Ikke sitt fast på land når det finnes et hav av muligheter

Windjammer er starten på en ny reise for unge mennesker mellom 18-25 år, som står utenfor utdanning, opplæring eller skole – eller som bare ønsker å legge ut på en ny reise. Det er et selvutviklingsprogram hvor man ser på deltagerne som ressurser og vil hjelpe dem å bygge videre på deres styrker.

Solen brenner i nakken når vi kliver ombord på Christian Radich som for bare et par timer siden la til havn i Las Palmas. Vi skriver slutten av november måned 2018. Det vakre skoleskipet er fylt med ungdommer som smilende vinker og ønsker oss velkommen ombord. De er i ferd med å vaske, gnugget og gni skuta skinnende ren og blank slik at de kan få noen timer på Canteras stranden før avskjedsmiddagen senere på kvelden. I morgen reiser de vemodige tilbake til Norge med fly. Men dette er ikke slutten. Forhåpentligvis er det begynnelsen på et nytt og innholdsrikt liv for de fleste av dem. I fire uker har de vært på tokt fra Harlingen i Nederland, til Cherbourg i Frankrike, via La Coruña i Nord-Spania, videre til den portugisiske øya Madeira før de til slutt ankom havnen i Las Palmas på Gran Canaria. 

Daniel,Jeanette, Tirill, Jenny, og Ivan etter 4 ukers tokt ombord på Christian Radich

På tross av en uke i storm, mye oppkast og sjøsyke er samtlige ungdommer som Dag & Natt prater med helt enige;

“En opplevelse over all forventing”! De har dinglet i mastene for å sette seil, vært tømmermenn og fixet skutedekket, hatt opplæring av suppe- og kraftkoking i byssa, kjent litt på sjømannskap og ellers alt hva livet ombord på en ærverdig gammel skute har å by på. Men de har også funnet tilbake til en læringskode, kjent på en selvutvikling, opplevd nye kulturer, vandret i fjellet på Madeira, vært innom pilegrimsleden i Santiago de Compostela, sett hvaler og delfiner og kjent på maktløsheten når værgudene tar over styringen.

Tanken bak Windjammer prosjektet er nettopp å tilby ungdommer som står litt utenfor samfunnet å finne tilbake kraften og læringskoden, noe mentor og voyagerleder Siri Elvsborg mener å ha sett hos samtlige 28 ungdommer som har vært med på dette toktet.

Overstyrmann Daniel Ingebretsen kan ikke være mer enig, og forteller at skuta skal ligge i Las Palmas over vintermånedene og gjøre tokter ut fra Las Palmas med betalende gjester ombord.  

Det er et selvutviklingsprogram hvor man ser på deltagerne som ressurser og vil hjelpe dem å bygge videre på deres styrker.

Målet er å hjelpe unge som faller utenfor skole og arbeidsliv til en ny start gjennom bedre selvfølelse, mestring og læringsglede. Sammen lærer vi å forstå våre omgivelser og hvordan man påvirker dem positivt, vi blir bedre kjent med oss selv og våre styrker, bygger positive relasjoner til andre mennesker, blir gode til å nå mål og håndtere motstand. Vi lærer også mye praktisk ombord og får oppleve hvordan det er å fylle en funksjon i en Det har vært en flott og meningsfull reise for oss alle, sier hun. Felleskap og felles mål er berikende, samtidig som du ikke har mulighet til å snike deg unna om det butter imot 

Men allerede den 11. februar kommer det ned nye ungdommer til Windjammer-prosjektet som skal være med Christian Radich fra Las Palmas tilbake til Harlingen i Nederland.

Ingebretsen trives særdeles godt med ungdommene ombord, og håper at Christian Radich en gang i framtiden vil operere kun som skoleskip igjen, og at man kan fylle årets alle aktiviteter med Windjammer prosjekt der opp til 48 ungdommer kan delta om gangen. Et slikt tokt koster ca. 40 000 norske kroner per ungdom. Ungdommene må selv søke om å få være med, og blir valgt ut etter intervju og motivasjon

 Mange har fått stipend gjennom DNB Sparebankstiftelsen og Norske Veritas. Det ideelle, mener Elvsborg og Ingebretsen, hadde vært å få Nav med som støttespiller, slik at ungdom som likevel mottar støtte fra Nav kunne velges ut fra deres egne kriterier til et slikt program, for å få den drivkraften som skal til for å engasjere seg i videre jobb eller utdanning. En vinn-vinn situasjon for begge parter.

 Dag & Natt treffer fem ungdommer som er supermotivert for å ta tak i et liv som av ulike grunner har fått ligge litt på vent. S bobler over av mestringsglede og positive opplevelser. De synes alle det skal bli leit å mønstre av Christian Radich, men skal snart treffes for oppfølging i Oslo, og er klare for nye utfordringer i livet. Ivan er den som er mest klar på at sjølivet er noe for ham. Nå er hans største håp å få bli med som en av Christian Radichs seks frivillige og oppleve nye eventyr. Sjølivet er definitivt noe for ham. Nå sitter han klar med søknaden, et håp i blikket og et bredt smil om munnen. 

På tokt med Christian Radich

Historikk
Den 17. juni 1937 la Christian Radich ut på sin jomfrutur. Rittmester og grosserer Christian Radich hadde allerede i 1884 testamentert 90 000 kroner til et nytt skoleskip, med den betingelse at skipet skulle bære hans navn. Ansvaret med å tegne skipet ble gitt til kommandørkaptein Christian Blom, og bygget ved Framnæs Mekaniske Verksted i Sandefjord. Skuta ble utstyrt md 27 seil, hvorav 156 råseil og 12 stagseil med totalt seilareal på 1350 kvadratmeter. Stormasten var 128 fot høy. Etter jomfruturen med mange prominente gjester ombord var pressens kommentarer enstemmig; “Vakrere skute har neppe pløyet sjøen”. Skutas første tokt gikk til Fredrikshald, Kirkwall og Leith. Første fulle sesong året etter med 99 elever ombord ble et presentasjonstokt til Østersjøen med besøk i Stockholm, Helsingfors og Karlskrona. I 1939 gikk turen for første gang til New York og Verdensutstillingen.

Andre verdenskrig
Christian Radich var mindre enn tre år gammel da 2.verdenskrig brøt ut, og skuta fikk andre oppgaver enn å utdanne førstereisgutter. Marinen overtok skipet, hun ble tatt til Horten og nyttet til losjiskip.

Kort etter invasjonen 9. april 1940 tok tyskerne fartøyet. Skipet ble utsatt for særdeles røff behandling. I 1944 ble Christian Radich tatt til Tyskland for å brukes til skolekskip for marinen. Hun ble dokket i Flensburg i januar 1945 og stod i dokk under et bombeangrep på verftet.

Stiftelsen Oslo Skoleskib tok i august 1945 et initiativ for å få Christian Radich tilbake til Norge. Vrakets framtid var lenge usikker, men avgjørelsen om restaurering ble til slutt tatt. Først sommeren 1947 var Christian Radich reparert og klar til innsats. Første tokt etter krigen gikk til Lisboa, Funchal, Ponta Delgada og Aberdeen. Et filmteam fulgte med. Resultatet ble spillefilmen “Vi seiler” som ble vist på norske kinoer i 1948-49.

Windjammer
Fra desember 1956 seilte Christian Radich i en 6 måneders periode et utdannings-og filmtok til Amerika, med 41 elever, skuespillere og et filmteam på 19 mann i tillegg til den faste besettningen. Resultatet ble filmen Windjammer som ble sett av en hel generasjon, som minnes den fortsatt. Den kanskje mest virkningsfulle sekvens i filmen var der hvor Christian Radich kommer settende i hard vind og for fulle seil med vannmassene veltende om baugen rett ut av lerretet og inn i kinosalen. Filmen gikk på verdesberømte Chinese Theatre i Hollywood i lengre tid, i tillegg til de fleste større byer verden over.