Da 87 år gamle Maricarmen Abascal ble båret ut av hjemmet sitt i Madrid, utløste det demonstrasjoner og politisk strid over hele Spania. Men historien bak utkastelsen er mer sammensatt enn bildene av en gammel kvinne på båre kan gi inntrykk av.
Maricarmen Abascal hadde bodd i den samme leiligheten i Calle Alcalde Sainz de Baranda i 71 år da hun 23. september ble kastet ut. Hundrevis av demonstranter møtte opp utenfor bygningen, og 87-åringen ble til slutt fraktet bort på båre og kjørt til sykehus.
Bildene vakte sterke reaksjoner. På få dager ble Maricarmen et nasjonalt symbol på Spanias boligkrise, og demonstrasjoner under slagordet «Ni una Maricarmen más» – «Ikke én Maricarmen til» – satte ytterligere press på politikerne.
Men saken har en lang forhistorie
Maricarmen flyttet inn i leiligheten med familien i 1956. Den ligger i Retiro, et av Madrids dyreste boligområder. I dag ligger boligprisene i distriktet blant de høyeste i hovedstaden.
Familien hadde en såkalt “renta antigua”, en gammel leiekontrakt fra Franco-tiden med svært sterk beskyttelse av leietakeren. Maricarmen betalte rundt 440–500 euro i måneden for en leilighet på omkring 90 kvadratmeter. Allerede i 2024 ble tilsvarende boliger i området annonsert til over 2.500 euro i måneden.
Det betyr at Maricarmen gjennom mange år hadde en svært gunstig husleie sammenlignet med dagens markedsnivå. Men det betyr ikke at hun uten videre bodde der ulovlig.
Kontrakten ble opprinnelig inngått av faren hennes. Etter hans død ble den overtatt av moren, og da moren døde i 2005, overtok Maricarmen leieforholdet. Senere ble det nettopp denne andre overføringen av den gamle kontrakten som ble kjernen i den juridiske striden.
Konflikten begynte for alvor i 2018, da eiendommen skiftet eier. Maricarmen fikk tilbud om å kjøpe leiligheten for rundt 247.000 euro, men hadde ikke økonomi til det. Leiligheten ble deretter kjøpt av eiendomsselskapet Urbagestión. Selskapet utfordret retten hennes til å fortsette på den gamle kontrakten, og i 2020 gikk saken til retten.
Dermed kom ikke utkastelsen i september plutselig. Konflikten hadde pågått i åtte år og vært behandlet i flere rettsinstanser. Maricarmen vant først frem, men senere fikk eieren medhold. Høyesterett slo til slutt fast at retten til å videreføre den gamle leiekontrakten var utløpt.
Urbagestión ønsket samtidig en langt høyere husleie. Ifølge tidligere omtale ble Maricarmen først presentert for en leie på 2.650 euro i måneden. Etter forhandlinger ble det tilbudt 1.650 euro, fortsatt mer enn hennes månedlige pensjon.
Utkastelsen 23. september var dessuten ikke første forsøk. Tre tidligere forsøk var blitt stanset eller utsatt. Det fjerde ble gjennomført.
En tragisk avslutning
Etter utkastelsen og den omfattende medieoppmerksomheten kom partene tilbake til forhandlingsbordet. Med Madrids kommunale boligselskap som mellommann ble det oppnådd en avtale som skulle gi Maricarmen muligheten til å vende tilbake til hjemmet sitt.
Hun hadde akseptert en ny leiekontrakt på åtte år, med en husleie som ikke skulle overstige 30 prosent av nettoinntekten hennes. Planen var at hun skulle flytte tilbake når hun ble skrevet ut fra sykehuset.
Saken har samtidig fått en betydning langt utover én leilighet i Retiro. For noen er Maricarmen blitt selve bildet på hvordan eldre og økonomisk svake leietakere rammes av Madrids kraftige prisvekst. For andre viser saken også hvor komplisert konflikten mellom gamle, svært gunstige leiekontrakter og dagens eiendomsmarked kan bli.
Begge deler er en del av historien om Maricarmen.
Men slik gikk det ikke
Onsdag 7. oktober døde Maricarmen Abascal på sykehuset Gregorio Marañón i Madrid, 87 år gammel. Det skjedde nøyaktig to uker etter at hun ble kastet ut av leiligheten hun hadde bodd i gjennom mer enn 70 år.
Hun døde samme dag som hun etter planen skulle undertegne den nye leiekontrakten som ville gitt henne muligheten til å flytte hjem igjen.
Dødsfallet setter et tragisk punktum for en årelang boligstrid som hadde gjort Maricarmen til et symbol på Spanias boligkrise. Saken illustrerer samtidig de vanskelige konfliktene mellom gamle, gunstige leiekontrakter, gårdeiernes rettigheter og et boligmarked der prisene har steget kraftig.
Etter mer enn 70 år i den samme leiligheten fikk Maricarmen aldri oppleve å komme hjem igen.
