Journalisten og forfatteren Michel Jorge Millares er en sentral stemme i historien om turismen på Kanariøyene. Michel har stor kunnskap om den sosiale verdien av turistindustrien, og han gjør en uendelig innsats for å spre kunnskap om kanariske pionerer som Néstor Martín-Fernández de la Torre og Domingo Doreste. I denne samtalen reflekterer han over hvordan kunst, arkitektur og intellektuell tenkning fra begynnelsen av 1900-tallet la grunnlaget for Gran Canarias turistidentitet, lenge før det fantes institusjoner for destinasjonsmarkedsføring.
Å snakke om Néstor innebærer å plassere seg i et Gran Canaria som var svært forskjellig fra dagens. I begynnelsen av det 20. århundre gjennomgikk øya store økonomiske og sosiale vanskelig-heter, med en produksjonsmodell som var svært fokusert på primærsektoren og få utviklingsmuligheter. I denne sammenhengen oppstod et initiativ drevet av selve samfunnet på Gran Canaria, som forsto kultur som et verktøy for forandring.
-«Néstor Martín-Fernández de la Torre og hans brødre var en del av en bevegelse i det sivile samfunn på Gran Canaria som ønsket å tilby et alternativ til den totale underutviklingen øya befant seg i», sier Michel. Han understreker imidlertid at den intellektuelle opprinnelsen til dette prosjektet ikke bare ligger i Néstor.
Néstor Martín-Fernández de la Torre (1887-1938), kjent bare som Néstor, var en fremragende spansk maler, dekoratør og scenograf født i Las Palmas. Han var en sentral skikkelse innen europeisk symbolisme og modernisme, kjent for sin androgyne, sensuelle og fargerike stil, og for å ha skapt den estetiske identiteten «neocanaria».
Denne transformasjonen begynner med Domingo Doreste, kjent som Fray Lesco. Doreste var intellektuell, journalist og grunnlegger av kunstskolen Escuela Luján Pérez i 1918, og det var han som formulerte den første store turistfortellingen om Gran Canaria under konseptet «kontinentet i miniatyr».
– «Domingo Doreste var en forløper for det vi i dag kaller ‘place marketing’, å skape et turistmerke rundt et konsept og en fortelling», sier Michel.
Hans tilnærming tok utgangspunkt i en enkel, men kraftfull idé: å konsentrere ulike landskap, klimaer og kulturelle referanser på én øy, for å gi besøkende en unik opplevelse. Imidlertid manglet denne tanken en estetisk og emosjonell konkretisering.
Domingo Doreste Rodríguez (1868-1940), kjent som «Fray Lesco» i kulturverdenen, ble ansett som en «humanist» og en av de viktigste intellektuelle i den første tredjedelen av det 20. århundret på Kanariøyene. Denne berømmelsen har sammenheng med hans rolle som flittig bidragsyter, debattant og pådriver i pressen på øyene og på fastlandet, kunstkritiker innen alle kunstformer, forkjemper for utdanning, kultur og estetikk som midler for å oppnå samfunnsutvikling, og grunnlegger og lærer i estetikk ved Kunstakademiet Luján Pérez. Hans refleksjoner omfattet også andre temaer som sosiale spørsmål, religion, politikk, byplanlegging, turisme osv..
Den rollen skulle Néstor påta seg etter at han kom tilbake til øya i 1920-årene, etter en reise gjennom Europa som hadde befestet ham som en av de mest anerkjente modernistiske kunstnerne i sin generasjon.
Néstor: kunst og engasjement
– I stedet for å satse på en individuell karriere, bestemte Néstor seg for å bruke talentet sitt til et kollektivt prosjekt. Målet hans var klart: å redde og verdsette de kulturelle elementene som var i klar tilbakegang på øya. «Han kalte denne innsatsen for å ‘revalorizar lo canario’ (å verdsette det kanariske), fordi tradisjonell kunst, folklore og håndverk var i ferd med å forsvinne», forklarer Michel. Fra maleri til arkitektur, via typografi og design, oppfattet Néstor sitt verk som en sammenhengende helhet, i tjeneste for en felles identitet.
Hans tolkning av Gran Canaria gjenspeiler landskapet og arkitekturen på øya, sett med et kosmopolitisk blikk, og knytter dem til middelhavs- og europeiske referanser. Samtidig fremmet han utviklingen av en «typisk» folkedrakt som, selv om den ikke var basert på en konkret historisk modell, spilte en avgjørende rolle i markedsføringen av øya som turistmål og kulturregion.
Denne klesmodellen, som var ment å tiltrekke besøkende og styrke den kollektive selvfølelsen, bidro også til å gjenopplive håndverksyrker som tradisjonelt broderi (calados) og steinmaleri. På den måten integrerte han økonomi, kultur og turisme i én og samme strategi.
Néstors visjon gikk også utover det kunstneriske området. Hans forståelse av turisme omfattet områder, utflukter og installasjoner som i dag er en del av Gran Canarias historiske arv. Parador de Tejeda, Pueblo Canario, Casa del Turismo og Casa Fataga er eksempler på arkitektur som er tenkt for å samspille med omgivelsene og forsterke destinasjonens karakter.
– «Gjennom disse verkene skapes en byggemodell som respekterer landskapet, integreres i det og har elementer som er typiske for vår historiske tradisjon», påpeker Michel.
Parallelt med dette ble det utviklet en turistopplevelse som kombinerte natur, kultur og lokalt liv. Ankomsten av reisende i store britiske transatlantiske skip til havnen Puerto de La Luz gjorde Las Palmas til et strategisk stoppested på rutene til Afrika, Amerika og Asia. Derfra startet utflukter som som gikk gjennom Bandama, La Atalaya og vingårdene innover på øya, og ga besøkende et originalt og helhetlig bilde av Gran Canaria.
Utover sin kunstneriske produksjon fremhever Michel Jorge Millares Néstors rolle som sosial pådriver. Gjennom offentlige taler til folket, fremmet han en bevegelse for kollektiv bevissthet som knyttet kulturell identitet og utvikling sammen. Det mest symbolske eksemplet var julefeiringen i teateret Pérez Galdós, hvor tusenvis av mennesker deltok kledd i tradisjonelle drakter designet av kunstneren.
Parallelt med dette ble det utviklet en turistopplevelse som kombinerte natur, kultur og lokalt liv. Ankomsten av reisende i store britiske transatlantiske skip til havnen Puerto de La Luz gjorde Las Palmas til et strategisk stoppested på rutene til Afrika, Amerika og Asia. Derfra startet utflukter som som gikk gjennom Bandama, La Atalaya og vingårdene innover på øya, og ga besøkende et originalt og helhetlig bilde av Gran Canaria.
Utover sin kunstneriske produksjon fremhever Michel Jorge Millares Néstors rolle som sosial pådriver. Gjennom offentlige taler til folket, fremmet han en bevegelse for kollektiv bevissthet som knyttet kulturell identitet og utvikling sammen. Det mest symbolske eksemplet var julefeiringen i teateret Pérez Galdós, hvor tusenvis av mennesker deltok kledd i tradisjonelle drakter designet av kunstneren. «Det ble skapt en bevissthet og en sosial bevegelse som gjorde det mulig for Gran Canaria å utvikle de fasilitetene han hadde tenkt ut i flere tiår», minnes Michel.
Dette lederskapet ble forsterket av samarbeidet med broren Miguel Martín-Fernández de la Torre, en sentral skikkelse innen arkitektonisk rasjonalisme på øya, ansvarlig for noen av de urbane milepælene som definerte moderniteten i Las Palmas de Gran Canaria i løpet av det 20. århundret.
Miguel Martín-Fernández de la Torre (1894-1980), bror til maleren Néstor Martín-Fernández de la Torre (1887-1938), var arkitekt og den viktigste representanten for arkitektonisk rasjonalisme på Kanariøyene.
Gjøre livet til et kunstverk
Et århundre senere gir Néstors erfaringer viktige nøkler til moderne turismemarkedsføring. Hans motto, å gjøre livet til et kunstverk, oppsummerer en måte å forstå territoriet på som et kulturelt, sosialt og økonomisk prosjekt.
– «Néstor skapte ikke merkevaren, men han ga form til konseptet «kontinent i miniatyr» og formidlet stoltheten over å bo på et sted han betraktet som et kunstverk skapt av naturen», forklarer Michel. Denne kosmopolitiske holdningen, åpen for verden og dypt forankret i det lokale, gjorde det mulig for Gran Canaria å posisjonere seg som et unikt reisemål lenge før masseturismen kom.
I dag, når bærekraft, diversifisering og identitet igjen står i sentrum for turismedebatten, får denne arven en ny betydning. Å tenke på destinasjonens fremtid innebærer å erkjenne at planlegging, kunnskap og kultur fra begynnelsen av har vært essensielle elementer for dens konkurranseevne.
For de som ønsker å lære mer om Néstor Martín-Fernández de la Torre, anbefaler Michel å besøke Museo Néstor i Pueblo Canario, samt å lese talen Habla Néstor, som er tilgjengelig i Memoria Digital de Canarias ved Universitetet i Las Palmas. Dette er steder og dokumenter som gjør det mulig å forstå Néstor ikke bare som kunstner, men også som en av øyas store sosiale og kulturelle pådrivere.
I forbindelse med 50-årsjubileet for Turismo de Gran Canaria er det å gjenoppdage dette arven og gjenopprette denne historien også en måte å anerkjenne at suksessen til reisemålet er bygget opp over tid, basert på en felles visjon som knytter sammen fortid, nåtid og fremtid. En kollektiv arv som fortsatt definerer måten Gran Canaria fremstår på for omverdenen.
Dette prosjektet har som mål å gi anerkjennelse til personer som gjør Gran Canaria til et fantastisk reisemål. Fagfolk fra tusenvis av yrker som gjør det mulig for øya vår å forbli et konkurransedyktig reisemål i stadig endrin
”Turismo de Gran Canaria” er det offisielle organet under Cabildo de Gran Canaria (øyrådet) som har ansvaret for markedsføring, forvaltning og utvikling av øyas reiselivssektor.
Organisasjonen, som tidligere var kjent som ”Patronato de Turismo”, fungerer som det viktigste organet for å fremme reisemålets konkurranse-evne, bærekraft og synlighet på internasjonalt nivå.
