Takket være bilen som ikke startet, kom Lena til intervju og fikk straks tilbudt Nord-Afrika og Tunisia som arbeidsplass. Hun var 23 år gammel, og takket ja! Men i aller siste minutt ble planene forandret, og før hun fikk sukk for seg satt hun på flyet mot Gran Canaria, som for henne var totalt ukjent. Det var den 7. Februar 1975. Her er hun fortsatt, 42 år etter!
Lena Timell kan nesten ikke forstå hvilken reise i turismens tegn hun har fått oppleve. Mange er tankene når hun vandrer langs vannkanten på Meloneras stranden som hun uten omsvøp kaller for “sin”. For bare noen få uker tilbake ble evigunge Lena pensjonist etter 42 år i arbeidslivet på Gran Canaria.
-Det finns også masse med historie og kultur her oppe i fjellene. Mange av bosettingene langs kysten har oppstått moderne tider, i forbindelse med tomat- og banandyrking. Enda nyere er selvfølgelig turistdestinasjonen. Mens oppe i fjellheimen ligger historien til den opprinnelige urbefolkningen, men også til den eldre generasjonen kanariere som lever i dag, forteller Bjørn Westin.
Samtidig som de personlige forandringene skjer i livet hennes, er også Gran Canaria som turistdestinasjon i sterk endring. Man lever tett på turistene, det er mer som en livsstil enn jobb. For å verne om sitt smått tildelte privatliv dro man gjerne over ”stokk og stein”, bokstavelig talt for å nyte sin fritid. Melonerasstranden stod høyt i kurs for de som den gang jobbet i den altoppslukende servicebransjen. Rullestens stranden i Meloneras ble et fristed.
Lena Timell kan nesten ikke forstå hvilken reise i turismens tegn hun har fått oppleve. Mange er tankene når hun vandrer langs vannkanten på Meloneras stranden som hun uten omsvøp kaller for “sin”. For bare noen få uker tilbake ble evigunge Lena pensjonist etter 42 år i arbeidslivet på Gran Canaria.
– Tid….tid og mengder av tid til å pleie alle mine konstellasjoner og vennegjenger, mitt livsviktige sosiale liv, alle disse fantastiske venner som utgjør min familie her på Gran Canaria. Tid og takknemlighet for alt jeg har fått være med på, og alt jeg sitter igjen med. Slik beskriver Lena Timell følelsene som fyller henne, når hun nå går inn i en ny fase av livet.
Da Lena kom til Gran Canaria som guide, hadde turismen så vidt begynt å få fotfeste. Flyturene var lange og kronglete. Turistsesongen var kun forbeholdt vintermånedene, og turistområdene fylt med tomme felt og øde landskap der spor av nedlagte tomatodlinger vitnet om et tidsskifte. Det var langt fra europeisk standard, og ikke minst var vannforsyningene et evig kompromiss. Skulle man prioritere et pobert landbruk eller turistnæringen?
– I blant fikk man hente bøtter med vann fra poolen for å kunne spole i toaletter, forteller Lena. Utviklingen gikk fort, og mange ganger galt. Etterspørselen økte, ekspansjonen likeså, og vi hadde hendene fulle og livet var intensivt.
Dessuten ble Lena sendt til Romania på sommeren, når Gran Canaria lå i dvale inn for neste vinter. Der var det Nicolae Ceausescu regime som rådet. – Som ung guide ble man kastet inn i et enda større kulturforskjeller og sosial ulikhet.
Gran Canaria valgte til slutt Lena. Røttene vokste etter hvert som tiden gikk, noe annet ville vært naturstridig. Hun traff dessuten han som skulle bli hennes mann, og fødte sin sønn Dario i 1986. Da hadde Trivselresor gått konkurs og Lena jobbet på booking kontoret til spanske Ultramar Express, der hun tok hånd om grupper.
Samtidig som de personlige forandringene skjer i livet hennes, er også Gran Canaria som turistdestinasjon i sterk forandring. Man lever tett på turistene, det er mer som en livsstil enn et jobb. For å verne om sitt trangt tildelte privatliv dro man gjerne over ”stokk og stein”, bokstavelig talt for å nyte sin fritid. Melonerasstranden stod høyt i kurs for de som den gang jobbet i den altoppslukende servicebransjen. Rullestens stranden i Meloneras ble et fristed.
Meloneras stranden syntes ikke fra veien. Man burde være i besittelse av en jeep som tok deg over grusveien og ned til den øde stranden og den lille basthytten som utgjorde serveringstilbudet ved vannkanten. Det gikk også en buss fra fyrtårnet i Maspalomas, som i alle fall hjalp deg en bit på vei. – De gamle solsengene av tre som var til utleie kostet 25 pesetas, men vi guider fikk leie for 15 pesetas, minns Lena.
Ved samme strand sitter vi i dag og snakker. Stråhytten er byttet ut med en fasjonabel serveringsterrasse med dagens moderne fasiliteter. Men stranden er den samme.
– Du kan ikke lure naturen, og horisonten er den samme, sier Lena stille og forteller at hun ofte kommer hit den dag i dag, for å nyte formiddagen med en god bok, og en god paella lunsj i skyggen.
Etter en tid hjemme med lille Dario fikk Lena Timell jobb hos Cyrasa, som etter hvert fikk navnet Ibero Service og er Spanias nest største incoming agent. Der ble hun ansvarlig for Tour Air Sweden som kjørte charter fra Sverige.
En spansk agent, forteller Lena, er en lovpålagt mellomledd for samtlige utenlandske reiseoperatører. De tar hånd om kontraktering av hotell, utflukter, lønninger og alt annet praktisk i forbindelse med en aktiviteten en utenlands tour operatør har i Spania.
Lena steg i gradene og ble etter hvert nestleder hos Iberio Service. Agenten opererte for ulike internasjonale reisebyråer , være seg engelskmenn, tyskere og hollendere.
– Alle nasjonaliteter utenom de skandinaviske, forteller Lena. Hennes primære oppgave var konsultativ ovenfor utenlandske operatørene på plass. I den utstrekning de ønske å kontraktere hotellsenger, leilighets hotell etc. var det det hennes jobb å finne det beste produktet til rimeligst mulig pris. Etter hvert opparbeidet hun et utrolig kontaktnett blant Gran Canarias hotelleiere og deres ansvarlige. De agentene med best kontakter fikk naturligvis best produkt.
– Kunden var naturligvis min prioritet bestandig. Men like viktig var forholdet til aktørene i markedet. Et marked som også har svingt utrolig gjennom de 26 år jeg har vært ansatt. Pendelen har dreid fra å være et kjøpers marked der de utenlandske operatørene kunne boltre seg i et tilgivent marked, til at hotell aktørene har kunnet ta godt betalt for sine produkter i tider da etterspørselen har vært større enn det markedet kan tilby.
– Men selv om konjunkturene har svingt fra den ene ytterligheten til den andre, har min arbeidsmengde egentlig alltid vært like intens. Om turistbransjen går bra, er det mye aktivitet i markedet, og det krever en intens tilstedeværelse både i tradisjonell arbeidstid, men også i det som følger med i form av representasjon og kveldsarrangemang. Går det dårligere, ja da kreves det en vel så stor innsats for å kunne balansere for det dårlige. Det har vært en krevende og utfordrende jobb, ikke en eneste dag lik den andre, men jeg har elsket vært øyeblikk av det, forteller Lena.
– Likevel valgte jeg å gå noen sommermåneder før pensjonen satt i gang. Jeg følte at nok er nok og ville slippe oppkjøringen til enda en sesong, med alt hva det innebærer. Jeg fikk en fantastisk og overraskende avsluttings fest av mitt firma. En påkostet lunsj og der de hadde fløyet over mine kollegaer fra andre øyer, jeg fikk masse gaver og vakre taler. Som om det ikke var nok, ble det også et kveldsarrangemang med masse folk fra hotellbransjen og med høy partyfaktor. Det ble en tårevått og minneverdig dag. En hjertevarm avslutning som er godt å ta med seg videre, sier Lena ydmykt.
Og videre blir et fokus på venner og atter venner. Tiden forøvrig fordeles på sønnen, Pilates og gode bøker. Hun har et stort egansjemang for lokalsamfunnet, og er ikke redd for å bruke pennen når hun opplever urettferdigheter og overtramp i lokalmiljøet. Hun brenner også for hjemløse hunder og er sterkt engasjert i hundeadopsjon til Sverige.
Sammen med gruppen ”Los Suecos” har hun i fem år arrangert gateløp i San Agustin til inntekt for de svakeste i samfunnet, samt jobbet for å fremme de svenske pionerenes rolle i starten på turistnæringen på sørsiden av Gran Canaria. Gjennom ”Los Suecos” var hun initiativtager til monumentet over Dalahesten i San Agustin.
Men sommerne skal tilbringes i Sverige som vanlig, der Lena gjester sine ikke ukjente småbrødre Anders og Martin med familier.
Familien betyr mye, både den svenske og den spanske. Selv om Darios pappa og jeg er skilt siden mange år tilbake, har det alltid vært veldig viktig for meg å holde kontakten med den spanske familien.
– Likevel føler jeg meg ikke spansk i Spania, selv etter så mange år. Men jeg føler meg heller ikke svensk i Sverige. Men etter å ha sagt det, er det deilig å være svensk i Spania eller spansk i Sverige, sier hun og ler.
Når sommeren nå er over har Lena lovet seg selv at hun vil utforske Gran Canaria. Turistdelen og hotellnavn kan hun utenat, det er naturen og de andre klimasonene hun vil utforske. Hun vil rett og slett gjøre det samme som mange besøkende turister gjør; lære Gran Canaria bedre å kjenne!
