Vegueta er den opprinnelige kjernen der provinshovedstaden (provinsen Gran Canaria, Lanzarote og Fuerteventura) Las Palmas ble grunnlagt i 1478. Dit erobreren Juan Rejón kom med sine tropper, etter befaling fra kong Fernando og dronning Isabel (Los reyes católicos).
Hovedstaden ble kalt “Las Palmas”, etter alle palmer som befant seg i området. I dag heter palmer” palmeras” på spansk, et ord som den gang ikke eksisterte. Det var den første kastiljanske okkupasjonen i Atlanterhavet, men Juan Rejón mislyktes med selve erobringen. Kongeparet sendte derfor den kastiljanske offiseren Pedro de Vera til Gran Canaria et par år senere. Han derimot, sørget for at øya ble beseiret i 1483!
Historien på folkemunne forteller at det var selve Pedro de Vera som i 1481 under deltagelse i en nærkamp oppe i fjellbyen Arucas, satt sitt spyd i den kanariske hærføreren Doramas rygg, etter at han hadde beseiret en kastiljansk ridder i kamp.
Pedro de Vera befalte deretter Doromas halshugget, for å stille ut hans hode i det nylig grunnlagte, militære fortet som var opprinnelsen og grunnleggelsen av byen.
Etter høydepunktet for erobringen, den 29. April 1483, dro Pedro de Vera i 1488 til øya La Gomera for å kvele opprøret til Hautacuperche, en gomero som ledet “Rebeliòn de los gomeros de 1488” (opprøret på Gomera i 1488), og for å hevne Hernàn Peraza`s død. Han fikk dempet opprøret og gjorde de overlevende krigerne til slaver. Etter befaling fra dronning Isabel ble Pedro de Vera til slutt henrettet på grunn av sine mange utskeielser.
Bydelen Vegueta har fått sitt navn etter Vega (flatt og fruktbart landskap som følge av vannforsyning) som strekker seg rundt de kongelige tre palmer, kalt ”Santa Ana Vegueta”. Siden den gang har bydelen vært sentrum for det politiske, religiøse og administrative livet på øya. Vegueta og dens historiske bygninger ble så sent som den 5. april 1973 erklært som et nasjonalt historisk-kunstnerisk sted.
En historisk gamleby full av kultur og vakre steder
Langs Barranco Guiniguada og rett overfor Pérez Galdós-teateret, som er oppkalt etter en av Veguetas store sønner, finner du en gamleby full av brosteinsgater, vakre steder og arkitektoniske stiler som varierer fra sengotikk til renessanse. Når du er ferdig med spaserturen, kan du slappe av og bare nyte atmosfæren i de historiske omgivelsene på en av de mange uteplassene.
Katedralen
Til slutt, den mest representative bygningen i bydelen; Katedralen Santa Ana som ble påbegynt bygget på 1500 tallet, er tegnet av arkitekten Diego Alonso de Montaude etter befaling fra Kong Ferdinand og Dronning Isabel, “Los Reyes Catòlicos”. Derfor har katedralen fått tilnavnet; Den kongelige katedral (Real Basilica Santa Ana). Likevel måtte konstruksjonen stoppes år 1570 på grunn av pengemangel. Den lange historien til kirken, forklarer kombinasjonen av de mange forskjellige stilarter som preger bygningen. Sengotisk på innsiden og neoklassisk på utsiden. Det mest karakteristiske elementet er fasaden. Katedralen hadde to store bygningsfaser, den ene fra år 1497 til år 1570 og en annen fra år 1781 fram til dags dato. På grunn av denne utdragningen av tid, preger flere arkitektoniske tendenser katedralen, alt ettersom hva tendensen var i den tiden påbygningen pågikk
Kirkebygget er formet som et latinsk kors med tre hovedskip i midten, to sideskip, åtte innvendige kapeller i gotisk stil, atrium, korshvelving, kor kapeller. Katedralen som er dedikert til den Hellige Ana, har en gotisk stil, som har fått tilnavnet “atlanterhavs gotikk”, med noe renessanse, og andre elementer inspirert av maurerne – “mudéjar”. Fasaden er bygget i neoklassisk stil med gotiske detaljer. Det dominerende ved interiøret er det imponerende , gotiske stjernehvelvet i taket med ribbekrysshvelv, spissbuer, arkader, triforium og klerestorium. Katedralen huser flere kunstverk, blant annet av Cristo de Lujàn Pèrez som befinner seg i hovedskipet.
Mange kjente personligheter har sin grav i katedralen, inkludert poeten Cairasco de Figueroa og historikeren Viera y Clavijo. Materialet som er brukt er grå naturstein fra steinbruddet i San Lorenzo og brukt til buer, pilarer og takstøtter.