TELDE

Skrevet for Dag & Natt
Av den norske historikeren
Thor Thorstensen, forfatter av boken ”Kanariøyenes forhistorie og erobring”.

Artikkelen er tidligere publisert i 2010.

Thor Thorstensen

Thor Thorstensen

Telde by er 668 år gammel. Ingen annen by på Kanariøyene er så gammel. Det pussige er kanskje at Telde dermed ble by før Gran Canaria ble erobret. Telde består i hovedsak av tre bydeler som er verdt et besøk: San Juan, San Francisco og San Gregorio. De som drar til Telde for å handle, drar til San Gregorio. De som drar til Telde for å oppleve tiden som har stått stille, om ikke seks hundre år, så overraskende langt tilbake i tiden, de drar til San Juan og San Francisco.

San Juan Bautista kirken i Telde

Det gamle kasino

San Pedro Mátir kapellet

Gata mellom kirken San Juan og det gamle biblioteket

Kirken San Juan Bautista (Johannes døperens kirke) slik vi ser den i dag, fikk sitt utseendet på begynnelsen av 1700-tallet. Da kom det nordre tårnet ved hovedinngangen på plass, samt dagens alter. Altertavla ble dessuten utvidet og forgylt. Det søndre tårnet lignet lenge på et hjørnetårn i en festning. Og det var nettopp hva tårnet opprinnelig var, men det ble gjort om til klokketårn av byggherren, Cristóbal del Castillo i 1539. Kirken hadde dette klokketårnet så lenge at det finnes fotografier av det, bl.a. inne på det gamle kasinoet i byen.

Historien rundt kirken i San Juan er en viktig del av historien rundt erobringen av Gran Canaria. I Her begrenser jeg meg til å si at ingen vet hvor man midt på 1300-tallet bygde den første kirken i dette området som fikk navnet Telde. Bygget var snarere et kapell som møtte samme skjebne som neste kirkebygg – som man vet ble bygd her på plassen. Begge ble brent ned. Ikke fordi de innfødte var noen brutale skurker, men fordi kristendommens representanter var det. Det tredje forsøket på å bygge en kirke, ble for sikkerhets skyld en kombinert festning og kirke.

På vei inn i kirken, ta en titt på skulpturene rundt inngangsdøra. De ble laget av muslimske skulptører på begynnelsen av 1700-tallet, samtidig som kirkedøren ble satt sammen av “tea” fra Tirajana (tea er den harde kjernen på kanarifuruene – pinos). San Juan skulpturen over inngangen ble laget av portugisere. Funderer du over muslimene? Både muslimer og jøder fikk bli på Kanariøyene da de ble kastet ut av det øvrige Spania. Begge gruppene slo seg ned og levde fredelig sammen i bydelen San Gregorio. Fremdeles har bydelen behold noen av sine smale gater, noe som ellers preger Middelhavslandenes og Østens bybilder. Den delen av Telde skiller seg derfor fra San Juan som var oppholdsstedet for adelen og kirkens ledere.

Mens kristne kunstnere, prester og munker slo seg ned lenger oppe i San Francisco.

Det er mange synsinntrykk som møter oss innenfor hovedinngangen på San Juan Bautista kirken. Går du til høyre, passerer du dåpskapellet med sitt lange, gamle offerskrin. Turister setter seg ofte på det de tror er en benk, men funderer over hullene i setet. Videre innover i kirken ser man Rosario-kapellet fra 1633 som en gang rommet gavene fra den nye verden. Jeg drar deg imidlertid med videre framover til alteret, det lille ved siden av hovedalteret. Ikke fordi jeg absolutt vil vise deg hva som erstattet det opprinnelige alteret jeg skal ta for meg senere, men fordi jeg vil vise deg gravene i kirken.

Nedenfor dette lille alteret finner du ei gravplate. I hvert hjørnet av gravplata kan du skimte symbolene for ham som fikk reist en kirke som ble fundamentet for den vi ser i dag; Cristóbal del Castillo. Hans far bygde først en kirke inntil en festning fra 1480, men som svært mange kirker på Gran Canaria, raste den sammen. Sønnen Cristóbal overtok ansvaret og bygde første del av dagens kirke. Plata som dekker graven hans, forteller oss at det opprinnelige alteret var her, ikke opp trappa til den enorme altertavla midt på østveggen. Cristóbals posisjon i Telde krevde naturligvis at han ble begravd nær alteret. Denne delen av den tidlige kirken var dessuten forbeholdt de ledende i Telde. I kirkeveggen og på en av søylene ut mot kirkerommet ser du fremdeles spaltene etter veggen som skilte de ”verdige” fra ”massene”.

Cristóbal er ikke den eneste som fikk sin grav inne i kirken. Det finnes flere gravsteiner ved siden av hans. De aller fleste turistene tråkker over gravene uten å bry seg. Selv om du som leser dette, og vil vise mer hensyn – har du ikke unngått å tråkke på andre graver i kirken. Du har nemlig ikke gjort annet siden du kom inn. Ser du ned på gulvet, vil du oppdage at det består av avlange steiner – og at gulvet er ujevnt. Enkelte av steinene har en jernpinne i seg, der man stakk en jernkrok inn under, og dro opp steiner når det var flere som fortjente å bli gravlagt her inne. Dermed kan du gjøre dine egne tanker om hvorfor gulvet er ujevnt. Det hører med til historien at før Telde fikk en kirkegård på 1800-tallet, måtte man begrave de ”verdige” så nær kirken som mulig – etter at det ble fullt under gulvet. Da kommunen rundt år 2000 skulle ha ny brolegging på gatene rundt kirken, fant de en mengde skjeletter under calle Doctor Chil. Under gatelegemet fantes det altså også graver. Derfor måtte gaten heves høyere enn omgivelsene.

Fortsettning….