Mange mente at  Eric Sventenius hadde en vanskelig personlighet, men David Bramwell kom godt overens med svensken som grunnla den botaniske hagen i Las Palmas. Etter at Eric Sventenius døde i en tragisk trafikk ulykke rett utenfor parken han selv hadde vært med på å skape,  fikk David Bramwell et telegram fra Cabildo (øyrådet) som ønsket å tilby han stillingen som nå stod ledig. Etter nøye overveielse takket han “ja” til å bli direktør for “El Jardin Botanico” (den botaniske hagen), en stilling han bekledde i 40 år. 

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Botanikeren David Bramwell kom som student til La Gomera på midten av 60-tallet for å gjøre en master oppgave på en spesiell gruppe flora. Det var da han kom i kontakt med Eric Sventenius som var genuint opptatt av vekster og flora, og som satt på en utrolig kunnskap om Kanariøyene og dens vekstlighet. Han tok oppgaven som guide på største alvor og var til uvurderlig hjelp for Bramwell og hans kone, som også var botaniker.

Det var derfor med stor sjokk og vantro at ekteparet Bramwell mottok beskjeden hjemme i  England, at Eric Sventenius hadde gått bort i en tragisk ulykke, den 23 august 1973. Bare et år senere fikk David Bramwell tilbudet om å flytte til Gran Canaria og overta jobben etter Sventenius.

-Det var selvfølgelig et smigrende tilbud, men likevel så ubeleilig. Min kone og jeg hadde begge fått jobb på University of Reading utenfor London, og sågar kjøpt oss en bolig som vi var godt i gang med å renovere.

Bramwell reiste likevel til Gran Canaria for å forhøre seg nærmere om stillingen, og hadde sammen med ektefellen nøye overveielser før

universitetet kom med et tilbud som avgjorde saken til fordel for Gran Canaria. De tilbød 5 års permisjon, med et løfte om å få tilbake jobben om han ikke skulle trives som direktør for den botaniske hagen.

Med David Bramwell begynte en ny epoke i hagens historie. Deler av den utviklingen de da gikk imøte var fullføringen av planer som Eric Sventenius hadde hatt før sin bortgang.

David Bramwell kom til verden  i Liverpool, i november 1942. Det betyr at han er jevngammel med noen andre unggutter som etterhvert satt industri- og havnebyen Liverpool på verdenskartet. Fellesnevneren ble rockeklubben The Cavern i 10 Mathew Street, der David Bramwell jobbet i sommerferien. Det er derfor ingen tilfeldighet at John Lennon, Ringo Starr, Paul McCartney og George Harrison tilhørte omgangskretsen.

Deres drømmer var imidlertid av helt ulik kaliber. Mens gutta i The Beatles utvilsomt ble den mest populære gruppen i rockehistorien, med et beregnet salgstall på mellom 1 og 2,5 milliarder solgte plater verden over, skulle David Bramwell velge en helt annen levevei. Fra 1962 til 1967 studerte han ved University of Liverpool, og spesialiserte seg i vegetabilsk taksonomi, eller læren om klassifisering innen planteriket, noe som også gav ham en studiereise til La Gomera på Kanariøyene.

Deretter dro også Bramwell ut i verden, og studerte videre til en master i botanikk ved universitetet i Sevilla i Sør-Spania, før han kom tilbake til England og London. Der fullførte han sin doktoravhandling ved University of Reading. Den handlet om floraen på Kanariøyene!

David Bramwell ble så utnevnt til direktør for Herbarium ved University of Reading og ble førsteamanuensis ved Instituttet for botanikk. Framtiden så organsisert og krystall klar ut. Men likevel var det altså noe som dro i rocke-foten da tilbudet om stillingen som direktør for den botaniske hagen på Gran Canaria dukket opp. Han og hustruen hadde jo vært der ved flere anledninger, ikke minst da han skrev sin doktoravhandling. Han fikk også etterhvert vite, at det hadde vært svensken Eric Sventenius ønske, at nettopp han skulle bli hans etterkommer. I 1974 blir han dermed utnevnt til direktør for Jardin Botánico Canario “Viera y Clavijo” av Cabildo (øyrådet) på Gran Canaria. 

Bramwell og han hustru trivdes godt på Gran Canaria. De bosatte seg naturlig nok i nærheten av den botaniske hagen i Tafira, der omgivelsene gav mange assosiasjoner til den engelske countryside. Her florerte det med hestehager, lokale barer og ikke minst Spanias eldste golfklubb som engelskmennene grunnla på slutten av 1800 tallet. Likevel et mer tiltalende klima hele året rundt.

David Bramwells kone var også botaniker og hadde en viktig rolle i arbeidet med å strukturere den vakre fugleparken ”Palmitos Park” som åpnet i Maspalomas i 1978, der 15 000 ulike planter og blomster er representert. Paret Bramwell som skrev flere bøker sammen, fikk også etter hvert sønnen Alex. Men lykken skulle få en brå vending, da Zoë Bramwell ble rammet av uhelbredelig kreft. Verken legevitenskapen her eller i England kunne hjelpe henne, og hun måtte gi tapt mens sønnen fortsatt bare var en guttunge.

David Bramwell har møtt både Dronning Elisabeth og Dronning Sofia

Men til tross den tragiske hendelsen og den dramatiske kursendringen livet tok, valgte David Bramwell å fortsette i sitt liv og virke på Gran Canaria.  Og etter 40 år som direktør for den botaniske hagen ”Jardin Botanico Viera y Clavijo, lever han i dag en aktiv pensjonist tilværelse på øya, der han har et spesielt forhold til veksterligheten og klima. I disse dager har han lansert sin nye bok; ”Cambio Climático en las Islas Canarias”. Som tittelen tilsier handler det om klimaendringer på Kanariøyene, der han hevder at effektene av global oppvarming allerede har gjort seg stekt bemerket. Ikke minst økningen i gjennomsnittstemperaturen de siste tiårene, en tendens til tropisk klima og ørkenspredningen i visse områder på øya. Han bemerker at endringene vil påvirke vår livsstil for alltid, og at en del endringer er ugjenkallelige. Nå skal boken oversettes til engelske, ikke minst for å lokke turistenes interesse for de klimaendringer vi opplever her i ferieparadiset.

David Bramwell yrkesaktive liv og virke
Siden 1974 har han gjennomført et personlig forskningsprogram om taksonomi, biogeografi og bevaring av floraen på Kanariøyene med mer enn 100 vitenskapelige publikasjoner og flere bøker. Han er grunnleggeren av det vitenskapelige tidsskriftet Macaronesian Botany. Han har vært ”dommer” i mer enn 20 vitenskapelige tidsskrifter over hele verden og rådgiver i biologisk vitenskap for den Irske regjeringen, når det gjelder deres samarbeidsprosjekt mellom nord og sør.
I 1978 ble han utnevnt til professor i botanikk ved National University of Ireland, en stilling han trakk seg i 1979 for å fortsette som direktør for den botaniske hagen på Gran Canaria. Mellom 1984 og 1986 ble han direktør for spesialplanen for beskyttelse av naturområder på Gran Canaria (PEPEN).
Under hans ledelse ble det opprettet palynologi laboratorier med elektronmikroskopi (MEB), reproduksjonsbiologi, plantecytogenetikk, bakterieplasmabank, laboratoriet for in vitro-kulturer og mikropropagering av kanariske planter som står i fare for å bli utryddet, samt miljø opplæringsprogrammer. I 1996 begynte han med molekylære studier, fylogeni og bevaringsgenetikk.

Han er grunnlegger og medlem av styret for Global Network for Conservation in Botanical Gardens (BGCI) og deltar i kommisjonen for evaluering av den vitenskapelige forskningsaktiviteten til Royal Botanic Gardens i Kew, London.
Han har mottatt en rekke priser, inkludert Order of the British Empire, overrakt av dronning Elisabeth II i 1991. Han har fått César Manrique-miljøprisen fra regjeringen på Kanariøyene. Han er utnevnt til æresmedborger av Gran Canaria, og han har mottatt lokalavisen Canarias7´s miljøpris. David Bramwell har også fått Sir Peter Scott-medaljen fra International Union for the Conservation of Nature, han har mottatt utmerkelsen; Excellence in Conservation Award fra Texas Botanical Research Institute, Henry Shaw Gold Medal fra Missouri Botanical Garden Council, Badge of Oro del Jardín 2012 eller Canary Islands International Award 2013, blant andre.

Han er president i International Union for the Conservation of Nature (IUCN).
Han er grunnlegger og medlem av det europeiske konsortiet for botaniske hager, og tilhører ekspertgruppen på de makaronesiske øyer og sitter i rådet for medisinplanter i World Conservation Union, som har som formål å bevare naturen. Siden 1971 tilhører han Linnean Society of London (FLS) og siden 2008 er han medlem av Royal Society of Arts of the United Kingdom (FRSA). I 2001 ble han valgt til visepresident for International Botanical Gardens Association (IABG).
Han er ansvarlig for internasjonale møter på Gran Canaria med botaniske eksperter ,for blant annet å utdype den globale strategien for bevaring av planter, men også Gran Canaria oppdatering om klimaendringer.
Han har gitt mer enn 90 bidrag til internasjonale kongresser og konferanser, og har også fungert i mange av dem som moderator eller møteleder. Han har også opprettholdt et bredt forhold til forskningen som direktør eller meddirektør for doktorgradsprosjektene til mange av stipendiatene til Cabildo i den botaniske hagen “El Jardin Botanico” på Gran Canaria.
Mellom 2011 og 2014 er han utnevnt som leder for UNESCOs program for bevaring av biologisk mangfold i Makaronesia og Vest-Afrika.