Lite ante den unge jenta fra Gran Canaria at hun en dag skulle ende opp i et lita skogsbygd øst langs med kjølen. Trysil, slik mange kjenner den blir vinterstid forandret til et turisteldorado på lik linje med Gran Canaria. Men der stanser også parallellene.
Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]
Sheila Cabrera fra Gran Canaria stortrives i Trysil. Her med det populære Trysilfjellet i bakgrunnen. På andre siden av elven ligger hennes arbeidsplass Rema 1000.
Sheila er født og oppvokst på nordsiden av Gran Canaria, oppe i landlige områder som ligger på høyden over hovedstaden Las Palmas. I Santa Brigida går dagliglivet sin vante gang, uten større innflytelse fra de hundretusenvis av turister som ferierer på sørsiden av øya. Blant fjell og dype dalganger er temperaturen betydelig lavere, vegetasjonen grønnere og matproduksjonen står i fokus. Bare et steinkast unna, i Tafira ligger øyas universitetsområde der unge mennesker fra hele øygruppen lever et campusliv på lik linje med andre ungdommer verden over.
Allerede på ungdomsskolen forelsket Sheila seg i Joakim, den blonde, kanariske gutten med svenske aner, og etterhvert innledet de et forhold som skulle vise seg å vare. For mens Sheila utdannet seg til frisør og fikk fast jobb på hjemstedet, var det fotballen som skulle stake ut den videre veien for Joakim Lindquist.
Joackim, som har spansk mamma og svensk pappa viste seg å ha en langt over gjennomsnittet, interesse for fotball. Pappa Lars tok derfor kontakt med bekjente i Sverige og plutselig hadde Joakim fått et tilbud om å spille proff fotball i Stockholms trakten. Et særdeles spennende tilbud for gutten som var født og oppvokst på Kanariøyene, og som heller ikke hadde svensk som morsmål. Sheila ventet tålmodig på Gran Canaria mens kjæresten levde ut guttedrømmen i utlandet. Det skulle etterhvert vise seg at proff-fotball gav mersmak selv om trivselsfaktoren etterhvert forsvant i det svenske laget. Pappa Lars ordnet derfor en ny avtale med Nybergsund fotballag i Trysil, der Joackim skulle vise seg å stortrives.
Sheila , Joackim og lille Luka på Oslo besøk..
Første møte med Norge
Sheila kom første gang på besøk til Norge i mai måned 2016. Allerede da hun kom ut fra flyplassterminalen kjente hun en tiltrekkende kaffeduft, en kjærkommen godlukt godt innpakket i en ren luft som fylte alle sanser og gjorde henne både ør og forelsket i dette landet der langt i nord.
Fortryllelsen skulle ikke avta jo nærmere Trysil hun kom. Skogen, naturen og de landlige forholdene virket betryggende og fasinerende. Hun hadde ingen problemer med å forstå hva kjæresten Joakim hadde blitt så glad i. Han var nå en av fem-seks kanariere som har hatt en avtale med Nybergsund fotballklubb, og hadde i tillegg en håndverksjobb for Maxbo han trivdes med.
Allerede i september samme år var Sheila tilbake i Trysil på ferie. Førsteinntrykket hadde ikke forrådd henne. Hun var om mulig enda mer positiv til det hun så og opplevde. Det var derfor en helt naturlig tanke som hadde bygget seg opp, da hun vel var tilbake på Gran Canaria; hun ville flytte etter kjæresten til Norge og Trysil.
Sheilas arbeidsgiver svarte med å gi henne et optimistisk puff i ryggen. Foreldrene var om mulig noe reserverte, men likevel positive. De forstod at det var datterens sjanse til å prøve sine vinger og følge drømmene og kjærligheten.
Sheila flytter til Norge
Den 9. april 2017 flyttet Sheila Cabrera til Trysil. Da var hun 22 år gammel og ikke spesielt språkmektig. Hun hadde ingen jobb, familie eller venner. Men hun hadde Joackim. I tre måneder gikk hun arbeidsløs, før Marielle Faldmo, den sprudlende Trysildama som er sterkt involvert i Nybergsund FK skaffet henne jobb i cafeen på Trysilfjellet Golf. Der møtte Sheila for første gang Juul og Hilde Norum som stod bak driften av både golfbane og bespisning. De skulle bli hennes nye familie i Norge.
– De har betydd alt for meg. Gjennom dem fikk jeg hjelp med ulike papirer og byråkratiske nødvendigheter. Vi fikk hjelp til å finne en leilighet. Jeg fikk opplæring i kjøkkentjeneste og enklere matlaging, noe det skulle vise seg at jeg trivdes kjempegodt med. Kjemien mellom oss var sterk, og jeg følte straks at jeg hadde funnet hjem. Etter en tids bekjentskap ønsket sågar Juul og Hilde Norum å reise ned til Gran Canaria for å treffe mine foreldre, og bli kjent med mine røtter. Kan du forstå hvor heldig jeg har vært, sier Sheila og rister på hodet.
Da Hilde Norum ikke lenger skulle drive cafeen på Golfbanen, skaffet Juul henne jobb på Radisson Blu, der hun jobbet i frokosten. Men lykken var ikke fullkommen før hun havnet hos sin nåværende arbeidsgiver Rema 1000.
– Her føler jeg at jeg får både mental og fysisk utfordring i møte med mennesker. Selv om veien er lang å gå, har jeg gjort store framskritt når det gjelder å beherske det norske språket. Gleden over å stå ansikt til ansikt med kundene, kunne kommunisere og yte service overgår det meste. At jeg i tillegg har verdens beste arbeidsgiver og herlige kolleger er ytterligere en bonus, sier Sheila oppriktig.
Da vi møter Sheila en tidlig høstdag ved Trysilelva, rett over på motsatt side av arbeidsplassen hennes, har hun og Joakim vært kjærester i 11 år, hennes unge alder tatt i betraktning. De er begge innstilt på å bli boende i Trysil, og ønsker etterhvert å kunne kjøpe seg sin egen bolig og med tiden stifte familie. Sheila liker bygdelivet der alle kjenner alle. Hun setter pris på roen og naturen, og ikke minst lukten av tre som hun fasineres slik av. Men hun innrømmer at tiden i Trysil ikke bare har vært en dans på roser.
– Selvfølgelig har jeg hatt mine tunge stunder, da ting har buttet imot og jeg har tvilt både på andres og mine egne motiver. Men slik velger jeg å tro at de fleste har det, uansett om man er innflytter eller ikke.
Fortryllelsen skulle ikke avta jo nærmere Trysil hun kom. Sheila elsker skogen, naturen og de landlige områdene
Bortsett fra familie og venner, savner hun havet. Bølgebruset, lange sandstrender og lukten av ramsalt sjø er vanskelig å finne her hun nå har bosatt seg. Tradisjonsrik. kanarisk mat er også en lengsel som kikker inn med jevne mellomrom, innrømmer hun.
Blekksprut og en god paella står høyt på ønskelisten! Derimot savner hun ikke varmen slik hun kanskje hadde trodd. Den menneskelige varmen derimot, overgår all forventning. Hun liker også at folk her har et mer nøkternt syn på livet enn hennes landsmenn. De bryr seg om det er nødvendig, men stikker ikke nesa i ting de ikke har noe med, sier hun og forteller at hun vil bruke sin kommende ferie til fjellvandring.
Så kom pandemien
– Egentlig har jeg billett til Gran Canaria for å besøke mine foreldre. Mamma skulle være med meg tilbake til Trysil for et kortere opphold, men nå virker det som alt går i vasken dessverre. Kanariøyene er erklært ”rødt” av helsemyndighetene og jeg verken kan eller tør ta sjansen på å bli sittende i karantene eller utsette meg selv eller andre for stor smittefare.
Da føles det tryggere på alle måter her i Trysil!
Ett år senere
Det har gått et år siden vi intervjuet Sheila i Trysil. Selv om pandemien har gjort at verden har holdt pusten i denne tiden, har det skjedd mye i Sheilas liv. Den 5. Juli i år ble hun mamma. En liten gutt ble født på Elverum sykehus, etter det som Sheila beskriver som en ”lett og rask” fødsel. Han har fått navnet Luka Gunnar, og er selvfølgelig det vakreste verden har sett. Nå har hun mammapermisjon fra jobben, og sammen med Joackim leter hun fortsatt etter et sted de kan kjøpe i Trysil, et sted de kan kalle ”sitt”, og hvor framtiden kan føles trygg for den lille familien.
At pandemien er over betyr også at Sheila kan komme tilbake til Gran Canaria på besøk i november slik hun drømmer om. Da skal den nye tryslingen Luka bli kjent med hele sin kanariske familie!
