Det gamle hospitalet lå ved Plaza Álamos, på hjørnet ved det gamle sakristiet til katedralen som man i dag kan se i form av en ruinmur som skjuler en mengde arkeologiske funn. Dessverre er utgravning arbeidet stoppet inntil videre. Det arkeologiske funnstedet stammer fra det femtende århundre. Her har man gravd fram store mengder knokler fra fellesgraver, som trolig stammer fra det gamle hospitalet.
Det “gamle” sykehuset San Martin ble åpnet 28 oktober 1481 som følge av den gudfryktige Martín González de Navarra som hadde testamentert penger til dette formål. Det skulle være en institusjon som tok vare på de syke, trengende og fattige. Sykehuset stod pararelt med med Sagrario kirken (der katedralen befinner seg i dag), og kapellene på nordsiden av katedralen. Mellom kirken og sykehuset fans det en smal passasje kalt San Marcial, men likevel bred nok til en vogn.
Sykehuset hadde to saler, en for menn og en for kvinner, toalett, et kjøkken, og et område for de som jobbet der, samt et firkantet lite kapell, en urtehage og en gravlund. På midten av 1800-tallet ønsket man å utvide katedralen, og sykehusets skyldigheter til kirken blir avgjørende når man bestemmer å rive det gamle San Martin sykehuset. I 1799 ødelegges de siste restene av bygningen.
Det nye sykehuset “Hospital San Martin” ble innviet i 1786. Det ligger på hjørnet ved calle Ramòn y Cjal og Sor Jesùs, ovenfor Plaza de Ana. Det ”nye” sykehuset med samme navn ble grunnlagt av biskop Fray Juan Bautista Servere. Den første stenen på verket ble lagt den 26. Juni 1775 og konstruert etter tegningene til Oberst Antonio Lorenzo de la Rocha. Det ble bygget i tre etasjer, og utmerket seg for sin oppsiktsvekkende og vakre fasade, med fem buehvelv ved inngangspartiet, store vinduer, lange gesimser av stein, sitt kapell og sine mange indre gårder. Det ble en monumental bygning som var med på å løfte bybildet på den tiden.
Utrolig nok hadde det nye sykehuset kun 25 sengeplasser, hvilket gjorde at kapasiteten var for liten fra første stund. Biskop Savera valgte også et styre for “medlidenhet og hjelp”, som var ansvarlige for å sikre vedlikeholdet av sykehuset. Arbeidet med konstruksjonen av sykehuset ble ferdigstilt i 1791 og åpningen skjedde høytidelig ved Biskop Antonio Tavira Almazàn til stede. Sykehuset San Martin har hjulpet syke mennesker langt inn i det 19 århundre, da det etter hvert har blitt byttet ut mot mer moderne institusjoner. Men i San Martins saler har de mest fremdragende medisinerne i Gran Canarias historie jobbet.
