50

år på Gran Canaria

-fra sjømenn til turister

Tidigare publicerad 2016

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Emblem
Präst Eva

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Vi skulle ha truffet hverandre for en uke siden, Eva og jeg. Men kun en time før intervjuet ringte kirken kommunikator og fortalte at presten hadde klatret opp på en stol. Uhellet var ute, stolen bikket og Eva falt bakover. Hun støttet seg med hånden i fallet. Det ble et stygt brudd i håndleddet.

Eva Sundelin Isaksson sitter glad og full av pågangsmot foran meg med armen i fatle. Det ble et sykehusopphold og en  operasjon etter at SOS København hadde gitt klarsignal i forbindelse med den private forsikringen.

        – “Det er jo folk i sårbarhet jeg jobber mye med. Dette ble en dyrekjøpt, men nyttig erfaring i mitt videre arbeide”, sier Eva, og ser utrolig nok positivt på saken.

Det vokste fram et behov for en kirke

Allerede i 1965 så den svenske presten Carl Magnus Magnusson et behov for å holde gudstjeneste for sine landsmenn i Las Palmas. 

Det vokste fram et behov for en kirke

Allerede i 1965 så den svenske presten Carl Magnus Magnusson et behov for å holde gudstjeneste for sine landsmenn i Las Palmas. 

Det begynte med julotte for mer eller mindre bosatte svenske pionerer, og fortsatte med månedlige gudstjenester fram til 1967. Magnusson pendlet rett og slett mellom Sverige og Gran Canaria. Da kom en svensk, pensjonert prest til øya som skapte en forsamling og gjorde den vakre, engelske kirken  beliggende i”Ciudad Jardin” i Las Palmas til et fast tilholdssted.

Fortsatt den dag i dag feirer den Svenske Kyrkan på Gran Canaria konserter og større markeringer i kirkeåret nettopp i denne hvitkalkede, engelske kirken i ”hagebyen”.

Etterhvert fikk den svenske forsamlingen i Las Palmas sitt eget lokale for kirkens liturgi, diakoni og sosiale aktiviteter i det som ble kalt Ansgardsgården.

etterhvert sydover på øya, og svenskene var i aller høyeste grad pionerer i den forbindelse. Templo Ecumenico i Playa del Ingles ble bygget i 1971, og her stod dørene åpne for alle trossamfunn. Den svenske kirken fulgte naturligvis etter sine landsmenn.

Nå søkte kirken et eget lokale på sørsiden, og begynte et samarbeide med SAF (Svenska Arbetsgivareföreningen) som hadde bygd 400 leiligheter i området Rocas Rojas, samt et rehabiliteringsfirma for sine ansatte. I det samme lokalet som Svenska Re holder til, flyttet den nye svenske kirken inn. Der ligger den også den dag i dag!

Den 11. januar 1987 kom biskopen og innviet Den Svenske Kyrkan i San Agustín slik vi kjenner den i dag.  I 2009 ble Ansgardsgården i Las Palmas og kirken i San Agustín slått sammen, og i november samme år ble Ansgardsgårdens lokaler stengt ned av brannsikkerhets grunner.

        – “Og her opplever jeg at kirken ”står midt i by`n” slik det skal være”, sier Eva som er sogneprest (kyrkohärde) og har det overordnede ansvaret i San Agustín prestegjeld . Her skal det være en lav terskel, slik at vi favner så mange som mulig!

Fortsatt befinner seg mange svensker i Las Palmas, både bosatte og turister. For den forsamlingen holdes det fast månedlig gudstjeneste i Den Skandinaviske Turistkirken ved Plaza de España. Man benytter seg fortsatt av den engelske kirken i Ciudad Jardin når større markeringer skal feires. Ikke minst har man lagt deler av 50 års jubileum for Den Svenske Kyrkan på Gran Canaria, og 30 års jubileum for Den Svenske Kyrkan i San Agustín, nettopp til kirken der alt startet for et halvt århundre siden.

Eva & Birgitta
Eva Sundelin
Sogneprest Eva Sundelin Isaksson i Svenska Kyrkan

“Som hemma fast utomlands”

Midt i Rocas Rojas området der de første svensker slo seg ned, og som fortsatt er kjent som svensk koloniens kjerne selger den kirken kaffe og ”verdens beste” kanelbullar med tilbud om ferske dagsaviser og ukeblader. Her blir folk døpt, gift og konfirmert. Det holdes foredrag om aktuelle temaer, gjerne med et glass vin og litt god ost til. Her holdes det julemarked og syklubber. Barna har egne stunder og  en lekekrok. Den svenske skolen er nærmeste nabo. Kirkekoret øver hele året og folk i feriemodus strømmer ut og inn og bruker kirken som et sosialt møtested.

Men bak den gemyttlige stemningen, det enkle og tilsynelatende ukompliserte livet skjuler det seg en tyngre, mer seriøs og til tider mørkere virksomhet.

        -“ Ja”, sier Eva. Det er våre landsmenn som blir eksponert for store prøvelser. Det handler om sykdom og sykebesøk. Mennesker som blir utsatt for traumaer i en ekstra sårbar situasjon der man befinner seg langt hjemmefra. Omsorg for pårørende, medmenneskelighet, kontakt med de der hjemme og ikke mist logistikk, sier Eva. Det er det vi er bra på!!

Hun forteller at de hver høst inviterer guider fra de ulike nordiske reise arrangørene til kirken for å fortelle de akkurat dette; – ”bruk oss i kirken når folk blir utsatt for store prøvelsen, – det er dette vi kan!

Eva berømmer samarbeidet de har med konsulatet og ikke minst kirkens egne soknemenigheter hjemme i Sverige. Via kirkens interne nettverk kan man på en skånsom måte, i samarbeid med politimyndigheter få varslet eventuelle pårørende hjemme, og forberede på en god måte hjemkomsten for de utsatte.

Eva Sundelin Isaksson har sammen med sin mann Lennart 

jobbet ved den Svenske Kyrkan i San Agustín i to og et halv år. Hun har like lenge igjen av sin kontrakt med SKUT (svenske kyrkan i utlandet).  I San Agustín er de fire utsendte medarbeidere fra Sverige, to prester, en musiker og en pedagog/kommunikator. I tillegg finns her fire lokalansatte på deltid hvorav en er rengjøringshjelp.

        – “Det betyr at vi er 7 personer som inngår i den daglige arbeidsgruppen, der alle i tillegg til sin stillingsinstruks også må gjøre oppgaver på tvers av sin funksjon.”

Det diakonale arbeidet  finns det ingen særstilling for, det fordeles mellom prestene og en av de lokalt ansatte med mye erfaring. Dette er en jobb som gjøres utover vårt daglige virke. Et tidskrevende og engasjerende arbeide, men er ikke desto mer viktig, påpeker Eva som ikke kan få presisert mange nok ganger at kirken har sin styrke nettopp på dette området.

En populær og hyggelig virksomhet er selvfølgelig vigsler. Rundt 100 bryllup i høysesongen feires i den svenske kirken i San Agustín. Hjemme i hagen hos Eva velger de fleste å holde brudemessen, med et vakkert skue utover havet og uendeligheten slik kjærlighetserklæringen er ment å være.

        – “Vi strekker oss langt for å imøtekomme folk som vil gifte seg her hos oss, sier Eva. Også for de som bestemmer seg for å  la seg smi i hymens lenker under sitt ferieopphold. Så lenge skatteverket kan imøtekomme oss med nødvendige papirer, er vi kjappe på å snu oss rundt og medvirke til at en  slik gledelig markering i livet, skjer nettopp her hos oss.”

Stadig fler finner kravet til store, kostbare festligheter uoverkommelige. Kanskje en brokete familiesituasjon gjør saken enda mer komplisert. Derfor kan et giftemål i forbindelse med en avslappet reise til Gran Canaria være løsningen for mange, uansett om man er ung og nyforelsket, eller ønsker tryggere rammer etter mange års bekjentskap/samboerskap.

Eva har fått laget en prest stola i regnbuefargene for bedre å imøtekomme likekjønnede ekteskap som ønskes å inngås i San Agustín. Hun stråler av stolthet og kjærlighet til den livsoppgaven hun har fått som sogneprest her på Gran Canaria. Og ikke minst at hun skal få være primus motor og delaktig i jubileumsfeiringen av kirken på Gran Canaria.

Selv hadde hun ingen tanke på å reise utenlands som prest da hun sammen med sin mann Lennart (også prest) flyttet tilbake til Uppsala i 2001 etter flere år i Norrland. De tre barna stod på egne ben og ringen var sluttet.  Men skjebnen ville det annerledes. Evas venn og kollega, Kajsa Olmer var vikarier en stund i kirken her i San Agustín. Eva og hennes mann dro på besøk som turister til en øy de tidligere aldri hadde besøkt. Året var 2003, og trivselsfaktoren var stor. De satt igjen med bare gode inntrykk.

Sa da stillingen som sogneprest (kyrkohärde)  for Den Svenska Kyrkan på Gran Canaria ble utlyst på slutten av sommeren 2013, ble det straks holdt familieråd hjemme hos Eva og Lennart. Det ble bestemt at Eva skulle søke, og gleden var stor da hun fikk stillingen. Nesten samtidig med det positive beskjeden kom også et annet beskjed. Et brev fra sykehuset der hennes mammografi undersøkelse

Den Svenska Kyrkan

Den Svenska Kyrkan i San Agustín slik den har sett ut i 30 år

Jubileum

Da Eva som nyansatt i San Agustín begynte å titte i gamle protokollpermer viste det seg at den 11. Januar 2017 er det nøyaktig 30 år siden biskopen innviet den svenske kirken i syd. Det er dessuten 50 år siden man skapte en svensk  kirke for fastboende, sjømenn og turister i Las Palmas. Det var i herrens år 1967 og den svenske kirken i utlandet med fast tilholdssted i engelske kirken var et faktum.

Eva tok kontakt med  kirkerådet som bifalt hennes idé om en Jubileumsbok. Den skulle dokumentere kirkens historie gjennom et halvt århundre på denne øya hvor svenskene var ponerer, og hit hvor den første charterflyet kom fra nettopp Sverige. Boken som kommer ut i desember ligger i skrivende stund på trykkeriet og vil også sammenfatte den svenske skolens historie på Gran Canaria, i og med at den går hånd i hånd med kirkens. Det er Gittan Frejhagen som forfatter boken som nå kan reserveres på kirken.

Hvordan feirer man jubileet?

Eva kan med stor glede fortelle om en jubileumsuke som naturligvis starter med høytidelig festmesse onsdag den 11. Januar på kvelden i San Agustín. Selv om tidligere ansatte ved kirken er spesielt inviterte, holder naturligvis kirken åpent for alle. Etter messen vil det bli en minnestund på kvelden, der man snakker om opplevelser og erindringer fra den tiden kirken har vært aktiv på Gran Canaria.

Torsdag 12 januar blir det musikkandakt i Templo Ecumenico med nåværende og tidligere musikere ved kirken.

Lørdag 14 januar blir det julotte i den engelske kirken i Las Palmas, og søndag 15. januar kl. 12.30 blir det en større festmessa i Templo Ecumenico som er skrevet både på spansk og svensk, med egen salme til. Lennart Koskinen som var biskop i Visby stift fra 2003 til 2011, og også biskop for Svenska Kyrkan i utlandet kommer. Dessuten vil den katolske biskopen i Las Palmas  gledelig nok nærvære, selv om man ikke har nattverdsfellesskap med dem, beklager Eva. Etter festmessen blir det ”mingel” og sosialt samvær.

Spesielt er også at jubileumet sammenfaller med Jubileumsåret for Luther, en gledesfering av hva reformasjonen og Luther har gitt oss. 500 år er gått siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på døren til slottskirken i Wittenberg. Og det mest gledelige er at den økumeniske vinden har blåst mildt særlig de siste 50 årene, sier sogneprest Eva Sundelin Isaksson og gleder seg til det nye jubileumsåret.