I Dag og natt for mars leste jeg “En solskinns-historie” med forbaulsese og glede. Jeg har nemlig opplevd det samme selv, men i en litt annen setting.
For ca sju år siden gikk min mann og jeg lang tur i sanddynene i Maspalomas. Vi var utstyrt med tursekker med vann og niste. Mot slutten av turen fant vi oss en fin plass innimellom noen busker og kratt, hvor vi solte oss og drakk vann. Så gikk turen hjemover.
Da vi skulle låse oss inn der vi bodde, skulle jeg ta frem håndvesken min hvor jeg hadde telefon, pass, penger, bankkort og hvor også nøklene mine lå. Jeg åpnet sekken, men der var ingen håndveske. Jeg hadde lagt den ved siden av sekken da vi drakk vann og måtte derfor ha glemt den der. Vi praiet en taxi og hastet tilbake til stedet vi hadde forlatt for ca en time siden, men der var ingen veske. Vi kom oss i full fart hjem, min mann hadde sine nøkler. Jeg sperret kort og ringte konsulatet, passet mitt var jo i veska, men der var det stengt.
I min fortvilelse tok jeg kontakt med naboen som var spansk. Mens jeg snakket med henne, hadde min mann ringt politiet for å anmeldte vesketapet, og var blitt satt over til en politimann i Madrid. Han avhørte meg, og da jeg skulle forklare hvor vesken var blitt borte, gav jeg telefonen til min nabo som på spansk kunne beskrive området hvor vesken var blitt borte.
Etter avhøret ba politimannen meg gå til politistasjonen i San Fernando neste morgen for å underskrive anmeldelsen.
Natten var vanskelig å komme gjennom.
Neste morgen gikk min mann ut for å kjøpe brød til frokost. Ved porten stod to politimenn, og min mann spurte om han kunne hjelpe dem. Ja, sa de, vi ser etter en dame som har mistet passet sitt!!! De fulgte etter min man og gjenkjente meg via passet.
På politistasjonen i San Fernando fikk jeg tilbake vesken min, og alt innholdet var intakt. Vi ville gjerne vite hvem som hadde levert vesken inn, for å kunne takke, men politiet gav ingen opplysninger. Og da min mann spurte om han kunne og få gi 20€ til kaffekassen deres, fikk han et høflig avslag!
Jeg berømmer politiet for hvor hurtig de kontakter meg, og for deres vennlighet!
Rigmor Løkeng
