Etter å ha kjørt motorveien til Mogan, smøg vi oss forsiktig gjennom landsbyen Mogan (El pueblo de Mogan), der bygningene blokkerer bredden på veien og en stor buss kan virke forstyrrende i et ellers rolig bybilde. Utenfor tettbebygde strøk tok vi fatt på en særdeles snirklete vei (GC-200), som skulle ta oss over fjellet og ned til Aldea.

Sekretær i Norske Klubben, Mette Børresen var den selvklare reiseleder,  fortalte oss om området vi kjørte gjennom. Sjåfør Felix hadde gitt oss en stor buss til disposisjon. Eieren av Wawabuss kjørte selv denne søndags formiddagen og kunne fortelle at han i tillegg til å ha kjørt utallige nordmenn rundt på Gran Canaria, også på 90-tallet hadde kjørt tyskere rundt i fjorder og fjell i Norge.

På veien passerte vi avtagningen ned til Veneguera der den ”levende” julekrybben er et yndet utfluktsmål i desember. Videre ble vi gjort oppmerksom på det vakre fargespillet i de ulike mineralene som utgjør fjellsiden ”Los Azulejos” Som kjent, er Kanariøyene av vulkansk opprinnelse og det er derfor ikke helt uvanlig med slike fargenyanser i bergartene. Fuente Los Azulejos er imidlertid det mest kjente og synlige eksempelet på dette naturfenomenet, og har blitt en stor turistattraksjon. Når det regner dannes også et fossefall som er godt synlig fra veien. Vi fikk nøye oss med å se de klare merkene som vannet etterlater seg.

Vi fikk også lære oss at Tamadaba naturpark er delt mellom kommunene Agaete, Artenara og La Aldea de San Nicolás, og er en av de eldste geologiske formasjonene på øya. Og at Inagua Naturreservat er en furuskog som dekker det gamle massivet i sentrum-vest for øya, med spektakulære landskapsperspektiver. Det tilhører kommunene La Aldea, Mogán og Tejeda, og er et spesielt beskyttelsesområde for fugler.

Steinstrender, små viker, grotter, sandstrender, etc., er spredt langs de 33 kilometerne ved kysten av La Aldea de San Nicolás. 

De fleste av dem er lite tilgjengelige og er derfor særdeles godt bevarte, omsluttet av et nesten jomfruelig naturlandskap. De mest kjente er La Aldea -stranden, som i og for seg er godt besøkt fordi den ligger i byen. Mens Tasarte- og Tasartico -strendene, og spesielt Güi Güi -stranden, med svart sand er kjent for sin skjønne naturomgivelse. Naturreservatet Güi-Güi har et landskap dekket med endemiske plantearter og med et unikt fugleliv.

Vel fremme i Aldea fortsatte vi et lite stykke på den gamle veien mot Agaete/Las Palmas for å komme til dagens første stoppested; Mirador del Balcón som er et utsiktspunkt hengende fra en klippe. Dette spektakulære utsiktspunktet ligger nær den vestlige enden av Gran    Canaria, på en klippe som faller vertikalt ut i det blå Atlanterhavet. Derfra kan man oppdage “dragens hale” (la cola de dragón), en mur av kystklipper med sikksakk-topper som minner om det mytologiske monsteret. Når man ser tilbake mot det indre av øya, kan man se La Arena-kløften og den brede og grønne dalen La Aldea de San Nicolás.

Den internasjonale TURISTDAGEN

Endemålet for utflukten var å besøke gamlebyen i La Aldea der man markerte den internasjonale turistdagen med en representasjon fra alle turistkommunene på øya. Torget i byen var dekket av feststemte representanter som gjerne ville prate som sitt områdes særegenheter og by på alt fra brosjyrer til kulinariske smaksopplevelser. Det ble som vanlig også tid til et café besøk og litt sosialt samvær før  bussen tok oss med tilbake til utgangspunktet.

De fleste av dem er lite tilgjengelige og er derfor særdeles godt bevarte, omsluttet av et nesten jomfruelig naturlandskap. De mest kjente er La Aldea -stranden, som i og for seg er godt besøkt fordi den ligger i byen. Mens Tasarte- og Tasartico -strendene, og spesielt Güi Güi -stranden, med svart sand er kjent for sin skjønne naturomgivelse. Naturreservatet Güi-Güi har et landskap dekket med endemiske plantearter og med et unikt fugleliv.

Vel fremme i Aldea fortsatte vi et lite stykke på den gamle veien mot Agaete/Las Palmas for å komme til dagens første stoppested; Mirador del Balcón som er et utsiktspunkt hengende fra en klippe. Dette spektakulære utsiktspunktet ligger nær den vestlige enden av Gran    Canaria, på en klippe som faller vertikalt ut i det blå Atlanterhavet. Derfra kan man oppdage “dragens hale” (la cola de dragón), en mur av kystklipper med sikksakk-topper som minner om det mytologiske monsteret. Når man ser tilbake mot det indre av øya, kan man se La Arena-kløften og den brede og grønne dalen La Aldea de San Nicolás.

Den internasjonale TURISTDAGEN

Endemålet for utflukten var å besøke gamlebyen i La Aldea der man markerte den internasjonale turistdagen med en representasjon fra alle turistkommunene på øya. Torget i byen var dekket av feststemte representanter som gjerne ville prate som sitt områdes særegenheter og by på alt fra brosjyrer til kulinariske smaksopplevelser. Det ble som vanlig også tid til et café besøk og litt sosialt samvær før  bussen tok oss med tilbake til utgangspunktet.