Tekst&Foto: Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Hans barndom var langt fra enkel. Frustrasjon og sinne var behjelpelige middel han kunne gjøre noe positivt med. Det ble den drivkraften han trengte for å komme seg frem her i livet. På tross av de fysiske og mentale overgrepene han ble utsatt for, av sin egen far, lot han ikke mørket få ta makten over sitt liv. Istedenfor brukte han det til sin egen fordel, som en drivkraft!

Han påstår at han ikke er så bra på relasjoner. Det koster han å beskrive positive følelser mellom mennesker. Vold derimot, det flyter på i hans forfatterskap, uten større anstrengelse. Det han beskriver i bøkene, har vært hans virkelighet over så lang tid, at det fortsatt er det som faller ham naturligst.

Vi møter Sammy Jeridi, den svenske suksessforfatteren som skriver spenningsromaner tatt ut fra de “svenske tilstander” som skremmer vettet av oss daglig gjennom media. Og vi møter han på Gran Canaria, der han bor i et stille og rolig turiststrøk, med sin norske kone, og to mindreårige barn, og nyter en slags pensjonisttilværelse dedikert til sitt forfatterskap og sin familie.

Ghetto-serien
Den kritikerroste bokserien om Ghetto kongen handler om Leons kjærlighet til sin lillebror. Leons drøm er å gi sin yngre bror en bedre oppvekst enn den han selv fikk. Ikke minst hans anstrengelse for å holde ham vekk fra en voldelig far. Men grådigheten får ham til å søke snarveier som utfordrer hans moralske pass. Det fører til at både han, broren og alle rundt ham lever i en konstant fare. Det er en banebrytende spenningsserie som skildrer det tøffe miljøet i Sveriges forsteder, av en som vet hva han snakker om.

-Jeg er dedikert, både for meg selv og andre. Jeg er blant annet overbevist om at vi trenger å se flere kvinnelige ledere i verden – noe jeg aktivt prøver å skildre gjennom sterke kvinnelige karakterer i mine historier. Selv om disse kvinnene eksisterer, gis de ikke de samme mulighetene i en verden som ofte domineres av menn.

En tøff oppvekst
Sammy Jeridi vokste opp i Solna, der deler av hans serie “Ghettokungen” utspiller seg. Barndommen med en pappa som mishandlet ham var mørk. Innvandrerforeldre fra Tunisia og med en multikulturell bakgrunn fra det tøffe gatemiljøet i Stockholm. Han søkte tilflukt på biblioteket. Der fikk han ro og inspirasjon, og der fødtes drømmen om å bli forfatter. 

Han kunne like gjerne skrevet seg selv inn i sine egne romaner. Vi aner at han skriver om selvopplevde hendelser som til tider jazzes opp for spenningens skyld, andre ganger avdramatisert og tilrettelagt for å skape sympati for noen av karakterene som lever på feil side av loven.  Likevel inviterer han oss med inn i et univers som må leves fra innsiden for å gi troverdighet. 

– Vi hadde som hovedpersonen i boka et navnskilt på døra, der det stod “Larsson”, i et forsøk på å gå under radaren.  Adressen vår var forøvrig den samme som i boken, forteller Sammy. 

Oppveksten er roten til alt ondt, både for hovedpersonene i han Ghetto-serie, men også for Sammy selv. Han er høylytt og krystallklar i sin dom over faren, som levde med sine egne demoner, og lot det gå ut over sønnen.

– Jeg ble tilintetgjort. Gubben forsøkte under hele min oppvekst å holde min selvtillit nede. Forsøke å få meg til å forstå at jeg ikke var verdt en dritt. Men jeg tenkte hele tiden; “Jeg skal vise den jævelen”! Det ble viktig for meg å fokusere på mine drømmer, å ikke minste fornuften.

Utryggheten i hjemmet drev Sammy ut på gata der han fant aksepten han søkte. Der han følte tilhørighet blant likesinnede. Det medførte også at han kom inn i en kriminell gråsone. Det var som en megastor port som stod vidåpen og lokket meg inn. Likevel hadde jeg et fornuft, en slags vektskål i bakhodet som holdt balansen i sjakk. Jeg ble ikke den tunge gangsteren mange spådde jeg ville bli. 

Oppgjøret
Ved et tidspunkt ønsket Sammy å ta tilbake makten, og bryte den dårlige trenden. Han ville også ta et oppgjør med sin far. Det ble to tøffe samtaler. Det første førte bare til mer frustrasjon og en far som fornektet det åpenbare, og skyldte på alt og alle. Han hørte hva jeg sa, men han ville ikke forstå. Den andre samtalen, flere år senere ble betydelig bedre. En mer moden alder og noen avslepne kanter gjorde faren mer mottagelig for kritikk og selvransakelse. 

-Likevel finnes det dype arr, og selv om jeg kan tilgi visse saker, kommer jeg aldri til å glemme det jeg har blitt utsatt for, sier Sammy. Ingen barn skal utsettes for slik brutalitet! I dag er mitt ønske bare å ha en slags farfar til mine barn, en slags figur som høres trygg ut, men som jeg likevel aldri ville overlatt barna til på egen hånd. Det er et ufattelig paradoks at deres morfar, som var en god og altoppofrende nordmann, måtte skrives ut av tiden så altfor tidlig på grunn av en uhelbredelig kreftsykdom. Mens min far lever i beste velgående. Livet er urettferdig. 

Veien ut
Heldigvis bestemte Sammy seg for å forlate livet i den kriminelle gråsonen. Et hektisk liv i skyggen av det aksepterte og tolererte. Et tilsmusset rulleblad, noen dommer, voldeligheter og et hektisk liv, hele tiden på kanten av samfunnet hadde kostet ham mye. 

– Det var som å slutte å røyke. Det er bare å bestemme seg! Det er slitsomt i starten, mange vaner og venner som må byttes ut, men etterhvert går det av seg selv, forklarer Sammy. 

Heldigvis hadde han sin Hilde. Allerede giftet i 2006 giftet de seg på Gran Canaria. Ikke fordi de hadde flyttet hit, men fordi svigermor skulle feire sin 50 års dag på den solfylte øya, og familien likevel skulle samles. Lite visste de den gang at de skulle komme tilbake hit som familie, og skape et hjem. 

Inn i kosmetikkbransjen
Men først kom han til Oslo, og tok etterhvert et oppgjør med fortiden. Den enorme energien og driven han besitter, tok han med seg videre, og startet det velkjente Make-up Mekka sammen med sin kone Hilde. En suksesshistorie med en bakside av medaljen som handlet om hard jobbing døgnet rundt. Et blodslit som etter noen turbulente år med satsing, og enda mer satsing resulterte i at alle piler pekte oppover, og at de i 2019 kunne selge firma for mange, mange millioner kroner. 

– Vi hadde satt vårt privatliv på vent, ingen barn, bare jobb. Det betalte seg, og med en god slant i hånden kunne vi leve ut drømmen om å flytte til et varmere sted, der motoren bare går for halv telling. Gran Canaria opplever vi at ligger minst 10 år etter resten av Europa i utvikling, digitalisering og tidsklemmer. Det er en velsignelse! Endelig kunne jeg ta fram drømmen om å bli forfatter. Endelig kunne vi satse på familien og framtiden sammen. 

Har et budskap
Sammy er opptatt at det umenneskelige tidspresset som man lider under i storbyene i Norge og Sverige. Formelen til vellykkethet er å skru opp turtallet til maks. Folk stresser for å rekke alt, for å komme fram i tide. Høye boligpriser, og kravet til vellykkethet i form av status, digitalisering og tidspress gjør at det koker under topplokket hos de fleste. Alle sitter med nesa i mobilen, sosialisering raderes ut av vårt DNA, psyket får juling og eventuelle relasjoner går til helvete. Man påstår at digitaliseringen er til vår fordel, men det er omvendt; det stiller bare større krav på folk. Man pålegger enkeltindividet stadig flere og flere oppgaver. Man har ikke lenger tid til å leve. Ungene vokser opp uten de voksnes tilstedeværelse. Ingen ser dem, ingen leser samfunnet slik nabokjerringene gjorde da jeg vokste opp. Ingen ser varsellampene blinke, og det er skitskremmende, sier han

Teknologien fascinerer Sammy, men han er samtidig kritisk til hvordan den styrer livene våre. Hvordan kan vi la disse verktøyene gjøre oss til slaver? Hvor er vi på vei, som samfunn og individer? Egoisme og grådighet har tatt for mye plass, mener han. Han presiserer at livet er så mye mer enn overfladiskhetene vi omgir oss med.

– Det som skremmer meg mest er hatet som ikke får eskalere. Det gjør folk dumme i hodet og så lett-tilgjengelige. I tillegg kommer digitaliseringen som gjør at folk sitter inne i halvmørket med sitt hat og gardinene trukket ned, mens de lar seg rekruttere fra en farlig verden der ute et sted. Man må våkne, man må begynne å kommunisere. 

– Det som reddet meg var nettopp det; noen voksne som så meg. Dette er et innvandrings problem, men det er også et “Svensson-problem”. Fremmedgjøring, kulturkrasj, og tilintetgjørelse av individet. Vi blir noen slags roboter som programmeres til utføre selve livet, fjernstyrt av apper og automatiske telefonsvarere. En gang var Sverige et bra land. Men det Sverige jeg vokste opp i finns ikke lenger i dag. Det trygge velferdssystemet har sviktet helt. Testosteronet bobler, de unge leter etter identitet og hater vokser. Det er skikkelig scary der ute, nesten skriker han ut. 

Inspirert av Kong Harald
Sammy Jeridi forteller at han er inspirert av Kong Harald, hvis verdier han beundrer. 

-Jeg pleier å sitere nyttårstalen hans fra 2022: «Tenk om vi hver dag alle kunne spurt en person som kommer vår vei: Hva kan jeg gjøre for deg? Tenk hvilke gode opplevelser og øyeblikk som kan føre til. Det koster ingenting, bare litt hverdagsmot og ekstra omsorg.» Disse ordene vekker sterke følelser i meg. Hva om alle trodde det? Hvis sterke individer hjalp de svakere, ville ikke det gjøre samfunnet vårt sterkere? Dette er et spørsmål jeg reflekterer over. Jeg tror det vi trenger mest er mer kjærlighet og omsorg. Men dagens sosiale struktur distraherer oss dessverre i hjulet der vi i kampen mot tiden og alle andre «må gjøre» i den tøffe hverdagen, får oss til å glemme våre viktige verdier. Menneskeheten og alles like verdi. Kongens tale om hverdagsmot og omtanke inspirerte meg så sterkt at deler av talen reflekteres gjennom hovedpersonen i den seneste boken i serien, Ghettoexit.

-Gran Canaria er paradiset i Europa som gir det et pusterom. Fortsatt så hilser naboen på deg. Folk har tid til en kopp kaffe. Livets trivialiteter drøftes på gatehjørnet, folk blir sett, livet går saktere, men det er jo deilig. Det er jo så utrolig deilig å leve, hvem vil at det skal gå fort?

Ghetto exit
Leon må sammen med sin trofaste følgesvenn Sarmed, torpedoen med et hjerte av gull, finne en rømt pasient fra Sveriges største anstalter. Men de havner i kryssilden mellom den israelske og iranske etterretnings-tjenesten, som begge opererer i Stockhol