Svenska Re
-har gjort mennesker friskere siden 1972

I San Agustín på Gran Canaria, i selve turismens vugge, ligger det svenske rehabiliteringssenteret; Svenska Re. I følge Karin González Berg,  ansvarlig driftssjef er Svenska Res oppdrag “å gi arbeidsrettet rehabilitering, der deltakerne får vilkårene for å forbedre helsen og gjenvinne arbeidskapasiteten på en langsiktig bærekraftig måte.”
      – Svenska Res modell bygger på evidens och beprövad erfarenhet. Vi ger personer förutsättningar och verktyg att kunna förbättra eller bibehålla sin hälsa och arbetskapacitet.”, sier hun.

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Bild från ovansidan

Sverige

Samfunnsutviklingen i Sverige hadde under 50- og 60- tallet en av sine mest ekspansive epoker, spesielt innenfor skoler og universitet, bo-standard og helsesektoren. Samtidig som man utviklet akutthelsetjenesten, ble det mangel på sykehjem- og rehabiliteringsplasser. Tilbudet fra Sør-Europa var attraktivt. Fylkeskommunene hadde funnet ut at rehabiliteringstilbud utenlands ble billigere enn den man kunne tilby i Sverige. Innenfor det svenske næringslivet hadde en økende frekvens på psykiske og fysiske stressreaksjoner fått oppmerksomhet, og flere bedriftsleger slo alarm. Det var med dette bakteppet som ideen om Svenska Re ble født på midten av 1960-tallet.

Svenska Arbetsgivarföreningen

SAF (Svenska Arbetsgivarföreningen) var som kjent den organisasjonen som stod bak byggingen Rocas Rojas prosjektet i San Agustín på 70-tallet. I dag et bungalow område med nesten 400 leiligheter, og store grøntarealer med tilhørende poolområder og tennisbaner, sentralt i San Agustín.

Under åpningen i 1972
Under åpningen av Svenska Re i 1972. Mange prominente gjester var på plass.
Til venstre, Eduardo Benítez, og til høyre SAFs finansdirektør Sven Jungholm
Til venstre, den spanske arkitekten Eduardo Benítez, og til høyre SAFs finansdirektør Sven Jungholm, under en middag i San Agustín.

Selve bungalow området Rocas Rojas, slik vi kjenner det i dag, kom altså til som en konsekvens av at man ville bygge et rehabiliteringssenter for svensker med stressrelaterte sykdommer. De behøvde helt enkelt bosteder til de som skulle rehabiliteres.

SAFs finansdirektør, Sven Jungholm hadde tidligere jobbet i forsikringsbransjen, der han ble kjent med Nils-Erik Öberg. en kollega i samme bransje. Han fortalte Sven Jungholm om sine hjerteinfarkt, og om legen som hadde anbefalt han å oppholde seg i et bedre klima:

Jeg kan fortsatt ha problemer med pusten ibland, men jeg føler meg helt frisk så fort jeg kommer ned til Maspalomas, skal han ha uttalt.

Nils-Erik Öberg mente at SAF burde ta ansvar for sine medlemmer og deres direktører. De burde få en adekvat rehabilitering. Sven Jungholm i SAF var ikke så vanskelig å overtale. Hans tenåringsønn Mats led av en reumatisk sykdom, og hadde derfor under lange perioder oppholdt seg på rehabilitering i ulike deler av verden.

”Svenska direktörer måste få rehabilitering innan de blev så stressade att de fattade tokiga beslut”,
ble det sagt!

Tidlig på 70-tallet begynner man å grave
Tidlig på 70-tallet begynner man å grave på tomten til det som skal bli Svenska Re. 
I bakgrunnen ser vi ”Nueva Suecia”,
I bakgrunnen ser vi ”Nueva Suecia”, og dessuten et kors der Clinica Roca finns i dag.
Hvem var Nils-Erik Öberg?

Nils-Erik Öberg var direktør i det daværende forsikringsselskapet Fylgia, som i dag inngår i Trygg Hansa gruppen. Han var selve idègrunnleggeren til Svenska Re. Öberg hadde selv hatt flere hjerteinfarkt, og så helt klart behovet for et rehabiliteringssenter under de perfekte, klimatiske forhold som rådet på Kanariøyene. Han mente at næringslivet i Sverige burde satse på en slik institusjon på Gran Canaria. Og hva var vel mer logisk enn å videreføre denne ideen til sin gode venn Sven Jungholm, som var sjef for finans- og administrasjonsavdelingen i  SAF (Svenska Arbetsgivarföreningen)?

SAFs arbeidsmedisinske ekspert, professor Sven Forssman var positiv, og mente at minst et par prosent av de ansatte i næringslivet var i behov av rehabilitering. Dessuten lå det i tiden. Fylkestingskommunene hadde også funnet ut at behandling i utlandet ble betydelig billigere enn det som kunne tilbys i Sverige. Det ble dermed bestemt at man skulle titte nærmere på forslaget om å kjøpe en tomt i San Agustín, der Nils-Erik Öberg hadde foreslått at en slik institusjon burde ligge.

Byggningsarbeidet overvåkes
Byggningsarbeidet overvåkes kontinuelig av representanter
for SAF.
Rehabliteringsenteret begynner å ta form
Rehabliteringsenteret begynner å ta form. I forgrunnen ser vi Hotel Costa Canaria.

Mange av SAFs medlemmer, påpekte imidlertid at det ville bli et behov for bosteder til de som skulle rehabiliteres, men også for andre ansatte som kanskje ikke hadde behov for medisinsk rehabilitering, men likevel var utslitte og demotiverte. De ville også kunne ha nytte av et opphold på Gran Canaria.

Sven Jungholm undersøkte mulighetene, og fikk etterhvert en opsjon av markeieren, greve Alejandro del Castillo y Bravo de Laguna (såkalt tomatgreven) på å kjøpe et større areal i San Agustín. Den lave prisen på ca. 7 millioner svenske kroner ble avgjørende. Man fikk råd til å bygge både bungalows av høy kvalitet, samt skape store grøntområder, flere poolanlegg og tennisbaner etc. Området fikk navnet ROCAS  ROJAS .

Sven Jungholm, som nå ble ansvarlig for prosjektets planlegging og gjennomføring, startet et intensivt arbeid. Under våren 1969 satt man ned et legeteam under ledelse av professor Olle Höök. For å studere forholdene på plass gjorde legeteamet et studiebesøk i San Agustín i november 1969.

Her støpes fundamentet

Her støpes fundamentet og armeringsjern.

Svenske entrepenører og kanariske arbeidere
Et lærerikt samarbeide mellom svenske entrepenører og kanariske arbeidere på 70-tallet.

Gruppen hadde da også kontakt med Sven Jungholm og Nils-Erik Øberg, samt arkitekten Olle Genberg og byggmester Sven Kviborg som allerede fans på plass.

Legeteamet foreslo også å bygge noen isolerte sykerom, der pasienter med akutte infeksjoner kunne behandles. Det ble aldri gjennomført. Derimot ble det etablert en privat, spansk liten klinikk, ved siden av Rocas Rojas respesjonsbyggning. Det som senere skulle bli Hospiten Clinica Roca.

I løpet av 1971-72 skapte SAF et handelsselskap der interesserte medlemmer fikk kjøpe eierandeler à 5000 kroner. Ved årsskiftet var man oppe i 184 solgte eierandeler og SAF bestemte seg for å legge til det siste som manglet av penger.

I månedsskiftet november/desember 1972 var rehabiliteringsanlegget Svenska Re klart. Anlegget bestod av to bygninger, samt to bassenger, – et 25 meters oppvarmet basseng med tanke på reumatikere. Dessuten en stor gressplen for gymnastikk, og en tennisbane. Den ene bygningen var ment til fysioterapi med behandlingsrom og gymnastikksal.

dialog mellom prosjektansvarlig og arbeiderne
En god dialog mellom prosjektansvarlig og arbeiderne under solen på Gran Canaria.
Mye av tomten ble prioritert til grøntområd
Mye av tomten ble prioritert til grøntområde, slik Svenska Re også fremstår i dag.

Den andre var ment til ekspedisjon, mottagning, undersøkning, laboratorium, bibliotek og samtalerom. Det ble kjøpt inn medisinsk utstyr, og for å tilgodese pasientenes sikkerhet, ble det kjøpt inn en Volvo-ambulanse som kunne kjøre svenskene til nærmeste sykehus om nødvendig.

Den 23. November 1972 ble det holdt en offisiell innvielses seremoni. Sven Jungholm, som også var ansvarlig for Rocas Rojas bungalow bebyggelse, fastslo at hele prosjektet, – helt og holdent var et idémessig verk av den nylig avdøde forsikringsdirektøren Nils-Erik Öberg.

Nils-Erik Öberg som selv hadde blitt rammet av flere hjerteinfarkt, og som hadde fantasi og visjon nok for å se hvilke muligheter  det fans  på Gran Canaria for å øke livskvaliteten til sine landsmenn.  Han fikk altså ikke selv ikke nyte godt av det flotte anlegget, og døde før Svenska Re åpnet sine dører i 1972.