Det var året 1854, da den 6 kilometer lange grusveien mellom mellom Vegueta og det nye havneområdet La Luz ble påbegynt, at den bortglemte bydelen La Isleta begynte å utvikles. Avgjørelsen om å bygge en ny havn var tatt. Den gamle havnen ved San Telmo, som i og for seg lå sentralt til, var dårlig beskyttet mot vær og vind, og skapte til stadighet problemer for sjøfarten og meget uegnet for dokking av skip.

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

En typisk arbeiderfamilie på La Isleta. I sin bolig som ligner mer på et skjul, rommes det også husdyr.

Området mellom Vegueta og La Isleta kunne synes som en uendelighet den gangen, og var dessuten dekket av et gyngende underlag med sanddyner. Å lage en vei over dette området var ikke enkelt, men nødvendig med tanke på den nye havnen og den aktiviteten den ville generere. Med andre ord blir den nye havnen La Luz avgjørende for La Isletas integrering i bybildet, og dermed en slags anerkjennelse av de menneskene som bodde der. Den nye veien ble rett og slett bare kalt ”La Carretera” (veien), et navn som har blitt opprettholdt frem til i dag. Den stod ferdig i 1886 og ble en avgjørende infrastruktur for den fremtidige havnen.

Da arbeidet med havnen Puerto de La Luz begynte i 1883, startet også den industrielle utviklingen av Las Palmas, og en økende etterspørsel etter arbeidskraft. Denne utviklingen var av en slik størrelsesorden at området i løpet av bare 20 år, fra 1880 til 1900, gikk fra ca. 100 innbyggere til ca. 11 000. I år 1917 var innbygger antallet på over 20 000. Denne boomen skyldtes immigrasjon av fattige familier på leting etter arbeid. Innflytterne kom fra det indre av Gran Canaria, men også fra Fuerteventura og Lanzarote. De bestemmer seg for å bosette seg i skråningen på La Isleta, det som tidligere var en av de vakreste stedene på Gran Canaria. Således var de nære den nye havnen, og selve kilden til arbeid. La Isleta er selve definisjonen på arbeiderklassen. Havnen og havet har alltid vært grunnlaget for den humilde økonomien til disse familiene, som hadde mange og store utfordringer i livet.

Pedro Bravo de Laguna er fullstendig klar over de økonomiske mulighetene som denne emigrasjonen gir ham. Han lar derfor bygge enkle tre- og steinhus i området som han kan leie ut til de arbeidssøkende familiene. De som ikke hadde penger til å betale husleie, så seg nødt til å bygge en slags hytte for å få tak over hodet, uten de minste sanitære fasiliteter. Myndighetene var totalt fraværende, eller valgte å se en annen vei.

La Isleta til salgs

Tidligere, den 4. april 1859 ble La Isleta lagt ut på offentlig auksjon. Legen, journalisten og skribenten Domingo J. Navarro fikk tilslaget for 52.016 Reales de Vellòn (datidens valuta). Senere ble halvøya overført til Pedro Bravo de Laguna y Joven, som betalte 37.750 pesetas i 1863. Pedro Bravo de Laguna var en fremragende militær og politisk general. Tjue år senere, i 1883 ble La Isleta verdsatt til 250 000 pesetas, noe som betydde en kapitalgevinst på 212 250 pesetas for eieren. På det tidspunktet Pedro Bravo de Laguna kjøpte området, var det kun bebodd av noen få familier som holdt til i hytter nær Castillo de La Luz, og den nærliggende kirken hvor Virgin de La Luz (lysets jomfru) ble æret.

Urbefolkningen

Enda lenger tilbake i tiden, før noen som helst kunne påberope seg eierskap til La Isleta hadde urbefolkningen på øya skapt en befolkningskjerne i Montaña de las Coloradas, der de brukte grotter til alt fra kornlagring til beboelse. Beviselig har de brukt en del av området som gravsted, da det er funnet en stor nekropolis her. Med utgangspunkt i hvordan urbefolkningen organiserte sitt samfunn, hevder noen historikere at La Isleta kunne vært bosted og arbeidsplass for mennesker med visse lysskygge samfunnsoppgaver, slik som slaktere, eller også mennesker som var relatert til behandling av de dødes kropper, slik tradisjonen tilsa.

Den spanske erobringen

Juan Rejón valgte å stige i land i bukten ved La Isleta da han skulle erobre Gran Canaria i 1478, med sikte på å plassere den under de katolske monarkenes suverenitet. Etter ankomst beordret han bygging av et forsvarstårn som ble kimen til det nåværende Castillo de La Luz. Etter europeernes militære overtakelse av øya, ble La Isleta en del av det spanske kongedømmets eiendom.

Stor misære

På slutten av 1800-tallet var den sanitære situasjonen på La Isleta sterkt beklagelig. I området var det bygget rundt 500 mur- og tørrsteinshytter, som i sitt interiør også rommet en slags ”utedass” med en bøtte under latrinene. Arme sjeler var de som hadde jobben med å tømme latrine-bøttene som ble brukt til gjødsel. I omgivelsene rundt husene streifet alle slags dyr, og smittespredningen var stor. Epidemier som difteri og kopper florerte, som et direkte resultat av mangel på hygiene, uren vannforsyning og mangel på søppelhåndtering. Spedbarn dødligheten var høy.

Rundt 1920 ble det påbegynt et initiativ for å forbedre det hygieniske panoramaet. Mot slutten av 1930-tallet har La Isleta gjennomgått en transformasjon fra forstad til bydel.

”På grunn av sin vulkanske orografi og avstanden til befolkningssentrumet i Vegueta, ble La Isleta utelatt fra byens utvikling i århundrer. Den gang var det lang avstand fra Vegueta, der det meste av handel- og økomisk virksomhet foregikk, helt ut til La Isleta. Dessuten av det et stort sanddyne område mellom Guiniguada- dalgangen og La Isleta, hvilket gjorde forbindelsen om mulig, enda dårligere.”

Et gammelt bilde fra La Isleta med utsikt over havnen Puerto de La Luz (bildet har blitt påført farge i ettertid).

Tidligere hadde den tilsynelatende sympatiske og medfølende legen og borgermesteren i Las Palmas, Don Bernardino Valle Gracia uttrykt stor bekymring for befolkningen på La Isleta. Han ønsket å forbedre situasjonen i nabolaget, men dessverre måtte han gå i eksil under borgerkrigen.

Ekspropriasjon for militært bruk

I 1898 mister Spania kolonien Cuba, og går  til krig mot USA. For å forsvare seg mot den nordamerikanske marinens som planlegger en invasjon av Gran Canaria, og troligvis en erobring av Puerto de La Luz havnen, bestemmer spanske myndigheter seg for å eksporpiere 4,7 km2 av eiendommen til Pedro Bravo de Laguna y Joven på La Isleta, til militært formål. Dette området er fortsatt den dag i dag et militært område.

En ny impuls

De fleste i befolkningen som er stuet sammen under særdeles uhygieniske forhold på La Isleta har som fellesnevner at de tilhører en arbeiderklasse som livnærer seg av aktivitetene i havnen. De er ikke tilgodesett med noe som helst. For å toppe det hele har vi problemet med analfabetisme. På begynnelsen av 1900-tallet snakker vi om at hele 67% av befolkningen som ikke kan lese eller skrive. De føler seg skjøvet sammen, og tildels bortglemt i forhold til resten av byen. Det skaper et unikt samhold dem imellom, og ikke minst en stor tilhørighet til La Isleta.

I 1933 står havnen klar, og det øker naturligvis handelen til og fra Gran Canaria. På La Isleta skaper denne handelen en helt ny aktivitet, utført av de såkalte ”cambulloneros”. Det er menn som med sin ringe trebåt, ror ut fra havnen til de mange skip som har kastet anker. Til dem selger de produkter som fersk frukt og mat, og kjøper tilbake nyttige produkter som de kan selge videre til lokalbefolkningen. Det er på den måten penecellinen kommer til Gran Canaria for første gang. Denne kremmer aktiviteten gir god avkastning for enkelte i en fattig arbeiderklasse, som også utviser stor raushet med sine egne i forholdt til priser og produkter. ”Cambulloneros” får en positiv status. Navnet har de fått fra engelsk talende besettninger ombord på båtene som ropte; ”Come buy on”, noe som fort ble forspansket til ”Cambullon” !!

En annen omstendighet som sørger for utvikling er naturligvis masseturismen som så smått begynner på 50-tallet. Det bygges hoteller og pensjonater, samt fornøyelses steder mangedobles for det store antallet unge mennesker som kommer til La Isleta for å gjøre militærtjeneste.

Den første stengingen av Suez-kanalen i 1956 ledet all verdens sjøtrafikk til havnene på Gran Canaria. På sine ilandstigninger søkte sjømennene underholdning og prostitusjon, noe som førte til at området rundt Andamana-gaten på La Isleta ble et sentrum, en lovløs bydel for prostitusjon, forlystelse, barer og kabareter. Denne situasjonen oppstå igjen i 1967, med den andre blokaden av Suez-kanalen.

Selv om La Isleta i dag er et populært område for de som ønsker å bosette seg i et spennende miljø med mye historie og en fantastisk beliggenhet, kan man fortsatt se ruiner av det som engang var. Selv om La Isleta rommet et typsik arbeidermiljø, kan man også se spor etter en storhetstid da handelen i havnen blomstret og folk som våget å investerte og startet nye former for buisness, slo seg ned i området. Selv om det kan være spennende å kjøpe mange av disse ruinene med bra beliggenhet for så å pusse de opp, så kan det til slutt bli en dyr fornøyelse, forteller en eiendomsmegler til Dag&Natt.

Øyas nærhet til den ”kanarisk-sharianske fiskebanken”  gjorde at de fleste som fisket der brukte Puerto de La Luz som sin basehavn. På den måten ble La Isleta et sted hvor japanske, koreanske, cubanske og russiske sjømenn bodde sammen. Det dukket også opp mange indiske butikker, spesielt i gatene Naval og Juan Rejòn.

Den økonomiske boomen fra havnesektoren ble påvirket av oljekrisen i 1973. De høye prisene på råolje hadde innvirkning på all produktiv virksomhet der drivstoff var nødvendig. På Kanariøyene ble denne nedgangen i virksomheten forverret av begynnelsen av den demokratiske perioden og av overleveringen av Sahara til Marokko og Mauritania. Den direkte konsekvensen av disse faktorene var en rekke arbeidskonflikter mellom 1975 og 1980 som utspant seg der arbeiderklassen var sterkt representert, nemlig på La Isleta.

Oppløsningen av Sovjetunionen og den store reduksjonen av den asiatiske fiske flåten, forverret den økonomiske krisen på Gran Canaria, og som det ikke var nok, ble Kanariøyene eliminert  som en frihavn etter Spanias inntreden i EU.

Den økonomiske krisen forårsaket et stort sosialt opprør i nabolaget på La Isleta. Narkotika og misbruk av alkohol var det mest synlige forfallet. 80-tallet var med andre ord et trist kapittel for bydelen som hadde avansert siden århundre skiftet. Men da tok nabolaget affære. Innbyggerne som var vant til å klare seg selv, uten hjelp fra myndighetene tok tak i sine egne, og fikk utrolig nok snudd den negative trenden.

I dag er La Isleta på god vei til å bli en attraktiv bydel, slik mange andre arbeiderstrøk også har blitt rundt om i Europa. Prisene på boliger har skutt i været, og mange er du som fasineres av La Isletas historie, kultur, samhold og ikke minst beliggenhet.

Under vintersesongen gjør Karin Bertilsson fra Den Skandiaviske Klubbern ulike byvandringer og ulflukter i regi av klubben. Som medlem får du muligheten til å følge i historisk fotspor sammen med en guide som vet hva hun snakker om. Karin Bertilsson har en unik lokalkunnskap og kjærlighet til Las Palmas der hun har bodd og arbeidet i over 40 år!

Hver sesong blir det lagt opp til mange ulike vandringer. I tillegg kan man være med på studiebesøk til Auditorio Alfredo Kraus, Teatro Pérez Galdós, Stadshuset m.fl.

På lik linje med alle andre aktiviteter så må man

være medlem for å kunne delta. Klubben tilbyr dog kortidsmedlemskap på 1 måned, slik at de som kun befinner seg på Gran Canaria en kort tid, har mulighet til å bli med!

Ta en titt på klubbens hjemmeside www.skandinaviskaklubben.com for mer informajon, eller på deres Facebookside.

Kontakt i Las Palmas:  +34 928 23 45 96 [email protected]
Kontakt i San Agustín: +34 639 109 135   [email protected]