Liselotte Karlefeldt
Liselotte Karlefeldt, født på samme rom som Prinsessan Cristina på Karolinska sykehuseti Stockholm, vokste opp i den svenske kolonien som preget Las Palmas på 60- og 70- tallet. En gjeng pionerer, som av ulike grunner hadde
valgt å forlate Sverige, for å satse på et nytt liv og en ny karriere her på Gran Canaria, lenge før øya hadde blitt allemannseie med mange daglig avganger til de fleste storbyer i Norden.
Lottas foreldre hadde sin helt spesielle grunn til å flykte fra Sverige. Forholdet hadde stagnert og en nær forestående skilsmisse virket uunngåelig. Det var da Lottas mor, Gun foreslo en felles reise til Kanariøyene der de kunne starte om igjen med blanke ark. Pappa Lennart drev både en herre- og en dame ekvipering i Stockholm. En stilig mann som var svært nøye med sitt ytre. Lottas mamma drev to frisørsalonger i den svenske hovedstaden, og mente at så lenge hun hadde med seg saks og kam i håndbagasjen, kunne hun saktens klare seg.
Lotta var bare 3 år da Gran Canaria ble hennes nye hjemby. Ironisk nok hadde hun hatt en spansk Nanny hjemme i Stockholm, og nå fikk hun gå på spansk barnehage i Tafira, der blonde småjenter var sjeldent skue. Det tok naturligvis ikke så lang tid før Lotta følte seg komfortabel med det spanske språket, selv om røttene til Sverige og svensk kultur skulle få utvikle seg parallelt hele livet.
Pappa Lennart hoppet fort på et spennende prosjekt det ble pratet mye om på den tiden; nemlig gullgraving i Afrika. Veien fra Kanariøyene til Senegal, nærmere bestemt i Kédougouregionen, der 98 % av gullgruvene i landet sør for Sahara er konsentrert, er ikke så lang. Men det skulle vise seg at Lennart tapte mye penger på prosjektet. Heldigvis hadde mamma Gun kommet godt i gang med sin damefrisering på Canteras stranden, dit alle damer i den svenske kolonien, med respekt for seg selv gikk og fikk stelt håret, og ikke minst bli oppdatert på sene-ste nytt. Frisørsalongen ble sågar innviet med en gest fra svenske flotten som lå til havn i Las Palmas den gangen.
Lottas foreldre jobbet mye, og hadde ingen mulighet til å ta seg av henne hele sommeren. Hun ble derfor sendt hjem til Sverige for å tilbringe ferien med gode venner og jevngamle barn på Ljusertö, eller også hos kusinene i Karlskrona. På den måten beholdt hun både det svenske språket, og sine svenske røtter.
Allerede som 5-åring fikk hun fly alene ned til Gran Canaria etter sommerferien. Det var ikke så mange barn som fløy alene den gangen, og reisen med Transair fra Malmö tok dobbelt så lang tid som i dag, med mellomlanding både i Frankfurt am Main og Lagos i Portugal for å tanke brensel.
Etter hvert var tiden inne for obligatorisk skolegang. Den svenske skolen i Trädgårdsstaden (Ciudad Jardin) i Las Palmas ventet den lille jenta. Her gikk hun sammen med ca. 160 andre unger, alle med svensk opphav. Rektoren var ingen ringere enn Rigmor Pallin, like kjent som fruen til den kjente radiostemmen fra Las Palmas på den tiden; Ingemar Pallin.
– Hun var alltid så lekker, minnes Lotta. Dessuten hadde hun en engels tålmodighet med meg, som for det meste synes at skolearbeid var dødsens kjedelig. Hun klippet håret hos mamma, og pappa satt i skolestyret. Lotta minnes spesielt en episode som utspant seg like før juletider. Rektor Rigmor Pallin ville at barna skulle tegne en adventsstake med 4 lys. Hennes øyne ble store da hun så hvordan lille Lotta hadde løst utfordringen; hun hadde nemlig tegnet fire spritflasker med hvert sitt lys i!! – HerreGud vi hadde jo bar hjemme, slik mange hadde på den tiden. Hele rommet var pyntet med spritflasker, så det føltes ganske nærliggende for meg, ler hun, og kaller historien for et søtt minne!
Ingen tvil om at Lottas ble vitne til svenske koloniens glamorøse og heftige livsførsel i Las Palmas på den tiden. Mennesker som torde gi slipp på alt, for å oppnå noe helt annet. Eventyrlystne, men mange også hardtarbeidende mennesker, gjerne med egne forretningsvirksomheter i et fremmed land, et annet språk og en ukjent kultur. De fleste visste om hverandre, men ikke alle hadde omgang. Las Palmas ble ikke bare et nytt bosted, men også et fristed, der man levde ut drømmer og visjoner, brukte penger over evne, var generøse med alkoholen og ikke tok utroskap på så stort alvor. Konsekvensene var store, både på godt og ondt! Lottas betraktninger som småjente var at mange av de voksne, men likevel unge entreprenører, var ”stilige karer som tok for segav livet goder”, attraktive nordboere, mange ganger kjørende i lekre biler med avtagbare tak, som både kvinner og menn så opp til. På dagtid var de vellykkede forretningsmenn, på ettermiddagene spilte de tennis og golf, og på de lange, varme sommerkveldene gikk de aldri og la seg!
Også Lennart Karlefeldt, Lottas pappa skulle lykkes i forretningslivet etter hvert. Charterturismen hadde slått rot, og ingen svensker ville ha ”den jævla spanske kaffen”. Så Karlefeldt ble rett og slett ”livsmedelimportør”, og solgte svenske matvarer direkte til alle restauranter som ønsket å tiltrekke seg svenske gjester. Det viste seg å gi mer avkastning enn gullgraver planer i Afrika, og snart var ”alle” avhengige av Lennart Karlefeldt om det skulle bli en riktig jul! Lotta husker at hun stod i garasjen og pakket julemat i alfabetisk rekkefølge, som skulle leveres rett hjem på døra til folk!
Liselottes foreldre holdt sammen helt til Lotta ble 16 år. Da flyttet hun til Gøteborg med den svensk-sveitsiske kjærligheten, og foreldrene gjorde alvor av sin skilsmisse.
Lotta hadde funnet kjærligheten med den attraktive Peter Bear, sønnen til de som drev konditoriet Casa Cantó i Las Palmas på den tiden. På tross av sin unge alder fikk Liselotte jobb hos den legendariske Margò Fallai, som drev Gøteborgs lekreste boutique, med merkevarer som som Kenzo, Yves Saint Laurent, Sonia Rykiel, Cerruti, Gucci, og Missoni.
– Mine foreldre forble venner gjennom hele livet, og begge fortsatte å bo på Gran Canaria. Pappa importerte matvarer, og mamma hadde sine frisørsalonger. De bodde i hver sin leilighet i samme bostads hus. Etter hvert skulle også Lotta få sin egen leilighet i samme bygget. På den måten har den lille familien alltid holdt sammen på sin egne, underfundige måte.
Lotta tok aldri studenten, livet hadde så utrolig mye mer spennende å by på, minnes Lotta! Hun var attraktiv, svensk, ung, bortskjemt, lekkert kledd og uredd. Tilbudene lot ikke vente på seg. To måneder fritak fra skolen fikk hun selvfølgelig da hun ble tilbud en rolle i den amerikanske cowboy filmen med Lee van Cliff, som ble spilt inn på Sioux City i Aguila Playa. Etter det fulgte det ene modelloppdraget etter det andre, til hun ble kåret til ”Miss Turismo” på Gran Canaria i 1986. Livet lekte, og Lotta elsket å være i vinden. 70- og 80 tallets disco epoke i Las Palmas var et fyrverkeri for ungdommen som vokste opp på den tiden. Etter nattens utbrudd frekventerte man byens store utvalg av diskoteker som La Cacatúa på calle Alfredo L. Jones, El Trébol på calle Dr. Miguel Rosas, Saxo på calle Sagasta og ikke minst innestedet Tam-Tam på calle Pi y Margall.
Men det var på Koto diskoteket hun ble kjent med ex-fotballspilleren og skuespilleren Fred Williamson. Liselotte ble verken akademiker eller tennis proff som pappen hadde håpet på, men minneboken er full av et levd liv som mange vil kunne misunne henne.
– Det ble rett og slett livets skole som har formet meg til den jeg er i dag. Det har vært en leken og lærerik prosess som selvfølgelig har gått på bekostning av mye annet. Jeg hadde kanskje trodd jeg skulle bli gift og få barn slik forventningene den gangen la opp til, men jeg har levd et rikt liv, og trives i dag veldig godt med den jeg er, sier Lotta overbevisende.
Selvfølgelig lå det i kortene at hun skulle bli flyvertinne, og det var skjebnen helt på det rene med. Det berømte spanske flyselskapet Spantax ble hennes første arbeidsplass i luften. Ombord på DC- 10 med plass til 360 passasjerer regjerte Lotta fram og tilbake til Stockholm, en mer moderne variant enn den hun selv ankom Kanariøyene med allerede som 3-åring. Ombord i flyet var det to heiser og konstant fest blant kabinpersonalet i galley.
– Jeg glemmer aldri de vakre ”flamenco unifor-mene” i rosa og blå pastell, sier hun drømmende. Vi var selve eksempelet på hvordan man skulle se ut!
Yrkesstolthet og riktig service innstilling var begreper jeg likte å identifisere meg med!
Da flyselskapet Spantax gikk ut av tiden, kom muligheten for fortsatt å jobbe i luften gjennom det kanariske flyselskapet LAC (Lineas aereas canarias). Men da Liselotte ville realisere drømmen om å komme ”over there”, var det flyselskapet Oasis som gav henne muligheten. Basen ble Madrid, men langlinjene tok Lotta til Santo Domingo og Punta Cana i den dominikanske republikk. Livet var en drøm over skyene.
Dessverre var det diagnosen gift struma som til slutt satt en stopp for flyvertinne yrket, en sorg hun bærer dypt i sitt hjerte. Men Lotta har aldri dvelt ved det negative, og utdannelsen som kosmetolog, og erfaringen som forselger gav henne muligheter hos kjente merker som Estee Lauder og Nina Ricci. Både for NK i Stockholm og varehuset El Corte Ingles.
Hun har jobbet for kjente skinnforhandlere, avagante motebutikker og eksklusive gullsmeder. Men hun har også latt kjærligheten ta overhånd til tider, og latt seg fasinere av miljøer som ikke bar med seg noe godt!
I dag kan hun le av alvorlige beskyldninger om spritsmugling og tilbrakte timer i kasjotten, mens hun måtte kjempe med nebb og klør for å bedyre sin uskyld.
– Jeg har nok ikke hatt så stort hell i kjærlighet, sier hun og prater i generelle drag, med tilbakeblikk på et langt liv. Men jeg har latt fornuften seire, og sitter i dag tilbake med fantastiske minner om et levd liv. Selv om sorgen etter min mammas bortgang ikke riktig vil slippe taket, er jeg så takknemlig for de flotte årene vi fikk sammen. Jeg har et fantastisk stort kontaktnett, og sier sjelden «nei takk» til en invitasjon. Nå skal Liselotte fylle 65 år, om bare noen dager, da har det med andre ord gått 60 år siden hun fløy alene fra Malmö til Las Palmas. Livet har fortsatt så utrolig mye å by på, sier Lotta og svever av gårde i sine fargerike gevanter mens hun vinker og hilser på kjente … alle vet hvem Liselotte Karlefeldt er, og det lever hun godt med!
