En av de mørkeste og mest ukjente sakene i henhold til tyske interesser på Gran Canaria, var dødsfallet til den tyske toppolitikeren Uwe Barschel. Omstendighetene rundt hans død har ingredienser som påstått politisk spionasje, med inblandelse av den israelske etterretningstjenesten Mossad, østtyske Stasi og ikke minst våpenhandel. 

Uwe Barschel var en av forbundskansler Helmut Kohls mest betrodde menn. Uwe Barschel (13/5-44-11/8-87) var en vesttysk toppolitiker og regeringschef i delstaten Slesvig-Holsten. I august 1987 var han på ferie på Gran Canaria. Kanskje ikke tilfeldig vil noen påstå? Det sies at han kjente godt til store transaksjoner av tysk kapital og interesser på Kanariøyene. Det gjalt også Kanariøyenes betydning for å triangulere våpen med Sør-Afrika og Iran. 

Uwe Barschel dro etter sitt opphold på Gran Canaria tilbake til Tyskland for å forsvare seg mot beskyldningene om eventuell spionasje. Men på veien stoppet han i Genève, hvor han døde av forgiftning/overdose. Dødsfallet ble erklært selvdrap. Men fortsatt, 30 år etter råder det tvil om den tyske kristendemokraten tok sitt eget liv, eller om han ble tatt av dage. Liket hans ble funnet i et badekar fylt med varmt vann, på et hotell i  den sveitsiske hovedstaden. Saken er fortsatt klassifisert som hemmelig av tyske myndigheter, og familien fordømmer den ikke eksisterende fremdriften i etterforskningen. 

I ettertid spekuleres det i om Uwe Barschel kom til Gran Canaria som en vanlig turist eller ikke. Det trolige er at han ville “reise bort” for å forberede sitt forsvar, fordi han i Tyskland var blitt anklaget for å spionere på sine politiske motstandere. Barschel hadde vært ekstremt kontroversiell i flere måneder og det ble reist en straffesak mot ham, da påtalemyndigheten mente at han visste langt mer enn han ville innrømme om gangstermetodene som ble brukt i de konservatives valgkamp i Tyskland. Blant annet ble trusselbrev og anonyme meldinger om lovbrudd begått av sosialdemokratiske toppkandidater brukt i valgkampen.

I januar 1987 sto CDU og Uwe Barschel overfor risikoen for å tape det føderale valget i Schleswig-Holstein for første gang siden 1950 mot den karismatiske SPD-kandidaten Björn Engholm. For å avverge nederlag engasjerte Barschel journalisten Reiner Pfeiffer som umiddelbart satte i gang tiltak for å diskreditere Engholm. Engholm ble anmeldt anonymt av Pfeiffer for skattesvindel, men uten hell. Pfeiffer forsøkte deretter å bevise at Engholm hadde homoseksuelle tendenser, inkludert en oppdiktet samtale med Engholm der Pfeiffer hevdet å være en lege som hadde bevis for at SPD-politikeren bar på AIDS-viruset. Men selv dette mislyktes. Sist, men ikke minst, var det planlagt å feile Björn Engholms telefon, som aldri ble utført. På grunn av likhetene med Watergate-affæren ble affæren kjent i Nord-Tyskland som Waterkantgate. Om det var Pfeiffer selv som handlet eller om ordren kom fra Barschel ble aldri avklart. En innledende etterforskning viste at Barschel hadde visst om Pfeiffers handlinger. En annen etterforskning, etablert på begynnelsen av 1990-tallet, fant imidlertid at Barschel ikke visste noe om Pfeiffers kriminelle aktiviteter.

Ferie på Bahia Feliz
Historien om den tyske politiske lederens død starter på Gran Canaria. Han bodde nemlig på Bahía Feliz (før du kommer til San Agustin), i Villas Atlánticas-komplekset nr. 12, som var eid av vennen Rolf Lechner. Hun som hadde ansvaret for den økonomiske styringen av komplekset på det tidspunktet het Gisela Sánchez. Hun ble satt til å hjelpe ham under oppholdet fordi hun ble ansett som en svært effektiv person. På rommet hans var telefonen alltid ødelagt under oppholdet, kunne det fortelles i ettertid. 

Vaktene på hotellet på Bahia Feliz fortalte i ettertid tyske etterforskere at Uwe Barschel møtte Adnan Khashoggi på Gran Canaria. Han bodde i Monte León (i fjellet over Maspalomas)  på det tidspunktet, der han eide en millionvilla med egen landingsplass for helikopter. Adnan Khashoggi styrte ifølge CIA sin våpensalgsvirksomhet til blant annet Iran,  fra Gran Canaria. (les…………)

Uwe Barschel mistet stadig mer støtte i partiet, noe som førte til at han trakk seg 2. oktober 1987. Det var etter avgangen han reiste med familien til Gran Canaria som han forlot lørdag 10. oktober for å fly til Genève. I følge eget utsagn skulle han møte en viss «Roloff» som skulle hjelpe Barschel mot Pfeiffers påstander. Stern-reporter Sebastian Knauer fant politikeren påkledd og død i badekaret på Hotel Beau-Rivage i Genève 11. oktober 1987. Den påfølgende etterforskningen ble preget av ulike feil, for eksempel hadde de glemt å måle kroppstemperaturen, noe som betyr at de fant aldri ut når nøyaktig Barschel døde.

Werner Mauss
På Gran Canaria traff han også Werner Mauss. Mauss var en hemmelig agent anklaget for å ha deltatt i et drapsforsøk på den kanariske uavhengighetsaktivisten, Antonio Cubillo på 70-tallet. Cubillo ledet en terrororganisasjon (MPAIAC) som ønsket kanarisk uavhengighet fra Spania finansiert av Algerie.

Den tidligere agenten Werner Mauss er en slags levende legende i tysk spionasje-historie. Han ble ansett som nøkkelmannen, som virket i skyggen til koordinatoren for de tyske hemmelige tjenestene, Bernd Schmidbauer. Dette var under kansler Helmut Kohls tid.

I flere tiår grep han inn i de mest risikofylte operasjonene over alt i verden, fra å megle løslatelsen av gisler til saker knyttet til terrornettverk, gerilja og narkotikasmugling. Det anslås at han bidro til arrestasjonen av rundt 2000 kriminelle og reddet livet til mer enn 40 mennesker.

Werner Mauss, som var i besittelse av  flere pass, hadde en av sine baser på Gran Canaria. Han rekrutterte blant annet  kontakter fra Reina Isabel-hotellet i Las Palmas. På hotellrommet med utsikt over Las Canteras-stranden hadde han blant annet ha et møte med den tyske tjenestemannen av kanarisk opprinnelse O. R. Jessen på den tiden. Jessen var en av de beste oversetterne på Gran Canaria på den tiden.  O.R. Jeseen traff Uwe Barschel den 8. oktober 1987.

Medisinering
De politiske angrepene på Uwe Barschel i Tyskland på den tiden, gjorde ham veldig nervøs og anspent, skal det ha kommet frem i ettertid.  O.R. Jessen skal ha snakket med en ansatt i Bahía Feliz-komplekset, og de bestemte seg for å  ringe legen Manuel Ferreres Giménez. Den lokale legen bekreftet senere at Uwe Barschel fikk foreskrevet Noctamid fordi han hadde søvnproblemer.

Apoteket der Uwe Barschels medisiner ble kjøpt tilhørte Mahmoud Hussein Dib El-Hussein, og lå i  Águila Playa, ikke langt fra Bahia Feliz. Den tyske politikeren ba om flere doser enn foreskrevet, men farmasøyten påstod i ettertid at han nektet å gi ham det.

Uwe Barschel ville fly til Zürich. Men det gikk ingen fly dit fra Gran Canaria. Så han valgte å fly til Genève, for å ta seg derfra til Hamburg”. Han trengte mellomlandingen for å ha viss dokumentasjon som han ville “sprenge sitt eget parti med, som truet med å forråde ham. Fra Bahía Feliz på Gran Canaria sendte han to telexer. En til sekretæren sin og en til en CDU-leder. Han fremskyndet planene om å forlate Gran Canaria. Sjåføren, José Chil Valido, kjører den tyske lederen ved middagstid den 10. oktober til til reisebyrået Kuoni i Franchi Roca gaten, i Las Palmas. Reisebyrået Kuoni ble dengang ble administrert av Bjørn Rustad, ektemannen til Norges konsul Gry Rustad. Det ble Bjørn Rustad som fant en flybillett til  Genève fordi det ikke var noen mulighet å komme seg til  Zürich. Werner Mauss og kona Ida dukket opp som passasjerer på samme fly. Piloten, Dieter Bürscher, fortalte at også en libanesisk passasjer som er en venn av Mauss var med ombord.

Da de kommer til Genève sjekker Uwe Barschel inn på Hotell Beau-Rivage, mens Mauss-paret sjekker inn på Hotel Le Richemond i samme by. Uwe Barschel døde den natten på sitt hotell. Tesen om selvdrap stemmer ikke, ifølge  vennene på Gran Canaria, ei heller hans familie. Faktisk hadde han planer om å komme tilbake noen uker senere, denne gangen i til fjellbyen San Mateo på nordsiden av Gran Canaria.

Påvirket
For den sveitsiske toksikologen Hans Brandenberger «viser kjemiske analyser at det var et drap». Israelerens tidligere agent, Victor Ostrovsky, fastholder denne samme tesen. Heinrich Wille, som var etterforskningsleder, påpeker at «det var en jobb gjort av proffesjonelle». Agenten Victor Ostrovsky har tilbudt å samarbeide «som et vitne så lenge jeg får lov til å bli i USA». Han hevder at Uwe Barschel kjente til våpenoperasjoner som gikk gjennom Slesvig-Holstein, hvor han var politisk leder.

Fortsatt den dag i dag, 30 år senere mener man at saken ikke ble etterforsket slik den skulle, og at det ble lagt et lokk på hele utredningen. Tok Uwe Barschel en overdose medikamenter han fikk foreskrevet på Gran Canaria, og la seg i badekaret for å dø? Eller ble han tatt av dage? 

Uwe Barschel overlever en flyulykke
Den 31. mai 1987, få måneder før hans død, var Uwe Barschel den eneste overlevende fra en flyulykke i Lübeck. Uwe Barschel sitter på flyet tilbake til Schleswig-Holstein. På ettermiddagen møter han de andre CDU-ministeren i Bonn sammen med kansler Helmut Kohl (CDU). Barschels humør 31. mai 1987 er like dårlig som været. Det er fortsatt tre og en halv måned til delstatsvalget, og sjansene hans for å bli gjenvalgt er små.

Destinasjonen til tomotors flyet Cessna er Lübeck-Blankensee. Den lille flyplassen ligger bare 15 kilometer fra Uwe Barschels hus i Mölln. Innflygingen begynner rundt klokken 23.00. Sikten er svekket av duskregn. Flyplassen er ikke designet for instrumentflyging. Ca. 700 meter fra rullebanen treffer flyets venstre vinge en radiomast og styrter. Begge pilotene døde på stedet, og en livvakt døde av skadene  på sykehuset noen dager senere. Bare Uwe Barschel klarer å komme seg  gjennom en åpning i flykroppen – med brukne ribbein og ryggvirvler.

“Glimrende spilt”
Da han startet valgkampen i delstaten etter at han ble friskmeldt, virket Uwe Barschel som en helt annen person. Politikeren, som ble regnet som skruppelløs og maktbesatt, hadde gjort en klassereise fra en ydmyk bakgrunn, til å bli Tysklands yngste ministerpresident, uttalte: «De som bokstavelig talt har fått livet igjen… blir mer omtenksomme, de blir også mer beskjedene.” Kollegene hans trodde imidlertid ikke på en varig endring. “Det var briljant spilt,” sa CDU-politiker Trutz Graf Kerssenbrock, og ser tilbake. “Han var en total profesjonell på disse tingene.”

Mens Uwe Barschel offentlig filosoferer over meningen med livet, kjører en kampanje i bakgrunnen som blir kjent noen måneder senere. Uwe Barschel brakte medieansvarlig Reiner Pfeiffer til statskansleriet for å spionere på SPD-motstanderen Björn Engholm. Ryktene om hans påståtte homoseksualitet er ment å diskreditere ham. En uke før delstatsvalget publiserte «Spiegel» en forsidehistorie om «Barschels skitne triks». Etter CDUs valgnederlag benektet Barschel alle påstander på en pressekonferanse: «Jeg gjentar: Jeg gir deg mitt æresord om at anklagene mot meg er ubegrunnede».

Ingen bevis for sabotasje
Fire uker senere, 11. oktober 1987, ble 43-åringen funnet død i et badekar på hotellet «Beau Rivage» i Genève. Etterforskerne fastslo at dødsårsaken var selvmord. Likevel vedvarer spekulasjonene frem til i dag om at Barschel ble myrdet. Det er mye bevis og et tenkelig motiv for å støtte dette, sier den daværende statsadvokaten, Heinrich Wille: «Han hadde ryggen mot veggen og ville pakke sammen».

I Tyskland var det  mistanke om at Uwe Barschel enten var involvert i ulovlige våpenavtaler eller var på sporet av dem. Det er derfor politikeren er i kikkerten til hemmelige tjenester – som for eksempel DDRs statssikkerhet. Noen tilhengere av drapsteorien mener at flyulykken faktisk var et første attentatforsøk fra Stasi. Den offisielle etterforskningsrapporten utelukker imidlertid sabotasje: “Inspeksjonen av vraket, inkludert av passende politispesialister, avslørte ingen bevis for dette,” ifølge luftforsvaret.

FAKTA:

Helmut Kohl var en tysk politiker (CDU) og forbundskansler i Tyskland fra 1982 til 1998. Kohl er dermed forbundsrepublikken Tysklands lengstsittende kansler. Han var også partiformann i CDU gjennom 25 år, fra 1973 til 1998. Han blir særlig husket for å ha spilt en førende rolle for europeisk integrasjon gjennom EU og for sin innsats for å sikre tysk gjenforening etter at DDR brøt sammen i 1998. Han døde 16. juni 2017.