Hvem var Karl Kristiansen?
Den ukjente nordmannens grav

Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com

På en katolsk kirkegård i kommunen som rommer flyplassen på Gran Canaria, finnes en gammel og overgitt grav. Marmor stenen er sprukket og den graverte skriften blekt av tidens tann. Likevel er det mulig å tyde hvem som er lagt til hvile her. Et lite kors foran navnet, indikerer at Karl Kristiansen døde den 12. april 1938 på Gando. Det som i dag er flyplassen på Gran Canaria. Videre indikerer en liten stjerne at Kristiansen var født den 2. februar 1900 i Ullensaker kommune, som rommer Norges hovedflyplass Gardermoen.

I 1938 hadde det gått 5 år siden det første passasjerflyet landet på Gando. Nå var det opprettet en ukentlig linje mellom Madrid og Gran Canaria.

Likevel snakker vi mange år før chartertrafikken og glade, solhungrige turister hadde oppdaget ferieøya.

Antonio Rodriguez Santana forteller at da han som guttunge fikk være med sin far og farfar på kirkegården, passerte de alltid den ukjente nordmannens grav. Han ble fortalt av sine foresatte , at her hviler ”el piloto noruego”, altså den norske piloten. ”El piloto” forble et mysterium som egget en livlig fantasi hos en unggutt. Antonio som er født og oppvokst i byen Telde, skulle etter hvert få et nært forhold til flyplassen Gando, og en spesiell interesse for flymaskiner av alle slag. Og han mistet aldri interessen for den ukjente nordmannens grav.

Med Antonios hjelp leter jeg meg fram til Kristiansens grav, og det på selve Allehelgensdag. Tradisjonen tilsier at på denne dag, som er en minnefest for alle helgener og martyrer, skal man erindres de som ikke lenger er blant oss. En tradisjon som oppstod i den katolske kirke allerede på 600-tallet. Karl Kristiansen er lagt til hvile i på San Juan Bautista gravlunden i Telde, der han har fått tildelt en ”nicho”, som enklest kan forklares med en adskilt plass i en murvegg, der en minnestein lukker graven og gir begrenset plass for mer sentimentalitet enn det inskripsjonen tilsier.

Antonio Rodriguez Santana mistet aldri interessen for den ukjente nordmannens grav

Den skjebnesvangre dagen
Den 12 april 1938 kommer et følge båter inn til Las Palmas. Den største båten heter Südmeer, og er et flytende hvalkokeri. I samme følge kommer hvalfangstbåter som lyder under navnene Süd I, Süd II, Süd II…osv. Ferden har vært lang, og mannskapet er slitne og lengter hjem. Havnen i Las Palmas er en kjærkommen bunkringshavn på veien fra Antarktis opp til Nord-Europa. De behøver å sette sjøbein, få hvile , medisinsk omsorg og ikke minst et måltid som består av noe annet enn hvalkjøtt. Moderskipet Südmeer har allerede ankret opp i havnen ”Puerto de la Luz” i Las Palmas da fangstbåten Süd VI er på høyde med Gando bukten, der flyplassen ligger i dag. 

Bildet viser hvalfangstbåten Süd VI, da den fortsatt var i norsk eie som Kos III.

Så vidt skjult under overflaten av havet, foran den lille halvøya som gjemmer bukten, ligger det lumske og fryktede revet som på folkemunne kalles ”La Baja de Gando”.

På stormstille dager med lavvann avslører en lett krusing på overflaten av vannet, stedet der revet befinner seg, kun en halvmeter under overflaten. Den 12 april 1938 var det uvær. Klokken 16.30 på ettermiddagen grunnstøter hvalfangstbåten Süd VI med det fryktede revet, og på bare 7 minutter går den tyske båten ned med mann og mus.

De kanariske heltene
I Gando bukten holder 17 solbrente, kanariske fiskere til. Ansiktene bærer anstrøk av tæring og slit. Året 1938 er preget av stor ustabilitet og konflikt i Spania. I januar dette året hadde regjeringen sverget lojalitet til General Franco, det er diktatur og borgerkrig i Spania. Fattigdom og analfabetisme er sterkt utbredt. Jordbruk og fiske sysselsetter det meste av den arbeidende befolkningen på Gran Canaria. Små, flate sjøboder har dukket opp som paddehatter og formet en slags fiskelandsby på Gando, skapt seg en plass mellom havet og luften der det første passasjerflyet fra Madrid landet fem år tidligere. De sytten fiskerne som var samlet denne dagen var, José Perdomo Santana, Manuel Méndez Saavedra, José Trujillo Peña, Antonio Medina León, Antonio Vega Pérez, Miguel Medina Negrin, Nicolás Cruz Ortega, José Vega Trujillo, Miguel Peña Negrin, José Artiles Flores, José Cruz Guedes, Francisco Vega Pérez, Antonio Medin

Et arkiv bilde (Fedac) som viser fiskere i bukten ved Gando på 1930-tallet.

Arkiv utklipp fra lokalavisen Diario de Las Palmas fra den 13/4-1938, der ulykken står omtalt.

Gando bukten og flyplassen slik den ser ut i dag

Gando bukten og flyplassen slik den ser ut i dag

Nå skulle de i påvente av at været på havet skulle løye, bli øyenvitner til et forlis. De hørte voksne menn rope om hjelp, og uten å tenke på sin egen sikkerhet sjøsatte de umiddelbart sine trebåter, registrert som F 1526, F 638, F1478 og F 491 og rodde så fort remmer og tøy kunne holde, ut for å komme mannskapet ombord på hvalfangstbåten Süd VI til unnsetning. På tross av den kaotiske situasjonen klarte de kanariske fiskerne å dra opp 14 sjømenn fra det urolige havet og samtlige overlevde. De var alle sammen tyskere statsborgere. Det var bare en de ikke fant umiddelbart, men som senere skulle vise seg å ha omkommet. Det var nordmannen Karl Kristiansen, som hadde fylt 38 år bare noen måneder tidligere. Han var det eneste norske besetningsmedlemmet ombord, trolig styrmann og derav betegnelsen ”el piloto”, som Antonio Rodriguez Santana hadde fått høre om i sin oppvekst.

Som takk for innsatsen fikk de sytten fiskerne en påskjønnelse fra rederiet. Hundre pesetas den gangen var en kjærkommen inntekt som kom godt med hos den enkelte fisker, og hans familie. I kjølevannet av denne hendelsen, ville også den tyske stat, ”det tredje riket” fremheve de som hadde utført denne heltedåden. Derfor ankom høyt rangerte personligheter som den militære guvernøren, hans stabssjef og kommandør, marine kommandøren og ikke minst Tysklands konsul og sjef for nazi partiet i Las Palmas, Herr Walther Sauerman, Gando bukten. De holdt en flott tale for de arme fiskerne som nå var konvertert til riktige helter. De ble offisielt feiret og takket for sin innsats. I talen ble også nordmannen Karl Kristiansen nevnt, hvis liv dessverre hadde gått tapt. Deretter fikk hver og en av de kanariske fiskerne en konvolutt med 200 tyske mark, tilsvarende 860 pesetas på den tiden. De værbitte fiskerne fikk ikke fram et eneste ord. Aldri hadde de holdt så mye penger i sine hender, dessuten var de forfjamset og flaue da det viste seg at de var analfabeter og ikke engang kunne kvittere ut pengene. Det ble imidlertid løst ved at de fikk sette et fingeravtrykk på papiret. Hele seremonien ble avsluttet ved at man ropte; Arriba España! Arriba Alemania! Viva Franco! og Hail Hitler!

En tysk begravelse ?
I og med at det ble gjort slik stas på de heltemodige, kanariske fiskerne som i aller høyeste grad fortjente både utmerkelse og økonomisk kompensasjon, kan man ut fra datidens perspektiv tenke seg at dette også var politisk motivert. Ikke desto mindre viktig var det at tyskerne fikk manifestert sin overordnede rolle, spille ut sin nasjonalistiske generøsitet ovenfor de som hadde reddet tyske sjømenn og stadfeste sitt ønske om et godt forhold til Spania og general l Franco. Deres ”goodwill” propaganda kan man også tenke seg at gjorde seg utslag for den eneste nordmannen ombord på det tyske skipet, den arme Karl Kristiansen som mistet livet. Sannsynligvis organiserte tyskerne hans begravelse, sørget for at graven ble forseglet med en marmor plate, og at Kristiansen fødselsdato, dødsdato og nasjonalitet ble korrekt gjengitt på gravsteinen.

 At han ble fulgt til hvile i Telde er ganske naturlig, da flyplassen tilhører denne kommunen.

Fikk Karl Kristiansens familie beskjed om forliset? Fikk de vite at sønnen og broren hadde omkommet? Året etter, den 1 september 1939 starter den andre verdenskrig, bare noen måneder etter at borgerkrigen er over i Spania. Den 9 april 1940 invaderer tyskerne Norge og vi er i krig. Er det noen som vet at Karl Kristiansen fra Ullensaker har en grav på Gran Canaria?

Hvem var Karl Kristiansen

Man kan tenke seg at Karl Kristiansen dro til sjøs allerede som guttunge, slik man gjorde på den tiden. Hvalfangsten var imidlertid langt fra konfliktfri. Gjennom rapportering, fikk rederiene adskillig informasjon om sine ansatte, og iblant ble arbeiderne svartelistet.

I arkiv fra folketellingen i 1900 i Ullensaker finner vi Karl Kristiansen født 2/2-1900 registrert sammen med familien på gården Syverstad.

Lønnssystemene, med part i produksjonen skapte en felles forståelse blant de ansatte om at innsats gav utbytte. Det førte til indre justis bland mannskapene.

Da Karl Kristiansen var en liten gutt, bare 5 år gammel forteller historien at det ble fanget hval over hele verden, like fra Alaska til Syd-Amerika, Afrika, Australia, New Zealand og Antarktis. I 1912 opererte norske selskaper på 58 felt verden over, og fangsten i Antarktis kom raskt til å overskygge alle de andre feltene.

Norge var en stormakt innenfor pelagisk hvalfangst (virksomhet som foregår uavhengig av land). I rekordsesongen 1930/31 hadde Norge 29 flytende kokerier, fem landstasjoner og 160 hvalfangstbåter. En produksjon av 2316962 fat olje, som brakte Norge ca 150 millioner kroner.

Av hvalene fikk man ut en rekke viktige produkter som olje, smøremidler, margarin, såper og diverse matvarer. Denne industrien var svært viktig, og gav betydelig fortjeneste. Hvorfor befant seg Karl Kristiansen ombord på en tysk hvalfangstbåt da den forliste i 1938?

I Avisklipp fra Vestfold Arbeiderblad den 24/9-1937 viser at norske båter ble solgt til Tyskland. Betingelsen var at norsk mannskap fikk følge med.

Tyskerne ønsket å bygge opp en nasjonal hvalfangstnæring
Tyskland hadde gjort flere ekspedisjoner til Antarktis for å etablere en hvalfangststasjon og ytret et ønske om å tilegne seg en del av dette store- og for dem ukjente territoriet. I sesongen 1930/31 ble det i Antarktis fanget 40 201 hval og produsert mer enn 3,7 millioner fat olje.

I Herman Görings fireårsplan fra 1936 sto oppbyggingen av en nasjonal tysk hvalfangstnæring sentralt. Året etter bistod den beryktede nordmannen og hvalskytteren Lars Andersen, også kalt ”Lars Fanden” det nasjonalsosialistiske Tyskland med å hyre norsk mannskap til landets første fangstekspedisjon til Antarktis. Som skytter og bestyrer skal ”Lars Fanden” ha fått hele 300 000 kroner i lønn. Det var to-tre ganger så mye som man fikk på norske skip. Det sier litt om hvor avhengig tyskerne var av den norske hvalfangst ekspertisen.

Den tyske antarktisekspedisjonen 1938-39 var den tredje offisielle antartisekspedisjonen til det tyske riket. Den ble iverksatt av Herman Göring, men Helmut Wohlthat ble gitt i oppdrag å lede planlegging og forberedelser. Ekspedisjonen ble hovedsakelig gjennomført av økonomiske hensyn; ved å søke etter nye fangstfelt for den tyske hvalfangstflåten skulle den tyske avhengigheten av import av margarin og fett reduseres. Planen var å legge grunnlaget for en fremtidig tysk annektering av en sektor i Antarktis, og forberedelsene til ekspedisjonen ble gjort i strengeste hemmelighet. Målet med ekspedisjonen var området mellom 20ºgrader vest og 20ºgrader øst.

Hvorfor befant seg Karl Kristiansen ombord på en tysk hvalfangstbåt da den forliste i 1938?
Kan det være slik at Karl Kristiansen fra Ullensaker ble lokket over til den tyske hvalfangst ekspedisjonen, der han fikk en betydelig høyere fortjeneste i bytte mot den kunnskap og erfaring han hadde som norsk hvalfanger?

Den unge nordmannen møtte sin skjebne på Gran Canaria. Om Karl Kristiansen sine valg vet vi ikke så mye.

Bildet. illustrerer hvor det farlige revet “Baja de Gando” ligger utenfor flyplassen

Den unge nordmannen møtte sin skjebne på Gran Canaria. Om Karl Kristiansen sine valg vet vi ikke så mye. Hans grav er lokalisert men svært lite kjent. Det norske konsulatet på Gran Canaria ble først opprettet i 1959, så Kristiansen figurerer ikke i deres arkiver. At hvalfangstbåten Süd VI forliste utenfor Gando er dokumentert i lokalavisenes arkiver, der den eneste omkomne står omtalt ved navn og nasjonalitet.

Som om det ikke er nok, er også båten som gikk ned en stormfull aprildag for drøye 80 år siden også lokalisert på havets bunn.

Vraket av SÜD VI er lokalisert