TELDE

Fortsettelse.. del 2

Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com

Bildene viser de vakre bygningene i bydelen San Francisco

Da forlater vi de døde og går bort foran trinnene opp til dagens hovedalter. Dette alteret kom som nevnt da kirken ble utvidet mot nord på 1700-tallet. Presten ble hevet over menigheten. Det ble skapt et vindu mot syd slik at ”Guds lys” nådde presten, mens menigheten satt i halvmørke. En ganske klar markering! Dessuten skjedde det som er mest iøynefallende i kirken: den gamle altertavla ble flyttet fra det opprinnelige alteret vi var ved tidligere, opp hit og omgitt av nye utskjæringer. Samtidig ble alt forgylt.

Altertavla blir omtalt som den største skatten på Kanariøyene. Den mest verdifulle delen er den midterste kvadraten med utskårne bilder fra bibelhistorien. Den er beskrevet før 1525, etter at den ble fraktet i to deler på skip fra området som i dag består av Nederland og Belgia. Denne typen altertavler ble tydeligvis laget i Brabant-området, fordi tre-fire kirker i det området har lignende altertavler fra den samme tiden. 

Bildene som er skåret ut her i San Juan Bautista kirken, fungerte som den tidens lærebok ettersom de fleste var analfabeter. De seks bildene skildrer Maria som besøker Elisabeth, Jesu’ fødsel, omskjæringen av Jesus (som kirken kaller ”dåpen”), trolovelsen, bebudelsen, de tre vise menn. I de nyere delene som omgir den eldste firkanten, finner vi Johannes døperen og pussig nok en Maria-statue. Pussig – fordi hun først dukket opp for et par år siden. På den samme plassen hvor en statue av San Pedro Mártir sto tidligere. Muligens fungerte figuren med St Pedro Mártir gjennomboret av piler som mindre oppbyggelig i dag enn på 1700-tallet.

Mest interessant ut over den sentrale altertavla er Jesusfiguren som henger på korset øverst. Ikke fordi det er en Jesusfigur, men fordi den ble laget av indianerne i Mexico rundt 1550. Den er laget av palmeblader og – til historikernes fortvilelse – gamle spanske kart klistret sammen av maismel og planteekstrakter. Skjegg, hender og føtter er laget av tre. Figuren måler 1.85, veier den bare 7 kg! Han fires ned en gang iblant for å få treffe Virgen del Pino (som egentlig het Santa Maria de Therore – og som på norsk feilaktig har fått navnet ”pinjemadonnaen”, ettersom det ikke finnes pinjer på Kanariøyene). Disse sakrale treffene blir mulig fordi prosesjoner fra Teror og Telde bærer sine hellige figurer ned til La Isleta i Las Palmas.

Når du omsider går ned til venstre for hovedalteret, finner du en annen av de store skattene i kirken: en trefløyet, mobil altertavle med motiver som minner om Rembrandt og van Dyck. Den er omtrent like gammel som – og kommer fra samme område som den eldste delen av den store altertavla. Maleren er ukjent, men man antar at Cristóbal del Castillo skaffet denne tilveie, bl.a. fordi ett av motivene er av St. Cristóbal (Christophorus). En årsak til at disse kunstskattene kom fra dagens Nederland/Belgia skyldtes at området fremdeles var spansk koloni på 1500-tallet.

På vei mot utgangen kommer du først forbi et sidekapell som er mer spesielt enn det ser ut til. Det er tilegnet St. Ignatius Loyola, jesuittenes opphavsmann.

Telde ble nemlig den første byen som æret jesuittene med eget kapell i en kirke. Noe som skjedde kort tid innen jesuittene ble kastet ut av Spania i 1773. Maleriene viser fremstående jesuitter samt et rørende maleri hvor de hellige ordensbrødrene Frans av Assisi og Domenicus omfavner hverandre. Rørende ettersom dominikanerne senere lyste fransiskanerne i bann og kastet en stor del av dem på kjetterbålet. Videre passerer du et stort maleri fra 1675 som viser dommens dag, men bare så vidt det er. Bildet ble senere ble malt over for å skjule alle nakne kropper.

Plaza de Convento – klosterplassen er i dag omdøpt til Plaza de San Francisco etter kirken som ligger her.

Casa de Santa Rosalia
Til høyre går veien som førte ut til sukkermarkene. Sukkerplanter ble den første næringsveien her. Veien, la calle Licendiado Calderín er i dag gågate, og flere av husene har fasader fra 1700-tallet. Biblioteket i enden av gågata er som man ser, atskillig eldre. Fasaden stammer fra 1500-tallet, men bygningen ble sterkt renovert på slutten av 1990-årene. På høyre side i denne gågata ligger også en stor, grå bygning ved navn Casa de Santa Rosalía. Dette var hjemmet til Dr. Chil y Naranjo som han rundt 1900 donerte til sykehus. Senere ble det gjort om til barnehjem og fikk navnet etter hans mor. I dag er barnehjemmet på flyttefot til mer moderne fasiliteter. Da går bygningen tilbake til sine eiere som er Museo Canario. Gregorio Chil y Narajo var samme person som grunnla Museo Canario i Las Palmas.

Hjørnehuset til venstre der gågata begynner er kjent som Leon y Joven, en adelsslekt med aner langt tilbake i Teldes europeiske historie. Familien var så vel situerte at den kommende keiser Maximilian av Mexico overnattet her før reisen over havet. Husene med fasaden mot plassen hadde sin misjon før i tiden. Det som ligger nærmest Leon y Joven var kasinoet – men rommer i dag en privat klubb. (Om du spør pent, får du kanskje komme inn og se alle de gamle fotoene som pryder veggene langs trappa opp til andre etasje.) Ved siden av kasino ligger det opprinnelige rådhuset, som i dag brukes til utstillinger.

hjørnet foran bygningene jeg kaller kasino og Leon y Joven står en byste av Fernando Leon y Castillo. Denne teldenseren var en av de mest betydningsfulle personene på Gran Canaria under 1800-tallet. Øya var hardt rammet av sykdommer og hungersnød rundt midten av århundret. Fernando ble ambassadør for Spania i Paris. Han innså at seilskutetiden var på vei ut og at dampskipene var i ferd med å overta trafikken på havene. Gjennom sine kontakter fikk han Glasgow kullkompani til å legge bunkringslageret sitt på La Isleta i Las Palmas. Dette bidro til å skape økonomisk vekst og velstand for hele øya. (Noe man finner igjen i flere av husfasadene i Trianaområdet.)

Fernando Leon y Castillo er blitt hedret med eget museum i barndomshuset noen hundre meter fra La Alameda – i gata som bærer familienavnet hans. Fernando Leon y Castillo betydde så mye både for øya og Las Palmas at hovedgata fra Triana gjennom store deler av Las Palmas og ut til havnen er oppkalt etter ham.

Plaza San Pedro Mártir
Det neste området jeg vil ta dere med til, ligger på den andre siden av trafikken. Der kan velge å gå en omvei via porten mellom huset Leon y Joven og casino. Da passerer dere plassen som er oppkalt etter en av Teldes berømte billedhuggere, Placido Fleitas. Foran dere ligger en liten park som tidligere var en mini-zoo med ei skravlepapegøye som sa ”hola”. Men der svinger dere venstre bort til gata med en allé av appelsintrær. På hjørnet hører du sikkert at huset rommer en musikkskole – og rett over gata ligger Casa Condal fra midt på 1600-tallet, grevens hus, som er tenkt til å romme et bymuseum. Videre til venstre kommer du opp til trafikkåra gjennom San Juan. Der skal du gå en liten bit til høyre, krysse gata og gå inn mellom legesenteret og det som ser ut som en kirke. Det var en gang et kapell, San Pedro Mártir. Denne bygningen er nevnt i et skriv allerede 1490, bare åtte år etter at de første europeerne begynte å slå seg ned i Telde.

Vi kjenner ikke til noen andre bygninger på øya med så lang historie. Kirken hadde et gotisk utseende, men var barokk innvendig og var delvis i bruk fram til 1846. Det tilsvarer omtrent den tiden da inkvisisjonen ble midlertidig nedlagt i Spania. San Pedro Mártir var nemlig inkvisisjonens helgen. I 1970 måtte man rive tårnet fordi det holdt på å falle ned. Og fordi trafikken økte foran hovedinngangen, ble det laget en ny inngang fra baksiden. I dag er den tidligere kirken et utstillingslokale.

Fortsettelse…

Mellom bydelene San Juan og San Francisco spaserer du langs en gammel avedukt