Helt siden 1974 har det funnets en norsk skole på Gran Canaria. Den har forandret størrelse både når det gjelder lokaliteter og antall elever siden tidenes begynnelse. I dag ligger institusjon i Patalavaca i Mogan kommune, litt i skjul av det norske helsesenteret, på gaten oppkalt etter Gran Canarias mest kjente nordmann; Bjørn Lyng.
Det var i januar 2022 at Kjartan Paulsen ruslet forbi skolen under et ferieopphold, og kjente at noe pirret hans nysgjerrighet. I 20 år hadde han vært ansvarlig for skolene i Brønnøy kommune i Nordland, og følte at det kanskje var på tide å bytte beite.
Da stillingen som avdelingsleder for grunnskolen på solskinnsøya dukket opp, var han derfor ikke sen med å søke stillingen, og gledelig overrasket da han fikk jobben.
Bare en uke før han skulle tiltre stillingen, døde den tidligere rektoren ved skolen brått, og Kjartan ble bedt om å starte opp skolen innfor kommende semester.
– Jeg forsøkte å balansere begge stillingene det første halvåret, samtidig med en del undervisningstimer. Men det gikk naturligvis ikke i lengden. I dag har jeg derfor en ren rektorstilling og andre oppgaver er delegert og godt ivaretatt.
Den norske skolen rommer i dag 220 elever fra barneskole, ungdomsskole og ferdig videregående. Det i seg selv er spesielt til en norsk skole å være.
– Vi er en grunnskole og videregående skole, samtidig som vi er en privatskole. I tillegg har vi en eiendomsmasse vi skal forholde oss til, og et delvis sameie med det norske helsesenteret Valle Marina, der felles interesser og eiendom skal forvaltes.
Kjartan Paulsen forteller at den norske skolen på Gran Canaria eies av en spansk stiftelse, og får tilskudd fra den norske stat på lik linje med private skoler i Norge. Her er det to lovverk som treffer hverandre. Vi følger norsk tankegang som vi balanserer med spansk lovverk, sier han.
– Vi er en grunnskole og videregående skole, samtidig som vi er en privatskole. I tillegg har vi en eiendomsmasse vi skal forholde oss til, og et delvis sameie med det norske helsesenteret Valle Marina, der felles interesser og eiendom skal forvaltes.
Den norske skolen på Gran Canaria er underlagt den norske læreplanen. Det betyr at elevene ved skolen får et likeverdig opplæringstilbud som i Norge, med vurderinger og eksamener som er fullt ut gyldige i det norske skolesystemet.
– Samtlige elever får 2 ekstratimer obligatorisk spansk undervisning i uken, utover den norske lærerplanen, fra første skoletrinn, i tillegg til spansk som valgfag. Det er jo nettopp fordi vi innser viktigheten av at barna får en så god forståelse for språket og kulturen som mulig, i det landet de oppholder seg.
På Gran Canaria som er en smeltedigel for mange nasjonaliteter, finnes det også andre utenlandske skoler. På sørsiden av øya finnes The British School i tillegg til bilingvale, spanske privatskoler. Nordover på øya finner du også The American School, Canterbury School, Anita Conrad International School, Oakley College, den franske skolen Liceo Francés og tyske Heidelberg skolen. Mange av dem populære skoler blant både utenlandske- og kanariske foreldre som har muligheten til selv å finansiere skolegangen for sine barn, i utbytte mot bedre språkundervisning og høyere akademiske krav.
– Uten for mye kunnskap til nevnte privatskoler vil jeg presisere at den norske skolen på Gran Canaria ikke er en kommersiell skole, slik en annen privatskole måtte være. Vi er som sagt til stor del finansiert av den norske staten og underlagt strenge regler. På den måten er vi en liten «raritet» med vår spesielle funksjon utenlands. Jeg kjenner egentlig bare til den svenske skolen på Gran Canaria, som kanskje kan sammenlignes med oss. Vi driver ingen kommersiell virksomhet, og her er det ingen som skal tjene penger på driften, presiserer Paulsen.
Hvilke barn er det da som går på den norske skolen på Gran Canaria?
– Ja, kravet er som nevnt at de må være norske statsborgere. For flere av elevene kan klima her ha en stor helsebringende effekt. Eller så kan det være barn av foreldre som må oppholde seg her i perioder på grunn av helsen. Dette var helt klart grunnlaget for opprettelsen av skolen i sin tid, selv om elevmassen i dag nok er et tverrsnitt av barn og ungdom generelt i Norge. Noen er her i kortere perioder, andre i lengre. Noen få er her hele sitt skoleløp, mens mange kommer tilbake i ulike omganger. Vi diskriminerer ingen, men vi kan prioritere søkere i visse tilfeller.
Rektor Paulsen presiserer at skolen også er dysleksivennlig.
– Jeg er stolt av å kunne tilby en skolehverdag som er tilrettelagt for dyslektikere. Vi er gode på å tilpasse spesialundervisning, som vi også får dekket av staten. Vi jobber med små klasser på grunnskolen, og strever alltid etter å se den enkelte elevens behov, både i forhold til støtteordninger, men også når det gjelder å gi større utfordringer til de som måtte ha behov for det. Jeg føler også at vi får god tilbakemelding på dette. Bakgrunnen for denne skolen var i utgangspunktet en helseinstitusjon for elever som ikke fungerte like bra hjemme i Norge, mens det i dag er et bredere spekter av unger som kommer hit; ikke minst fordi at vi har et godt rykte, og at vi er flinke til å tilrettelegge for den enkelte. I tillegg har vi 20 elever som sendes hit 3 uker om gangen fra universitetssykehuset i Oslo. De kommer hit for å få hjelp og rådgivning om hvordan de skal leve med sin plager. Under oppholdet her, er det våre ansatte som følger opp skolearbeidet deres.
Dere har blitt kritisert for ikke å gi elevene en bedre tilnærming til det spanske språket, og den spanske kulturen. Føler du at det er berettiget?
– Jeg er stolt av å kunne tilby en skolehverdag som er tilrettelagt for dyslektikere, sier rektoren på Gran Canaria
– Jeg tenker at vi har mer å gå på når det gjelder samarbeidet med andre institusjoner utenfor skolen, ikke minst samarbeide med lokale idrettsforeninger og spanske skoler i nærmiljøet. Vi har en del ting vi skal igjennom i løpet av skoleåret, så noen ganger føles tiden knapp dessverre. Likevel synes jeg våre native spansklærere gjør en god jobb når det gjelder språkundervisningen, men også med tanke på å introdusere elevene for kanarisk nåtid og historie. Vi legger også inn ulike utflukter, og lager prosjekter der bakteppet er å oppnå en større forståelse for menneskene rundt oss og deres kultur. Jeg vet også at mange av elevene har stor glede av å delta i ulike sportsaktiviteter i nærmiljøet, der de eksponeres daglig for det spanske språket og ikke minst knytter nære vennskapsbånd til andre unger i det lokale samfunnet.
Rektor Paulsen er ærlig på at man nok lever i en norsk boble på skolen, og at det mange ganger kan være en utfordring
– Men jeg opplever sterkt at både barn og foreldre gjør et ærlig forsøk på å delta i det spanske samfunnet utenfor. Likevel er det opp til foreldrene selv å integrere i den grad de selv ønsker og har mulighet til, så lenge forholdene ligger til rette for det. Skolen tilbyr det den tilbyr, sier han og refererer til skolens pedagogiske tilnærming, elevgrunnlag og målsetninger i forhold til norsk læreplan.
Skolens fokus
Vi ønsker å skape en elevsentrert skole med høye ambisjoner for hver enkelt elev. Vi hjelper dem å nå sitt fulle potensial gjennom personlig tilpasset undervisning som fremmer inkludering, mangfold og støtte – enten de er hos oss i ett år eller gjennom hele skoleløpet fra 1. til 13. trinn.
Vi gir elevene mulighet til å være aktive, engasjerte, nysgjerrige, kreative og kritiske tenkere gjennom praktisk og variert læring. Skolen holder seg kontinuerlig oppdatert på undervisningsmetoder, læreplaner og teknologi, slik at elevene får tilgang til de beste ressursene i alle fag.
Som dysleksivennlig skole legger vi stor vekt på tilrettelegging og støtte. Vi tilbyr spesialundervisning, digitale verktøy og individuelle tilpasninger – i tett samarbeid med familier og fagpersonell.