Mari Jungstedt har en bakgrunn som journalist hos blant annet svenske Ekot og Rapport, og som nyhetsanker på SVTs regionale nyhetsprogram ABC. Nå jobber hun som forfatter på heltid. Jungstedt er bosatt i Stockholms skjærgård og til tider på Gotland, noe som avspeiles i hennes bøker om førstebetjent Anders Knutas og hans kolleger i Visbypolitiet. Mari Jungstedt er en av Sveriges mest populære forfattere og har solgt mer enn 6,5 millioner eksemplarer av sin Gotland-serie i Sverige, samtidig som hun er utgitt i 20 andre land og språk.

Tekst & Foto: Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

At hun sitter i en liten leilighet i San Agustin på Gran Canaria og skriver, med blikket utover havet, med en uslåelig utsikt helt til spissen av sanddynene i Maspalomas, er kanskje ikke like kjent, men absolutt ikke tilfeldig.

Mari Jungstedt elsker Gran Canaria, der hun tidligere har bodd og sågar eid en leilighet i fiskernes gamle kvartal i Arguineguin. Det var også her hun i 2015 lot seg inspirere til å skrive bøkene “En mørkere himmel” og senere “Det forlovede landet”. To krimbøker som utspiller seg på sørsiden av Gran Canaria, i det nærmiljøet som de fleste turister kjenner . Det spanske politiet får uventet hjelp fra den svenske journalisten Sara Moberg (til forveksling lik undertegnede) som driver den skandinaviske avisen på øya, og av den norske tidligere politimannen Kristian Wede, som er nyansatt på konsulatet i Las Palmas.

Disse to bøkene om Gran Canaria ble skrevet sammen med medforfatter, nordmannen Ruben Eliassen. Kanskje akkurat derfor følte Mari at serien ikke var 100% henne.

– Man må jo kompromisse når man skriver sammen med andre.  Det var ikke riktig mine karakterer fra begynnelsen, bekjenner hun. 

Derfor fortsatte hun med Malaga som geografisk bakteppe på neste mordhistorie fra Spania, og har nå kommet ut med bok nummer to fra den spanske fastlandskysten. 

– I disse dager har den første Malaga boken blitt publisert på norsk med tittelen “Når tåken legger seg”, sier Mari som også kan avsløre at det finnes en filminteresse for manuset. Men man skal ikke se bort fra at jeg i hendelsenes gang, sneier innom Gran Canaria igjen sier hun hemmelighetsfullt. Jeg elsker jo Gran Canaria, det er jo her jeg vil tilbringe all den tid jeg ikke er i Sverige, bekjenner hun. 

På tale om Gran Canaria, så er det selvfølgelig derfor vi treffes. Mari Jungstedt sitter bare et steinkast fra redaksjonen på Dag&Natt i San Agustin og skriver på sin 17. bok i Gotlandsserien om førstebetjent Knutas og hans Karin.

– Så lenge jeg synes det er morsomt, og fortsatt finner nye plott og spennende, nye miljøer jeg vil lede leserne gjennom, så kommer jeg til å fortsette mitt forfatterskap om mord på Gotland. Et sted som rommer så mye historie og kultur. En sjarmerende, idyllisk øy med eksotisk stemning. Så mange gjemmesteder, så mye dystre omgivelser, så vakker natur, og så mange spennende møter mellom mennesker, forklarer Mari. 

I den syttende boken skriver Mari Jungstedt om grottemiljøer på Gotland, der det skjer mørke og forferdelige saker.

– Jeg ser et fragment, noe opplysende som kommer til meg helt plutselig, og som jeg kan spinne videre på. I blant kan det også være flere bruddstykker som hjelper, som ruller ut veien framfor meg. I tillegg til selve plottet er det også spennende for meg å følge mine karakterer fra bok til bok. Nå går førstebetjent Knutas inn i en ny livsfase. I en alder da han trodde han skulle bli bestefar, viser det seg at han venter barn med sin kollega og kjæreste Karin, som heller ikke er noen ungmø, ler Mari og konstanterer at han ikke kommer til å løse kryssord på sine eldre dager!

Det første mordet skjer i Lummelunda grotten som er meget kjent på Gotland, forklarer Mari. Berggrunnen på Gotland består av kalkstein. Opprinnelsen er et korallrev langt nede ved ekvator som, over 400 millioner år, sakte har beveget seg oppover til sin nåværende plassering midt i Østersjøen. Kalkstein gir et perfekt miljø for hulrom å danne seg i. 

Hulen i Lummelunda er et godt eksempel på det. I minst 20 000 år har vann sivet inn i berggrunnen og gravd ut hulrommene som vi kan besøke i dag. For øyeblikket er omtrent 4 km hule utforsket og kartlagt, men nye deler oppdages årlig av grotteoppdagere. Med andre ord er ikke hele grottens utstrekning kjent ennå.

-Jeg tar leserne med meg mens jeg åler meg inn i grottegangene sammen med Per Beckström, som i det virkelige liv er polis på Gotland , men også grotte ekspert, såkalt speleolog. Jeg har vært så heldig å finne den mest kompetente personen på området, og som kvalitetssikrer alt jeg fantaserer rundt. Jeg er veldig nøye med min research , slik at alt skal være så riktig som mulig. Dessuten er jeg veldig fysisk i mine forundersøkelser, ler Mari og beskriver hvordan hun åler seg fram i trange grotte ganger med sildrende vann og klaustrofobiske forhold.

Den 4. juni i år skal boken lanseres i Sverige. Det betyr at den trykkes i slutten av april, og må være ferdig til midten av mars!! Mari Jungstedt har befunnet seg på Gran Canaria i 3 måneder, og har benyttet tiden godt. Boken  som har tittelen “Det slutna rummet”, refererer til mange ulike tolkninger; Det være seg et lukket rom, en hemmelighet, noe som stenges inne for visse mennesker, dit andre ikke når.

Halve boken er ferdigskrevet da vi kommer på besøk, og hun har god flyt i skrivingen, forteller hun. Synopsisen er så nøye gjennomtenkt og detaljert, slik at den fungerer som en god og viktig ramme for resten manuset. Ved hjelp av sitt post-it lapp system, en disiplinert struktur som gjør at hun oppdager eventuelle fallgruver på et tidlig stadium, jobber hun nøye og presist.

At hun skriver på Gran Canaria har selvfølgelig med hennes kjærlighet til øya å gjøre. Men det er også viktig å komme hjemmefra der daglige gjøremål opptar mye tid.

– Jeg er ekstremt sosial og sier ja til så mye fordi jeg vil, og fordi jeg elsker å være blant mennesker. Dessuten har jeg stort hus, båt, hund, hest, mann og barn. Men jobben krever at jeg er mye ensom, at jeg kommer inn i min egen boble og da føles det så riktig å leve litt som en eremitt, sier hun og ler. Kanskje til og med til det kjedsommelige noen ganger. Så da min “drømmeleilighet” i San Agustin, på Las Flores ble ledig fra midten av desember slo jeg til og pakket kofferten.

Her er et underbart miljø, en ro og en sjelden glede som legger seg som et trygt teppe over skuldrene. Jeg får være ensom med mitt manus, samtidig som jeg får anledning til å ta vare på meg selv. Jeg har skrevet 21 bøker på 20 år, så jeg er ganske produktiv i mitt arbeid. 

– Nå har jeg fylt 60 år og føler mer enn noengang at min tid er utrolig kostbar. Jeg vil ha det bra, og jeg vil selv velge dagens innhold. Her i San Agustin har jeg leid en leilighet der havet og horisonten møter meg til alle døgnets tider. Klima er deilig, havet og temperaturen underbar. Jeg føler meg trygg, ivaretatt og jeg får samtidig være i fred. Her er ingen tsunami, ingen slitsomme insekter, nesten ingen kriminalitet og masse trivelige mennesker. Jeg har en nærhet til deilige promenadeveier, og havsbad på armlengs avstand.

-Her er også mulig å få deilig massasje, fotpleie, et fantastisk treningssenter under åpen himmel, og i butikken bugner det over med ferske grønnsaker og frukt. Da blir det enkelt å leve sundt med velvære for øyet.

Mari er veldig opptatt av at man skal ta vare på tiden, og ta vare på seg selv. 

– Om man har mulighet å ta en måneds permisjon fra jobben, skal man forsøke å reise bort, leve selv, leve sundt og reflektere over sitt liv. La tankene svirre rundt det som har vært, og det som komme skal. Kanskje også viktig å tenke på hva man vil gjøre resten av sitt liv. Er man som meg heldig å komme opp i 60 årene, frisk og rask, er det kanskje siste sjansen til å sadle om, og kanskje følge den drømmen han har gått og båret på lenge. Eller man kanskje lander mykt i at man har det bra som man har det! En god visshet å ta med seg videre! Uansett handler det om å ta seg selv på alvor, og gi seg selv den tiden som behøves, poengterer Mari.

Selv forteller Mari at hun ofte bruker “trafikklys metoden” for å håndtere livet. 

“Nå har jeg fylt 60 år og føler mer enn noengang at min tid er utrolig kostbar. Jeg vil ha det bra, og jeg vil selv velge dagens innhold. Her i San Agustín har jeg leid en leilighet der havet og horisonten møter meg til alle døgnets tider. Klima er deilig, havet og temperaturen underbar. Jeg føler meg trygg, ivaretatt og jeg får samtidig være i fred med mine funderinger.”

– Jeg går på gult, og gir meg selv muligheten til å svare senere. Isteden for å hoppe på “grønt” direkte, og svare et ubetinget ja til alt jeg blir spurt om, så har jeg lært meg å si; jeg svarer senere. Da får jeg tenkt nøye over om dette er noe jeg virkelig vil, eller om jeg svarer ja bare på impuls og gammel vane. Vil jeg dette for min egen skyld? Hva må jeg i så fall avstå fra? For alt i livet koster. Velger jeg til slutt å takke nei, så kan jeg gjøre det helt uten forklaring. Det er lov, isteden for å surre oss inn i masse forklaringer. Gå ikke på grønt med en gang, stopp opp og gi deg tid til å korrigere før du takker ja til alt du blir spurt om!

Videre innvier Mari oss i “speilmetoden”, en teknikk hun begynte med allerde i barndommen. Hennes oppvekst var brokete og tidvis vanskelig. Det var da hun begynte å titte på seg selv i håndspeilet, mens hun spurte; Hvordan har jeg det egentlig?

– Å betrakte seg selv, og ikke minst møte seg selv med blikket er viktig. Når du snakker med deg selv mens du har øyekontakt, gir det i alle fall meg en slags følelse av å komme mer ned på dypet, og få noen ærlige svar. Det er et hjelpemiddel jeg har brukt siden jeg var 12 år gammel, og som fortsatt hjelper meg under viktige prosesseringer i livet, eller under større og mindre livskriser. En slags bevissgjøring, der man må være ærlig med seg selv, og ikke gjemme seg bak usannheter eller dukke unna for realitetene. Ut fra bevissgjøringen du finner i situasjonen, gjemmer det seg alltid noen svar, avslutter hun.

Vil du bo som Mari Jungstedt?
Reserver din leilighet på Las Flores
www.sunsuites.es