Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Tett på

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Göran Ringbom

En gang i barndommen oppdaget Göran Ringbom at han hadde en venn i livet, nemlig bluesen. Når han lyttet til Radio Luxemburg, – ”The station of the Stars”, fikk han være seg selv helt og holdent. Det var da han erfarte at han hadde en tilhørighet, og at livet hadde noe annet enn ondskap å tilby.

        – Grabbar som Sunny Boy Williamson og John Lee Hooker ble min redning, sier han med den karakteristisk, hese stemmen vi kjenner igjen fra hans låter.

Göran Ringbom ble født i slutten av andre verdenskrig, på den vakre øya Gotland utenfor Stockholm. Båten hans 21 år gamle far jobbet på ble torpedert av en russisk ubåt og gikk ned med mann og mus. Han kunne vokst opp med en alenemor  og sin to år eldre bror Örjan, men skjebnen ville at han også skulle få oppleve en slem stefar som tok på seg oppgaven å ekskludere Göran med å fortelle at han var ingenting verdt å ha.

        – Han forbød alt som var kjærlighet, sier Gøran enkelt og oppriktig.

Med følelsen av å være alene og utenfor, tok han som 12 åring sin snippsekk og dro hjemmefra, og som 14 åring mønstret han på som førstereisgutt og dro til sjøs.

        – På min fars side er slekten full av sjømenn, forteller Göran. Min farfars far, som var italiener havarerte utenfor Gotland, men overlevde og kom seg i land. Derfor har jeg italiensk blod i årene, og  sjømannens rastløshet i sjelen.

Musikken tror Göran han fikk i gave fra sin mor. Hun var lærinne og spilte orgel i kirken. 

        – Man er jo en slump i livet. En salig blanding av gener og erfaringer. Jeg bestemte meg tidlig for aldri å bli voksen. Det var ingenting positivt ved voksne mennesker. Og jeg bestemte meg også for aldri å være slem mot barn.

Musikken fulgte Göran, og spillejobbene var mange. Folk ville danse og man fikk spille der det var penger å tjene. Men interessen for bluesen bare vokste, og det gjorde også vennekretsen blant andre musikere. Bandet Country & Gotland ble på et tidspunkt startet, sammen med vennen Janne Bertholdsson. De skrev og skapte musikk, og de spiller fortsatt sammen den dag i dag, etter 40 år!

Blues, mener Göran, er grunnlaget for all musikk. De gamle arbeidssangene som bare egentlig behøver 3 bra akkorder. Der du skal kjenne den indre kraften, en sjel som skal vrenges, og kraften i blåtonene.

        – Dagens musikk som består av mekanikk og teknikk, er for meg så langt fra musikk som man kan komme. Den mangler formidling av følelser og ekthet. Musikk er kommunikasjon og ikke konstruksjon, slår Göran fast.

Han vandrer rundt i San Agustín, dit han kom som ung musiker allerede i 1971 på spillejobb. De var to trubadurer som via vennen Claes Jansson, den gang plass-sjef for Vingresor på Rocas Rojas, fikk spillejobb på Grisfest i sta`n (Las Palmas).

Den gang lå Playa del Ingles nesten øde, jeg husker bare en is-kiosk som holdt åpent for turister, sier han og peker opp mot Rocas Rojas, der han er tilbake etter mange år.

Holdt på å dø

Det var etter en inflammasjon i hjertemuskelen at Göran som 17-åring ble alvorlig syk.

        – Jeg holdt på å dø, sier han. Da bestemte jeg meg for å studere  til familie- og psykoterapeut ved universitetet i Uppsala. Det ble 8 års studier, og 2 års jobb. Miljøet og menneskene passet meg aldri. Vi spilte ikke på samme strenger.

Spille gjorde han midlertidig under hele studietiden, lagde mat på restauranten ”Tre bytter” og levde av og med musikken i Uppsala. Der var en fantastisk miljø med musikere, som slo sine toner og tekster sammen i ulike konstellasjoner. Mange besøkte Krogen. Det var her han traff karer som senere skulle bli store og betydningsfulle navn i svensk musikk, som Fred Åkeström og Cornelius Vreeswijk. En annen var Tomas Ledin. Og nettopp han skulle ha betydelse for Görans ”over natten” kjendisstatus som musiker noen år senere.

Snabbköpskassörskan

Göran spilte sammen med Janne Bertholdsson i gruppen ”Di sema unda jordi” (de små vettene under jorden), da Tomas Ledin skrev og produserte deres singel; Snabbköpskassörskan som slo til som lyn fra klar himmel i 1985. Sven Melander  (som vi husker fra selskapsresan) ville spille låten i sitt TV-program ”Nöjesmassakern”.

        – Ingen forstod hva som skjedde, sier Göran og ler. Dagen etter ble sangen testet på Svensktoppen og rett til topps den tredje november 1985. Der lå den i 27 uker. Plutselig ble man gjenkjent på gaten og fikk den tidens ”stjerne status”. Min fru og jeg var i Stockholm da det skjedde. Men da vi kom tilbake til Gotland hadde pressen forskanset seg utenfor huset vårt på landet, og det ble stor oppstandelse.

Etter Uppsala hadde Göran flyttet tilbake til Hamra på Gotland. Hamra sognet ligger på østsiden av halvøya Storsudret som avslutter Gotland i syd. Der kjøpte han i 1978 ”fattighuset” sammen med sin fru Maggis. Der bor de den dag i dag.  Tvers over veien, bare 40 meter bort fans det en landhandel, drevet av Maja Lind.

        – Det vakreste menneske jeg har møtt, sier Gøran og referer til sjelen. Hun spurte alltid; ”Skal de vara nogot mera?”. Det er Snabbköpskassörskan i sangen, i egen person.

Og hun lever fortsatt den dag i dag, og er like klok og god som menneske, forteller Göran.

Der Frankrike möter Gotland, og du möter livet!

Göran Ringbom startet restaurantdrift på Hamra. En gourmet krog. Her får du lunsj, overnatting, inspirasjon eller også en helkveld med mat og musikk. Her er sterk Middelhavs følelse og en stor samling gamle Citroëner. I dag har sønnen Jacob tatt over restauranten ”Hamra Krog” som er kjent for sin fransk inspirerte meny.

        – Jeg elsker det franske kjøkken, og jeg elsker å lage mat, sier Göran. På Hamra Krog kan du spise menyen som ble servert ombord på Titanic før det traff et isfjell og sank, sier han og forsøker få det å høres forlokkende ut.

Göran Ringbom driver også sitt krukmakar/keramikk verksted, med en saltglaserings ovn på Hamra. Han designer brille innfatninger og maler abstrakt kunst. Rundt halsen henger et glass smykke formet som et hjerte. Det kapsler inn asken av hans beste kompis krukmakaren Ulf Hinas. På så vi bærer han alltid med seg deres vennskap.

I sitt anneks på Gotland, som for øvrig er større enn bolighuset, får ha utløp for sin kreativitet. Her er åpen ild, en skikkelig, vedfyrt, italiensk pizzaovn og et vinyl hjørne. Her er høyt under taket, og stort rom for humor, som er hans livseliksir. Her kan skapertrang gjøre seg utslag i så mange former.

        – Jeg har ikke noe bakspeil, sier Göran. Det som har hendt, har hendt. Vi har ingen påvirkningskraft på det som ligger bak oss, da har jeg desto mer nysgjerrighet på det som skal skje om en stund, sier han. 

Siden 1976 har Göran Ringbom vært en utøvende musiker på heltid. Det har blitt mye bluesfarget visesang, både selvskrevne tekster og melodier, så vel som gjenskaping av gamle klassikere. Han har sunget og spilt inn 12 LP- og CD- skiver. Svensktoppen og lange turneer preget livet under noen år til bandet ble splittet og Ringbom gikk sin egen vei.  Det ble et album med kjærlighetsviser der Göran tolket de store svenske visesangerne, etter å ha gjort mye eget materiale. I 1993 dro Gøran til San Antonio i Texas for å oppfylle en gammel drøm. Han ville spille inn et riktig TexMex album med lokale musikere. Albumet som fulgte het ”Indiansommar i San Antonio”, med turné i Sverige der musikere fra Texas var med. Så lansertes en hitsamling før Göran igjen spilte inn et nytt album ”Vad skall grannarna säga”, med egne låter og tekster, på svensk. Singelen ”Bäst före datum” ble sluppet våren 2013…og nå venter vi spent på fortsettelsen.

I dag spiller Göran RIngbom ofte på jazzklubber og visefestivaler. Sommertid på Gotland underholder han gjestene ved Hamra Krog på mandagskvelder, sammen med en rekke gjestemusikere. I San Agustín på vinterstid spiller han på fredagsettermiddagene for gjestene på Café Suecia. Og som det ikke er nok, funderer han på å snekre sammen enda et album.