Historien forteller at til og med antikkens romere og grekere hadde hørt om Kanariøyene, og forbant øygruppen med sunnhet og med klimaets helbredende egenskaper.

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Orotava Gran Hotel

Fra slutten av 1700-tallet og fremover var det ekspedisjoner under ledelse av kjente oppdagelsesreisende og naturforskere slik som William Dampier, Nicolàs Baudin, James Cook og Alexander von Humboldt som i sterk grad bidro til å gjøre Kanariøyenes velgjørende klima vide kjent. På 1800-tallet skrev den britiske legen og  naturforskeren, William Anderson, ombord på fregatten “Resolution” (James Cooks tredje ferd), følgende etter å ha besøkt øyene: “luften og klimaet er bemerkelsesverdig sundt, og spesielt egnet  til å lindre lungesykdommer slik som tuberkulose”. Han rådet andre leger til å sende pasientene sine til Kanariøyene.

Senere fremhevet også John White, som var oppdagelsesreisende, botaniker, zoolog og lege, fordelene med klimaet på øygruppen: “Jeg kjenner ikke til et bedre klima for rekonvalesens av syke”.

De første pionerne med medisinsk bakgrunn som uttalte seg om det fremragende klimaet på Kanariøyene, ble etterfulgt av leger i hele Europa. Så da reisemulighetene begynte å åpne seg for allmennheten, ble Kanariøyene anbefalt som kursted, der folk kunne motta terapeutisk behandling med sjøbad, samtidig som de kunne nyte fordelene ved friluftsliv og den velgjørende brisen fra havet. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det tusener som hadde fulgt rådet og besøkt øyene for å få lindret revmatiske sykdommer, hudsykdommer og fremfor alt lidelser knyttet til pustevansker og lungesykdommer. Kanariøyene hadde blitt et sted for revitaliserende behandling, dit folk strømmet til for å rehabilitere seg både fysisk og mentalt ved hjelp av forskjellige behandlinger, alle med utgangspunkt i naturens elementer.

Tenerife Grand Hotel Taoro – Puerto de la Orotava

Takket være den økende etterspørselen, begynte de første helsehotellene å dukke opp på Kanariøyene. Det dreide seg om hoteller med høy standard, som senere skulle danne grunnlaget for turistutviklingen. Det første var selskapet “ ” som åpnet   på Tenerife den 12. September 1886. Kort tid etter fulgte Hotel Taoro i Puerto de la Cruz på Tenerife, og  i 1890 Hotel Santa Catalina i Las Palmas på Gran Canaria. Engelske investeringer stod bak mange av disse satsingene på helse- turistbedrifter. Noe som var logisk siden de fleste av turistene på den tiden var engelske, og engelske kolonier ble dannet, eller var allerede etablerte, spesielt rundt havnen i Las Palmas.

Fortsatt den dag i dag, kommer reisende fra hele verden på rehabilitering til Kanariøyene. De behagelige temperaturene, antallet lystimer, den friske havbrisen, vannet og de mange naturressursene, gjør øygruppen til et paradis for velvære.

Kurbadet Azuaje på nordsiden av Gran Canaria ble bygget i 1868. Veien til kurbadet gikk via byen Firgas, gjennom en svingete og smal sti, kalt Capellanía-veien, mer egnet for transport av dyr enn mennesker. Senere, i 1907 ble det også åpnet en veiforbindelse fra Moya, med en spektakulær viadukt som krysset Azuaje-dalgangen.

Det går en historie på folkemunne som forteller om en gjeter i nærheten, som hadde fått en øye- og hudsykdom og derfor ønsket å få bade i det helbredende og lunkne kildevannet i Azuaje. Han fikk sitt ønske oppfylt, og etter flere dager på ku ble han omsider kurert. På hans vandringer videre fortalte han om denne opplevelsen, og på den måten begynte det å

strømme folk til Azuaje med ulike sykdommer og plager fra hele øya. Folk ble merkbart bedre etter å ha latt seg behandle i dette mineralmedisinske vannet.

Det var grunnen til at spesialisten, Doktor Càsares, fikk i oppdrag å analysere vannet, for å kunne dokumentere dets egenskaper. Analysen var som følger; Den fysiologiske virkningen av de varme kildene fra Azuaje, som på grunn av dens kjemiske sammensetning bestående av en alkalisk jernholdighet virker både beroligende, rensende  og vanndrivende. Den stimulerer fordøyelsesorganene og aktiverer blodsirkulasjonen. Dr. Cásares konstaterte videre at vann-kilden virker beroligende på nervesystemet, fremmer svette og urinsekresjon og spytt. På grunn av disse fantastiske egenskapene ble det på det ytterste anbefalt et daglig bad på 15 minutter på kurbadet i Azuaje. Etterhvert kom det så mange mennesker til denne hellige kilden at det ble bygget et vakkert hotell i anslutning til kurbadet. Ved inngangen ble det bygget noen fasiliteter for mottak og matlaging. I første etasjen lå en stor spisestue med kjøkken i bakgrunnen, mens andre etasje var som en slags stor terrasse.

Lenger nede i terrenget ble det bygget en liten leilighet med to enheter; et soverom og en liten stue med balkong. I denne leiligheten tilbrakte mange ektepar sin bryllupsnatt. Lengst oppe lå bygningen som var bestemt til losji. Den bestod av 16 rom, med en kapasitet på 30 senger. Hele hotellet var bygget i tre. Hotellet hadde også et lite kapell som lå frodig til i en liten hage. Kapellet ble tatt i bruk til den ukentlige søndags gudstjenesten.

I 1938 ble Balneario de Azuaje stengt av sanitære årsaker, men også på grunn av de negative omstendighetene rundt en gryende verdenskrig som var i anmarsj. Den påfølgende, negative økonomiske situasjonen og uoverensstemmelse i ledelsen, forhindret en offisiell gjenåpning, selv om kurbadets fasiliteter og bad fortsatt ble brukt av lokalbefolkningen. Her arrangerte man sågar dans tidlig på 50-tallet.

En enorm flom forårsaket av høststormen i oktober 1955 ødela deler av kurbadet og raserte omgivelsene. I oktober 1955 forårsaket en høststorm, og en påfølgende flom det som var igjen av kurbadet og raserte omgivelsene. Tilbake stod ruinene av en svunnen tid. Dette skapte både sorg og nostalgi i nærmiljøet, der folk håpet at det vil dukke opp noen som ønsket å gjenskape dette klenodium der bad, helse, velvære og helbred kunne stå i sentrum.

Byggnader som står kvar idag av Balneario de Azuaje