablert på Gran Canaria var Miller & Co. I 1824 forlot Tomas Miller Fife i Skottland for å slå seg sammen med sin fetter James Swantson på Kanariøyene. De gikk inn sammen i virksomheten. Først handlet det om “cochineal og “orchilla” som begge er fargestoffer fra planter, og barrilla en av råvarene som brukes i produksjon av såpe. Ekspansjon fulgte og det ble generelle handelsvarer og jordbruksvarer. Deretter manufaktur, og skonnert skip ble anskaffet for å utvikle eksport linker med Storbritannia og Kina. Men varen som brakte overveldende suksess til firmaet l Thomas Miller & Co var utvilsomt kull. Grunnleggerne forstod at dampskip snart ville erstatte seilskip, og ved å etablere kull bunkere i Las Palmas, forvandlet de haven der til en av de travleste shipping havner i verden, der havgående dampskip stanset for å fylle drivstoff og restock i kull før de fortsatte sine reiser til alle hjørner av verden.
Det er en fasinerende historie, og enda et bevis på initiativ og suksess som utlendinger har gjort på Kanariøyene. Selskapet som startet med eksport av orchilla og cochineeal utvidet senere sin virksomhet til en rekke andre tjenester som skipsagentur, forsikring, megling, vannforsyning, lasting og lossing og reparasjonsarbeid blant annet. Disse selskapene kom også til enighet om å fikse en pris for kull levert til havnene i Atlanterhavets øyer for dermed å unngå urettferdig konkurranse. Et eksempel på denne typen avtaler var “Atlantic Islands Depot Arrangement – AIDA”.
Havnen “Puerto de La Luz” som ble kjent over hele verden, ble et begrenset domene for utenlandsk valuta, spesielt
britisk. En stort flagg var plassert på toppen av La Isleta der det stod; “Welcome to Canary Islands” på engelsk. Det var så mange britiske flagg blafrende over bukten, at det til slutt ble forbudt å heise det engelske flagget, med mindre det spanske flagget ble heist ved siden av.
En annen personlighet som er verdt omtale i forbindelse med havnen, er Sir Alfred Jones som snart på mulighetene til å utvikle Las Palmas som kull stasjon, samt et verdifullt depot for å samle bananer fra de forskjellige øyene, en frukt som hadde blitt meget populær i England. Som kull stasjon ble Las Palmas en ubetinget suksess. Dessuten ble etterspørselen på bananer fra England så stor at Kanariøyene nesten ikke klarte å imøtekomme markedets behov.
Swantson og Millers familiebedrifter var allerede etablert på den tiden Sir Alfred Lewis Jones skapte “Grand Canary Coaling Company” i Las Palmas. I 1885 klarte Sir Alfred L Jones fra Elder Dempster Line å redusere prisene på retur billetten fra Liverpool til Las Palmas fra mellom 15-20 pund i et forsøk på å sikre et større antall besøkende til La Palmas. En økning i turismen førte til åpningen av mange etableringer i ulike sektorer; klesbutikker, barer, foto studioer, og banker blant annet.
Sir Alfred L Jones var styreformann i Elder Dempster Shipping Co., Ltd, den britisk-afrikanske Steam navigation Co Ltd, Imperial Diret West India Mail Service Co. Ltd, The Bank of British Vest-Afrika og Elders & Fyffes, Ltd. for å nevne noen.
Tilgangen på kull på Kanariøyenes havner økte ustanselig fram til tiden før første verdenskrig. Egentlig var dette en blomstrende periode for havnen “Puerto de La Luz”. Dessverre førte krigen til katastrofale konsekvenser for øya på grunn av at sjøhandelen ble så sterkt redusert.
Kort tid etter at krigen tok slutt, ble kull-forsyningsvirksomheten gjenopptatt i håp om finne tilbake til det som var. Men ikke bare den økonomiske nedgangen var årsaken til at så ikke ble tilfelle, verden hadde begynt å ta i bruk flytende drivstoff.
Fra og med den andre halvdelen av 18. hundretallet begynte Gran Canaria stadig mer å bli populært i europeiske kretser som en attraktiv base for rekreasjonsferie, et sted for mennesker som behøver en pause. Rederiene tok snart fordel av denne utviklingen og utstyrte sine fartøy med hytter for transport av passasjerer. Disse samme rederiene ville også bygge hotell, og et av dem var Hotel Santa Catalina (1890) i Las Palmas. Dette er det eneste hoteller som kan dateres tilbake til en tidlig begynnelse av turismen som fortsatt er i drift.
Havnen Puerto de La Luz er også kjent som en forfrisknings stasjon for de skip som går i rutetrafikk forbi. Som en historisk anekdote kan nevnes at tilbake i august 1492 seilte Christoffer Columbus til Kanariøyene der han kastet anker. Etter å ha fylt på proviant og gjort noe reparasjonsarbeid dro Columbus tre fartøyer fra Las Palmas den 6. September samme år, over Atlanterhavet, på det som skulle vise seg å bli en ferd på 5 uker på åpent hav før de oppdaget Amerika. I dag kan du besøke museet “La Casa Colón” i Las Palmas som er en hyllest til Christopher Columbus. Her finner du mange interessante fakta og minner knyttet til ham.
