Hver eneste by eller bygd har sin egen ”orginal”, et individ som gjerne drar til seg oppmerksomhet for sin spesielle oppførsel eller utseende. Ofte handler det om personligheter som til stadighet er å se i bybildet og som “alle” kjenner, eller i alle fall mener de kjenner. Mange ganger har vedkommende fått en fortjent eller ufortjent identitet som kanskje ikke har noe med sannheten å gjøre. Uansett er en byorginal ofte noe som tiltrekker seg oppmerksomhet og som setter sitt preg på omgivelsene.
Lolita Pluma er en av de mest ekstravagante, populære og merkeligste personligheter Las Palmas har huset. Hun døde den 21 februar 1987, klokken ni på kvelden på Hospital Insular sykehuset som følge av de alvorlige mageproblemer og betennelse i nyrene. Nyheten om hennes død forårsaket både sjokk og smerte blant hennes mange venner og tilhengere i Santa Catalina parken. Også hennes firbente venner, kattene tok budskapet med stor sorg; hun var de hjemløses katter usvikelige matmor! Lolita kom til verden under ulykkelige omstendigheter på halvøya La Isleta i Las Palmas den 4 mars 1904. Hun ble kjent med Santa Catalina parken som lita jente da hun sammen med sin mormor besøkte bykjernen…
LOLITA PLUMA
””Mitt liv som er vanskelig å forstå har vært som glidende strømmer av lengsler og dragende drømmer mot noe jeg ikke kunne nå. Brått ble min framgang stanset og fort falt jeg til jord. Hvor jeg før sang og danset er nå kun et utvisket spor. Forgjeves har jeg strevet. Herren gir og tar. Etter alt jeg har bedrevet, mitt liv er alt jeg har.”
Steinar Jacobsen, byorginal i Kristiansund
Slik var også situasjonen til Maria Dolores Rivero Hernández, kjærlighetsfullt omtalt som “Lolita Pluma”. Hun var som en institusjon i bybildet å regne, men også en dame som var høyt elsket av sitt folk.
Mysteriet om Lolita Pluma ble begravet sammen med Maria Dolores Rivero Hernàndez da hun forlot Santa Catalina
Dolores ble født den 4 mars 1904, samme år som skuespilleren Gary Grant, musikeren Glenn Miller, sangeren Bing Crosby, maleren Salvador Dali, skuespilleren “Tarzan” alias Johnny Weismüller og forfatteren Graham Green, blant mange andre. Hun derimot, ble født på skyggesiden. Dolores kom til verden i fiskekvarteret på “La Isleta”, den lille halvøya som utgjør et lite haleslep nord for Las Palmas, selv om foreldrene hadde hatt et ønske om at hun skulle fødes i Arucas der de opprinnelig kom fra. Men slik ville det seg ikke. Oppveksten var tøff og handlet om å overleve. Lyspunktet i tilværelsen var da bestemoren tok henne med til Santa Catalina parken midt i den travle bykjernen, som jentunge.
Det sies at kallenavnet Pluma (fjær) arvet hun etter sin far og farfar, som i følge historien var en av få på den tiden fra Arucas som kunne skrive. Det kan også hende at hun fikk tilleggs navnet Pluma, fordi hun like å kle seg ut, og dra til seg oppmerksomhet. Hun ble tidlig gift, men kom seg etterhvert ut av et forhold som ikke tilførte henne noe godt. Man tror at det var i etterkant av skilsmissen hennes psykiske helse begynte å skrante. Og med årene gjorde det seg alt mer gjeldene.
Kanskje fordi Santa Catalina parken gav henne gode barndomsminner, kom hun til stadighet tilbake hit. Hun ble sett slentrende rundt blant byboeren og turister som brukte parken som et treffpunkt til alle døgnets tider. Lolita holdt sulten borte ved å selge papirblomster, tyggegummi og postkort til turistene. For de samme menneskene som gav henne navnet “Lolita Pluma”, ble hun et kjærkomment innslag i hverdagen som respekterte henne for den byorginalen hun var.
Livet ble hennes skolegang og gaten hennes hjem. Språket ble deretter. Under armen bar hun på en pappeske med tyggegummi av merket; “Adam`s americanos” i forskjellige smaker og farger, samt postkort med motiv fra Las Palmas. Gatekattene sprang rundt bena hennes og visste at de aldri ble oversett av Lolita Pluma. Det lille hun hadde, delte hun med husløse katter. Klesstilen var mildt sagt oppsiktsvekkende, og bestod av flagrende gevanter i sterke farger. For å markere sin originalitet brukte hun sterke farger. For å markere sin originalitet brukte hun sterke farger og sorte streker i sin daglige make-up, som kanskje mest utmerket seg for ikke alltid å treffe rett.
På 50- og 60- tallet kom de første turistene til Las Palmas, som i hovedsak bestod av svenske charterturister. Santa Catalina parken som lå strategisk til ved havnen og hadde et stort tilbud av barer og kafeer, utgjorde den mest kosmopolitiske bydelen i Las Palmas. Her møttes etter hvert folk fra alle verdenshjørner, og det ble en kulturell smeltedigel av lokalbefolkning, investorer og forretningsmenn, sjømenn og turister.
Hver dag dukket Lolita Pluma opp i Santa Catalina parken og dens omgivelser, overdrevent sminket og meget fargerik i alle ordets bemerkelser. Rundt bena sprang kattene. Alle visste hvem hun var og de fleste elsket henne.
Hun gikk langs bordene og underhold med sitt originale oppsyn, og mange ville la seg fotografere sammen med denne fargerike, spanske damen. Det råder ingen tvil om at det henger utallige bilder med Lolita Pluma rundt i svenske hjem. Det var datidens “selfie”, et attraktivt minne fra ferieturen. Og Lolita lot seg villig bli foreviget. Ungene derimot, lot seg skremme. Ryktene om henne laget kanskje barna selv, og per i dag er det ingen som riktig kan skille sannheten fra fantasien. Mysteriet om Lolita Pluma ble begravet sammen med Maria Dolores Rivero Hernàndez da hun forlot Santa Catalina Parken for godt den 21 februar 1987. Til hennes minne er det reist en statue i parken, der hun står med sitt spesielle uttrykk, sin pappeske under armen og kattene rundt bena. Slik vi alltid vil huske Lolita Pluma.
