Hun var gift med den engelske advokaten og fotografentusiasten John Harris Stone, som fulgte henne på reisene hennes. De mange bildene hun tok under sine eventyr på Kanariøyene inspirerte illustrasjonene hun laget med penn og blekk. Olivia Stones kjærlighet til øygruppen var så stor at hun kalte huset de bodde i i Dover for «Fuerteventura».
Olivia Stone ankom Gran Canaria den 6. november 1883 fra Tenerife. På den tiden var øygruppen en enkelt provins med hovedstad på Tenerife, og derfor gav forfatteren – med støtte fra ektemannen James Stone – ut de to bindene som forteller om hennes reise på Kanariøyene tittelen «Tenerife og dens seks satellitter», for å understreke avhengigheten og forskjellene i utviklingsnivå mellom de ulike øyene.
Paret gikk i land kl. 6.30 i La Luz-bukten på Gran Canaria, hvor byggingen av havnen nylig var fullført, og satte foten på «øya hvor så mange slag hadde blitt utkjempet», og refererte i et annet avsnitt til kampene mot Drake, Hawkins og nederlenderen Van der Does.
Olivia Stone og ektemannen bodde på «Fonda Europa», det beste hotellet i Las Palmas på den tiden, et stort hus bygget av en britisk mann. Senere åpnet britene også hotellene Quiney og Santa Catalina, og Spanias første golfklubb og Lawn Tennis Club ble opprettet. Stone påpekte at alle bygningene i byen hadde takterrasse og ingen under tak. «Det virker som om vi har forlatt Europa på Tenerife, og kommet til Afrika på Gran Canaria, så forskjellige er husene», skrev hun.
Ekteparet Stone stiftet under sitt opphold bekjentskap med mange prominente menn som i dag utgjør en viktig del av Gran Canarias historie; Dr. Gregorio Chil y Naranjo, og understreket i boken at hans frie tenkning hadde gjort ham upopulær blant det lokale presteskapet på øya. For forfatteren var Dr.Chil ikke bare en viktig kilde til informasjon om øyene, men også den som behandlet og kurerte henne for feber i en uvanlig kald vinter på øya.
Gregorio Chil y Naranjo var lege, historiker og antropolog fra Gran Canaria, og regnes som en pioner innenfor prehistorisk arkeologi på Kanariøyene. Han var en av grunnleggerne og den første direktøren for det vitenskapelige selskapet El Museo Canario i 1879, som han testamenterte sin verdifulle samling av arkeologiske gjenstander, biblioteker og arkiver til.
En annen mann de besøkte og som hadde vennligheten å vise dem rundt var Néstor de la Torre, en fremragende maler og modernistisk-symbolistisk kunstner født i Las Palmas i 1887, ansett som en forløper for «kanarisk typisme».
Han var en tverrfaglig kunstner som i tillegg til å male også arbeidet som scenograf, kostymedesigner og dekoratør. Hans verk, preget av en sterk sensualitet og en personlig estetikk, fusjonerte modernisme, symbolisme og europeisk dekadentisme, og utforsket temaer som androgyni og homoerotikk, ofte i strid med datidens moralske normer.
Olivia Stone forteller også at de besøkte James Miller, den britiske visekonsulen, som tilhørte Miller-familien, en viktig handelsfamilie som bosatte seg på Gran Canaria i 1812 og spilte en avgjørende rolle i utviklingen av øya, spesielt innen handel og havnevirksomhet. De var blant annet pionerer i handelstanden i Las Palmas og deltok i etableringen av havneområdet.
Ekteparet Stone hadde også kontakt med Agustín Millares Torres (1826-1896) som var en fremtredende historiker, romanforfatter og musiker fra Kanariøyene, og regnes som en av de største intellektuelle i sin tid på Gran Canaria. Han er hovedsakelig kjent for sitt monumentale verk «Historia General de las Islas Canarias» (Generell historie om Kanariøyene) og for å være en av initiativtakerne til Museo Canario. I tillegg var han patriarken i den innflytelsesrike Millares-familien, som har utmerket seg innen litteratur og kunst.
Olivia Stone forteller at Agustín Millares Torres hadde et velutstyrt bibiliotek og gav henne to av hans verk; Don Agustín viste oss sitt velutstyrte bibliotek og ga oss veldig vennlig to av sine verk – «Historia de las Islas» (Øyene historie), som er under trykking, og «Historia de la Inquisición en las Islas Canarias» (Inkvisisjonens historie på Kanariøyene) (1874).
Det er en fryd å lese Oliva Stones ekstraordinære beretning om den tiden på øya, beskrevet med en kvalitet og dybde som gjør den verdt å lese og lese om igjen. Full av fakta og situasjoner som bare finnes i minnet. Viktig også å fremheve den innflytelsen Olivia Stone hadde på reiselitteraturen og, fremfor alt, på å gjøre kjent en øygruppe som var et obligatorisk stoppested for britiske skip i deres imperialistiske ekspansjon. Hun følte en fascinasjonen for lokal arkeologi, den beklagelige ødeleggelsen av fjellene, mangelen på hygiene og ressurser, den iøynefallende utstillingen av produkter på markedet i Vegueta, eller den dårlige tilstanden til veiene for å bevege seg rundt på øya (hvor det til tider var stier som var ufremkommelige for hester, muldyr eller kameler), blant annet. For ikke å glemme den grusomme behandlingen av dyr som ble vist i mange av øyboernes handlinger.
Olivia Stone og hennes ektemann besøkte Kanariøyene mellom september 1883 og februar 1884. Olivia levde i en tid, den viktorianske epoken, da noen kvinner, på en svært sped, men helt banebrytende måte, begynte å reise eller delta i eventyr- og oppdagelsesreiser som inntil da hadde vært forbeholdt menn.
