Denne turen har egentlig sandstranden Playa de Güigüi Chico som mål. Da må turen planlegges på en svært uvanlig måte, nemlig etter flo og fjære. Det er bare på lavvann – bajamar – at man kommer rundt den korte, men stupbratte odden, som er skillet mellom Playa de Güigüi Grande og Chico. Skjønt liten: Det er en 500 m lang og svart sandstrand vi her snakker om.

På vår siste tur var imidlertid den første stranden Playa de Güigüi Grande målet, ettersom bajamar på aktuell turdag var om morgenen og kvelden og Chico-stranden dermed umulig å nå på grunn av mørket. Vi må bare si det slik: Denne turen er så absolutt verd å gå, selv om det ikke klaffer med bajamar og et mulig Chico-besøk. Playa de Güigüi Grande med sin svarte sandstrand er et fantastisk turmål i seg selv.

Veien til Tasartico. Fra der motorveien GC-1 ender rett nord for Puerto de Mogán, er det nøyaktig 32 km til der stien til Playa de Güigüi starter, etter omtrent 50 minutter kjøretid. Etter først 22 km på GC-200 er man oppe i passet Degollada de Tasarte, som på noen kart kalles Degollada de la Aldea. Aldea betyr landsby, og navnet betyr at dette er passet mellom byene San Nicolás på nordsiden og Tasarte på sørsiden.
Her starter veien GC-204 mot Tasartico. Etter en 3 km smal ”hyllevei” er man fremme i et nes

Her starter veien GC-204 mot Tasartico. Etter en 3 km smal ”hyllevei” er man fremme i et neste pass, Degollada de Tasartico, der grusveien rett frem er den gamle hovedveien man på 1970-tallet benyttet mellom Mogán og San Nicolás. Veien er stengt med en grushaug. Fra passet fortsetter man ned i Tasartico-dalen, der man kommer til byskiltet for den lille landsbyen Tasartico retter etter Km 6-skiltet.

Idet man kommer inn til bebyggelsen, er det til venstre skiltet ”playa Tasartico / Camping Villamar / accesso playa Guguy” – til høyre iglesia, som betyr kirke. Rett etter begynner en 3,5 km lang og stedvis steinete grusvei ned til strandområdet, som på skiltet kalles Playa Tasartico, men som på kartene heter Playa del Asno, der asno betyr esel. Vi kan sterkt anbefale denne enkle turen om man synes Güigüi-turen høres for lang ut. Mer om denne muligheten + noe ekstra i marsnummeret.

Tasartico – Degollada de Aguas Sabinas. Fortsett grusveien på venstre side av de få husene i Tasartico, forbi en håndballbane, og videre nedover dalen på en heller dårlig, men likevel kjørbar grusvei. Etter 800 m kommer den lille sidedalen Cañada de Aguas Sabinas ned fra høyre. Her er det nå satt opp to infotavler, den ene med kart og den andre med ”El Águila pescadera”, som betyr fiskeørn. Det er dessuten tre gule skilt under fellesbetegnelsen Ruta de Guguy. Startstedet ligger på omtrent 200 m, på grensen til det 2920 mål store verneområdet ”Reserva Natural Especial de Güi-Güi”.

Følg stien ”S-79 Playa de Guguy 4,4 km”, som starter på høyre side av Tasartico-dalen. Den krysser snart dalbunnen av Cañada de Aguas Sabinas over et inntørket og temmelig blankskurt elveleie og fortsetter videre på venstre side opp i skaret Degollada de Aguas Sabinas på 563 m. På det siste stykket før skaret går stien i bratte grussvinger. I skaret står det en mast etter en nå ødelagt strømlinje ned til et av husene ovenfor Playa de Güigüi.

Degollada de Aguas Sabinas – Playa de Güigüi. Det er omtrent 2 km og 350 høydemeter stigning fra veien opp i skaret. Har man brukt 40-45 minutter på oppstigningen, er det en times tid ned til den første stranden, Playa de Güigüi Grande.

Nede i dalen ligger tre smågårder som grønne ”oaser” i det ellers golde og kuperte kystlandskapet. Mot høyre ligger spisse topper og rygger i det som fremstår som et vilt og uveisomt fjellområde. Her går den nesten 10 km lange fortsettelsen på S-79 nordover til El Albercón vest for San Nicolás, beskrevet som Tur 33 i vår Turguide til Gran Canaria. fra 2012. Første nordmann i dette området var botanikeren Christen Smith allerede i 1815,

Etter mange skarpe småsvinger fortsetter turen på en hyllesti ut mot venstre, før den etter noen minutter går i nokså bratte slyng ned skråningen mot dalbunnen. Her har vi i februar opplevd grønne lier, som i juni var gule og solsvidde. Stien krysser elveleiet og holder seg for det meste videre på høyre side, men er i et par hundre meters lengde nedenom elveleiet. Noen piler markerer der stien går. I et stidele før det første huset holder man ned til venstre.

OBS: Prøv absolutt ikke forsøket på å passere klippeveggen ved høyvann, eller når bølgene bryter innover. Vi har opplevd en nederlender, som nesten druknet under forsøket. Vi har også vært på det utsatte stedet ved bajamar en dag det var såpass mye pålandsvind at vannstanden var høy nok til at vi måtte vade. Selv da holdt det på å ende i havet med både kamera og sekk på grunn av en havbunn med svært glatte steiner.

Tidspunktene for høyvann og lavvann står i lokalavisene La Provincia og Canarias7. Lavvann er det på varierende tider to ganger i døgnet, og dagen etter omtrent en time senere enn dagen før. Dette er greit å vite når den optimale dagen for denne sterkt anbefalte heldagsturen skal planlegges. Dersom man for eksempel har en uke på øya, bør man av den grunn snarest mulig avklare den best egnede dagen..