Karen Børresen deler barnas nysgjerrighet når det gjelder småkryp og innsekter. Etter 25 år på Gran Canaria kan hun også vise oss hvor de finnes og hva de lever av. Slik forenes vitebegjærlighet, førskoleutdannelse, barneforståelse og lokalkunnskap.
Tekst&Foto: Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]
Etter et langt liv som småskole lærer og barnehage leder vet Karen Børresen masse om hva som rører seg i hodet til våre minste. I mangt og mye deler hun også deres nysgjerrighet for hva som rører seg i naturen av småkryp, og andre betraktninger unger kan ha fra sitt lille perspektiv på jorden.
– Jeg liker de barna som andre synes er litt plagsomme, de som spør og graver mye, sier hun.
Tanken på å skrive en barnebok har vært en lang prosess, men det var først da Karen Børresen ble pensjonist at hun fant tid og ro til å skape en unikt bok som passer alle en liten nysgjerrigper uansett hvor vedkommende bor. Men i denne spesiell boken er fremfor alt tilpasset de som befinner seg på Gran Canaria, eller ønsker å besøke solskinnsøya midt i Atlanterhavet. For sammen med Anna, som er hovedpersonen i boka, oppdager man ikke bare insektslivet, men også de ulike stedene på øya, og en del av deres historie og geografiske beliggenhet.
Det er snart 25 år siden Karen Børresen og hennes mann flyttet til Gran Canaria, etter at hun fikk et tilbud om jobb på Den Norske Skolen i Arguineguin/Patalavaca.
– Jeg har alltid lengtet tilbake til New Zealand som vi var tvunget til å forlate da jeg bare var 16 år på grunn av min mors sykdom. Den gang hatet jeg tanken på å flytte hjem til Norge. Derfor ble muligheten som dukket opp på Gran Canaria, et slags “nest-best” alternativ på slutten av 90-tallet, forklarer hun.
Men ikke desto mindre stortrives hun fra første stund og fikk en jobb hun både hadde utdannelse og erfaring fra. Tidligere hadde Karen, mannen og deres tre sønner bodd i kollektiv i 13 år hjemme i Norge, et tilfluktssted for folk i livskrise slik hun selv beskriver det. Hun har dessuten drevet et oppvekstsenteret “Hagen og Lillemoen” langs fylkesvei 505 i Hagaroa ved Elverum.
– Det initiativet kom til etter at en grendeskole skulle stenge, og behovet for en slik institusjon ble prekær. Et oppvekstsenter er en ordning der skole, SFO og barnehage er samlokalisert, ofte under samme ledelse. De første oppvekstsentrene i Norge ble etablert i begynnelsen av 1990-årene, og vi var nok et av de første, konstanterer hun.
Etter 10 som lærer på barnetrinnet ved Den Norske Skolen på Gran Canaria, oppstod det en stor lederkrise ved skolen, og mange sluttet i kjølevannet av det. Samtidig ble barnehagen ledig, og Karen var ikke sent om å søke om overtagelse. I bunn og grunn er hun utdannet førskole lærer, men har også tilleggsfag fra universitetet. På den måten gikk det til at hun startet Firfisla Barnehage i Arguineguin, sammen med sin kollega Gro Bagstevold.
– Vi var ansvarlig for en herlig gjeng med flerspråklige småtasser fra 1 -6 år. Til daglig var vi mellom 15-20 unger, men også opp til 25-27 i perioder da behandlingsreiser for barn fra Norge ble inkorporert hos oss. Etterhvert kjøpte vi også brakke i tilknytning til barnehagen der vi drev korttids-skole for barn i ulike aldere, som ikke fikk plass på skolen. De hadde med seg egne hjemmelekser som var knyttet opp til deres lærested i Norge. Det var mye energi fløde til tider, minnes Karen.
Men i 2019 ønsket skolen å ta tilbake lokalene der barnehagen hadde sitt tilhold, noe Karen minnes som en kaotisk omveltning. I en periode lette hun desperat etter alternative lokaler, men måtte til slutt gi opp.
– En barnehage kan ikke ligge hvor som helst, dessuten var økonomi en essensiell faktor i dette, da driften uten noen som helst statsstøtte ikke gav noe overskudd.
Det var derfor veldig vemodig da Karen Anna måtte kaste inn håndkle og innse at Firfisla Barnehage var en saga blott. Et lite livsverk som hadde vart i 10 år, til glede for både barn,
foresatte og ansatte var nå gått til historien. Og Karen Børresen var blitt pensjonist.
– I ettertid kan jeg prise meg lykkelig for tidspunktet, selv om det var veldig emosjonelt da det skjedde. For lite visste vi at bare et år senere skulle en global pandemi ramme verden, og da var det på mange måter godt å ikke være bedriftsleder på Gran Canaria. Så det er aldri så galt, at det ikke er godt for noe, sier hun med et vemodig smil.
Tid har alltid vært en mangelvare i Karens liv. Trebarns moren fikk nå et overskudd til å plukke fram tanker og notater og la det formes til en vakker barnebok, rikelig illustrert av polske Marta Dec. Sammen med sønnen har hun dessuten skapt et eget forlag, der barnehage navnet har fått være med videre i form av Firfisla Forlag.
Nå er hun i full gang med å skrive en oppfølger til boken, der de andre Kanariøyene også skal få et celebert besøk av lille nysgjerrige Anna.
Anna har flyttet til Gran Canaria med pappan sin. Nå vil hun fortelle deg om alle småkryp hun møter på sin vei. Hennes pappa har forklart at hvert eneste lite kryp er en del av et stort puslespill. Puslespillet er naturen og hver brikke har sin plass.
På sin jakt etter småkryp tar lille Anna oss med til ulike steder på Gran Canaria. I fjellbyen Moya, på nordsiden av øya finner hun tusenbein. Hun beskriver de små larvene og deres daglige streven helt frem til de utvikler seg til nydelige sommerfugler som kalles Monark.
Tusenbein lever av å fange og spise insekter, særlig kakelakker, noe Anna synes er greit, da det til tider kan bli for mange kakelakker. I laurbærskogen i Moya får vi være med på insektjakt, og lære oss spennende og interessante ting om disse småkrypene.
I turistkommunen Mogan, sørvest på Gran Canaria, der Anna bor har hun oppdaget en firfirsle familie som bor i steingjerdet rundt hagen. Anna setter navn på sine småkryp venner, forklarer deg hvordan de lever og hva de lever av.
Hun forteller deg også at det nå finnes slager på Gran Canaria, fordi noen mennesker har vært tankeløse og sluppet slanger løs i naturen som ikke egentlig tilhører der. De er ikke giftige og farlige for mennesker, men de spiser firfirslene og har ingen naturlige fiender i naturen.
Sammen med Anna får man også besøke hovedstaden Las Palmas, der hun gir oss en skikkelig innføring i kakkelakkenes verden. Hun forklarer oss at kakelakkene er skikkelige renholdsarbeidere og på en enkel måte kanskje ufarliggjør disse sterkt hatede småkryp som får voksne mennesker å klatre opp på stoler mens de skriker høyt av angst!
Videre blir vi med Anna og hennes pappa til Arucas der de blir møtt med høylytt sirissmusikk. Sirisser er noen skikkelige bråkmakere og ligner kakelakker av utseende, men er eksperter på å finne akustikk, blir vi forklart. På markedet i Arucas får Anna kose seg med sukker-saft som presses ut av sukkerrør, mens hun leter etter småkrypene som synger lokkesanger. Vi blir også kjent med sukkerrør historien som var så viktig for Kanariøyene i sin tid.
I byen Galdar på nordsiden av Gran Canaria viser Anna oss knelere. Disse småkrypene som har skarpe tenner i munnen, ekstra tenner i magen, og skelettet på utsiden av kroppen. Knelere har bare ett øre, omtrent der vi har navlen vår, og er i det hele tatt så spesielle at de fleste barn vil fatte interesser for dem. Lille Anna sitter inne med masse kunnskap hun gjerne deler med seg!
Til slutt ender vi opp, sammen med Anna på landsbyfest i Tasarte som ligger på veien mellom Mogan og La Aldea. Her finnes det spennende snegler og lus fylte med purpur farger!
Barneboken om Anna, øya og småkrypene er en lærerik og pedagogisk bok som stimulerer barns interesse for småkryp, samtidig som man blir kjent med ferieøya Gran Canaria på en annerledes måte. Selv om boka er vakkert illustrert av Marta Dec, er det relativt mye tekst for de aller minste. Men boken kan med hell leses av, eller også sammen med de voksne, som garantert også vil lære seg nye ting om både krypdyr, historie og geografi på Gran Canaria.
