TELDE

Fortsettelse del 4

Skrevet for Dag & Natt
Av den norske historikeren
Thor Thorstensen, forfatter av boken ”Kanariøyenes forhistorie og erobring”.

Thor Thorstensen

Thor Thorstensen

Foto: Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com

Den mer interessante bygningen på plassen er klosteret La Calvario. Det ser vi først når vi har kommet inn på plassen og snur oss. Det bedrøvelige navnet på klosteret skyldes et maleri som henger inne i bygningen og forestiller korsfestelsen. Klosteret var lenge et lærested både for teori og praksis. Bl.a. fikk historikeren Marin y Cubas utdanningen sin her på 1700-tallet. En viktig arbeidsoppgave for munkene var restaurering av bøker.

På hver side av inngangsdøra til klosteret ser vi to åpninger. En bred til venstre og en liten til høyre. Den lille var for offergaver i form av penger. Den brede består av en halvsirkelformet skuff som kunne felles ut. Der la man offergaver i form av mat, jordbruksprodukter o.l. Det fortelles at også spedbarn kunne leveres på de måten.

Fortsetter du over plassen og ut bak kirken San Francisco, befinner du deg på Plaza de los Romeros – pilgrimenes plass.

Legg merke til hvor annerledes og enklere husene er bygd her oppe i forhold til den mer strenge stilen nede ved La Alameda. Her er husene vesentlig oppført i leire med overløpere av tre etter mønster fra Andalucia. Byggestilen avspeiler de gruppene som slo seg ned her oppe. Med andre ord et lavere sosialt sjikt enn dem som bygde i stein nede i San Juan. I dag har mange av husene en andre etasje. Dette ble først tillatt på begynnelsen av 1800-tallet. Senere er det innført strengere konsesjoner for hva som kan og ikke kan gjøres i San Francisco

Borte på kanten har du utsikt til de stedene som var viktigere for de innfødte enn dagens Telde. Ned mot venstre ser du bygningene i Tara, stedet hvor man fant kvinnefiguren som er blitt et symbol for øya. I dag befinner hun seg på Museo Canario i Las Palmas, men en stor utgave av henne dominerer innkjøringen til Tara.

På åssidene rett fram ligger Caserones og Cendro. Der bodde lederne for de innfødte før europeerne kom. Broen med sju buer viser hvor bred vannstrømmen kunne være så sent som 1865 da Juan Leon y Castillo, ingeniør og bror til Fernando Leon y Castillo, konstruerte broen.

I dag mener man å vite at det muligens største grunnvannsbassenget på Gran Canaria befinner seg under dalføret ned mot havet. Lenger borte ser du høydedraget Caldera de Jinámar. Der var et stort hull ned i fjellet. Det førte ned i ei stor grotte med inngang fra sjøen. De innfødte henrettet sine kriminelle ved å kaste dem ned der. Det samme skjedde med munker som forgrep seg mot loven om kontakt med de hellige kvinnene (harimaguadaene). Det fortelles om to munker som ble kastet ned der og som senere ble sett komme gående våte ut av grotta. Under borgerkrigen brukte Francos tilhengere stedet for å skjule likene av ofrene sine. Derfor har man idag fått stengt åpningen. Det tilhører likevel historien at Jules Vernes her fikk idéen til boken hvor kaptein Nemo skjuler Nautilus i ei grotte.

Fra denne plassen kan du vende tilbake og gå rett fram i stedet for ned bakken vi kom opp. Eller du kan gå til høyre, følge korsene til første vei mot venstre. Ikke gå til høyre– da er du plutselig tilbake i vår trivielle hverdag. Uansett hvilken vei du har valgt, kommer du ned til et enormt tre, sannsynligvis også en utgave av falsk laurbær. Det vokser der hvor folke hentet vann før i tiden. Her i kjelda er det tydeligvis enorme vekstvilkår. En gang hadde jeg med en barneskoleklasse fra den norske skolen hit. Tiåringene var mektig imponerte og spurte meg om hvor gammelt treet kunne være. En eldre mann satt på trappa rett over for brønnen. Jeg spurte om han visste alderen på treet, og det gjorde han. Han hadde vært til stede da treet ble plantet i 1946. Derfor sa jeg til ungene at treet nok ikke var så gammelt som man skulle tro. Det var ikke en gang så gammelt som meg. Da fikk jeg kommentaren. «Jamenn, du er jo gammal!»

Kristne, kunstnere, prester og munker slo seg ned i bydelen San Francisco. I dag et sjarmerende og historisk kvarter!

El Árbol bonito y El Calvarito
I følge Sr. Gonzalez Padron, historiker og skribent i Telde ble dette laubærtreet (Laurel de indias) plantet i 1939 på anmodning fra en nabo; Magdalena Suárez. Hun var lei av at guttungene i nabolaget lekte krig, og oppmuntret dem til å plante et tre som de skulle vanne i felleskap tre ganger i uken. Så lenge det vokste ville det ikke bli krig. Slik står treet i dag, i fredstid!

Kristusfiguren, “El Cristo del Árbol Bonito” ble designet av Arencibia Gil og skulle utføres av Plácido Fleitas. Begge døde før monumentet var ferdig, og ble til slutt fullført av José Luis Marrero og oppført i 1973.