Det er viktig å merke seg at kommunens og byens navn skrives med kun en og ikke to R’er, og at de vil omtales som terorensere, ikke terrorister. Teror er nemlig en fredfull plass befolket av vennligsinnede mennesker. I hvert fall i dag, selv om det opp gjennom historien både har vært episoder og enkeltpersoner av mer krigersk natur.
Publisert novembber 2017
Villa Mariana de Teror,
øyas religiøse hovedstad
Teror er en av de eldste byene de spanske erobrerne etablerte på øya. Dens historie er først og fremst knyttet til visjonen om et bilde av Pinjemadonnaen som noen gjetere oppdaget i toppen på et furutre i 1481. Allerede på 1500-tallet fikk byen status som religiøs hovedstad, noe som i katolske termer kalles en Villa Mariana, og i 1590 fikk byen sitt fullstendige navn; Villa Mariana de Teror. I løpet av 16-, 17- og 1800-tallet vokste også byens politiske, økonomiske og sosiale makt,
I løpet av 16-, 17- og 1800-tallet vokste også byens politiske, økonomiske og sosiale makt, noe som medførte at både adelige og andre økonomisk velsituerte familier forflyttet seg fra Las Palmas til Teror by
noe som medførte at både adelige og andre økonomisk velsituerte familier forflyttet seg fra Las Palmas til Teror by. Der bygget de sine herskaplige boliger så nært katedralen som mulig, enten rundt torget utenfor katedralen, Plaza Nuestra Senora del Pino, eller oppover langs Calle Real de La Plaza. Mange av disse bygningene er heldigvis bevart for ettertiden, de eldste tilbake fra 1500-tallet. For de som er interessert i arkitektur og historie er det mulig å foreta en reise tilbake i tid. Her finner man vakre herskapsboliger i kolonistil, med de særegne kanariske balkongene i tre eller stein og med ornamenter som omkranser inngangspartier og vinduer. Denne arkitektoniske skatten midt i sentrum av Teror ble i 1979 erklært som et nasjonalmonument
Teror kommune er arealmessig blant de mindre på øya og har ca 12500 innbyggere. Den befinner seg i et geografisk område som kalles ”zona de medianías”. Det gjør også 4 av de 5 nabokommunene den grenser mot; Santa Brigida, Vega de San Mateo, Valleseco og Valsequillo de Gran Canaria. Eneste unntak er mot nord hvor du finner Las Palmas de Gran Canaria. Teror og de 4 førstnevnte befinner seg i et område mellom 600 og 1500 meters høyde over havoverflaten, hvor det ikke bare er et ideelt klima for landbruk og dyrehold, men også hvor øyas naturlige vannkilder befinner seg. Og det er nettopp i disse kommunene hvor mange av øyas egenproduserte matprodukter har sitt opphav. Her er vi med andre ord midt i øyas spiskammer. Teror er i tillegg til den naturlige vannkilden ”Fuente Agria”, også velsignet med at det faller 6 liter nedbør pr. kvadratmeter land i løpet av et år og en temperatur som varierer mellom 30 grader på sommeren og 6 grader om vinteren. Det bidrar til å gjøre landskapet grønt og frodig. Det er jo nesten sånn at vi som bor på sørsiden av øya kan bli litt missunnelige. I Arguineguin, hvor vi selv bor, har det nemlig ikke regnet på et år nå og Soriadammen, som er kommunens viktigste forsyning av vann, er så godt som tom i disse dager. Det har sine naturlige forklaringer at det er et mer karrig og brunsvidd landskap i lavlandskommunene og langs øyas kystlinje
Søndagsmarkedet
Søndag er kanskje den beste dagen å avlegge byen en visitt. Da er også alle markedsbodene på plass og står tett i tett i hele området omkring katedralen og plassen på baksiden ved Auditoriet. Der får du ikke bare kjøpt ost, krydder, grønnsaker og mange andre av kommunens spesialiteter direkte fra de små produsentene, men også alt hva hjertet måtte begjære av religiøse relikvier knyttet til dyrkelsen av Pinjemadonnaen. Og om du ikke skal handle vil det likevel være verdt turen bare for å kose seg med den atmosfæren som omgir disse markedene. Eller man kan bevege seg gjennom menneskemyldret opp langs Calle Real de La Plaza for å beundre den gamle arkitekturen, eller slå seg ned på en av de utallige små koselige fortausrestaurantene i området og bestille seg noe godt å spise, og da gjerne en av de lokale spesialitetene sammen med kommunens egenproduserte vann.
Basílica de Nuestra Señora del Pino
Mange tar seg jo også en tur innom katedralen når man først er der, og man behøver verken å være pilegrim eller spesielt religiøs for å ha glede av det. Bakgrunnen for at den har fått sin spesielle status skyldes altså legenden om Pinjemadonnaen.
8.september 1481, på samme sted hvor dagens Basilika befinner seg, var det noen gjetere som så en visjon, eller et ”bilde”, av Jomfru Maria i toppen av et kanarisk pinjetre. Ved treets fot sto det en fontene med vann fra en kilde med mirakuløse egenskaper, noe lokalbefolkningen benyttet seg av for å leges de fleste plager man kunne få på den tiden.
I dag er det ingen spor igjen etter treet og heller ikke fontenen og vannkilden. Det ble ødelagt under en kraftig storm den 3.april 1684, men tradisjonen med å leges for plager holdes fortsatt i hevd. I en av bodene nærmest katedralen kan du på søndagsmarkedet kjøpe vokslys formet som ulike kroppsdeler man mener skal kunne gjøre samme nytten.
Menneskemyldret opp langs Calle Real de La Plaza
Prestegjeldet i Teror ble opprettet tidlig på 1500-tallet og den første kirken sto ferdig i 1514 og fikk navnet Iglesia de Santa María de Therore. Den andre kirken fikk navnet Iglesia del Pino og hadde en levetid på 100 år, i perioden fra 1660 til 1760. I den tredje byggefasen, hvor den nåværende katedralen fikk sin hovedform, foregikk arbeidet i perioden 1751 til 1768, men det er også foretatt noen senere påbygninger før den ble seende ut som den fremstår i dag.
Den viktigste grunnen for meg til å ta en tur innom basilikaen er for å se figuren av Virgen del Pino, som for øvrig fikk sin kanoniske kroning i 1905, og noen år senere i 1914 ble erklært som hovedskytshelgen for bispedømmet Canarias av Pave Pius X, hvilket omfatter provinsen Las Palmas og følgelig alle Kanariøyene. Figuren ble for øvrig laget i Sevilla av Jorge Fernandez, kan dateres til år 1535 og er det eldste av alle treutskjæringer som finnes på Kanariøyene. En av særegenhetene med denne figuren er at den ene siden av ansiktet hennes smiler, mens den andre siden er trist.
Den 8.september hvert år, på samme dato som visjonen av Jomfru Maria ble sett i toppen av pinjetreet, er det også startskudd for en av øyas aller største folkefester; Fiesta del Pino, som for sikkerhets skyld varer ut september måned slik at de fleste kan få med seg noe av alle festlighetene de kan by på. Det er jo litt seint nå i november, men fortvil ikke, for i Teror er det Fiesta nesten hver måned.
Plaza Teresa de Bolívar
Men Teror kan også by på fredligere og roligere omgivelser. For min egen del har jeg lagt min elsk på den lille, fredelige parken med navnet La Plaza Teresa de Bolivar. Den befinner seg rett ved kirken.
Generalen og nasjonalisten Simon Bolivar som fortsatt har stor heltestatus i Latin-Amerika. Han var gift med Teresa, barnebarn av en lokal berømthet fra Teror; Bernardo Rodriguez del Toro.
Han var gift med Teresa, barnebarn av en lokal berømthet fra Teror; Bernardo Rodriguez del Toro.
Der setter jeg meg til rette på en av de to vakre steinbenkene i barokk stil, og gjør meg noen refleksjoner over øyas spennende historie og personer med røtter fra Teror som har satt spor etter seg i historien.
24.juli 1783, i Caracas i visekongedømmet Ny-Granada blir det født en person, som det senere skal vise seg, var i stand til å forandre historiens gang. Han ble døpt Simón José Antonio de la Santísima Trinidad Bolívar Palacios y Blanco, men er nok bedre kjent under navnet Simon Bolivar. Generalen og nasjonalisten som fortsatt har stor heltestatus i Latin-Amerika, fordi han klarte å befri Venezuela, Columbia, Peru og Ecuador fra det spanske kolonivelde. I 1799, 15 år gammel, ble den foreldreløse Simon Bolivar sendt til Madrid for å bo hos en onkel. Her ble han kjent med María Teresa Rodríguez del Toro y Alayza som han giftet seg med i 1802. Tilbake i Venezuela døde hun allerede året etter av gul feber. Simon Bolivar giftet seg aldri igjen, men brukte heller all sin tid til å befri sitt elskede Latin-Amerika fra det spanske åket.
I byen Teror på Gran Canaria, ligger den vakre katedralen Basílica de Nuestra Señora del Pino. I den ene enden av Plazaen utenfor katedralen befinner det seg en mindre Plaza som heter La Plaza Teresa de Bolivar. Har du gjettet at det er den samme Teresa som var gift med Simon Bolivar, så har du helt rett i det. Hun var nemlig barnebarn av en annen lokal berømthet fra Teror; Bernardo Rodriguez del Toro.
Basílica de Teror
På denne lille Plazaen til minne om Teresa er det plassert en benk hvor man kan nyte utsikten til den vakre katedralen. Eller man kan bruke tiden til å filosofere litt over skjebnens gang, erobrernes dårskap, paradokser i tilværelsen eller rett og slett ingen ting. Jeg for min del tenker at det er mye historisk sus over denne øya, og at spanjolene fikk som fortjent der borte i ”Amerika”.
Virgen del Pino
Tydeligvis hadde de ikke lært noe som helst av de selv hadde vært underlagt et muslimsk maurisk velde i århundrer. Noe de brukte nærmere 500 år på å bli kvitt.
Så tenker jeg på at Kanariøyene fortsatt er en etterlevning fra Conquistadorenes storhetstid og at det er et paradoks at deres første erobring i dag også er en av de siste. At man kan sitte på en vakker benk i Teror og reflektere over at det på en måte var derfra Conquistadorenes endelikt startet.
La Casa Museo de los Patronos de la Virgen
På det store torget utenfor kirken finner du et av Terors eldste bolighus som i dag er et museum. La Casa Museo de los Patronos de la Virgen. På 1600-tallet var det familieboligen til Teresa Bolivars bestefar og hvor hennes egen far ble født. Bestefar Bernando emigrerte til Venezuela på slutten av 1600-tallet med sin familie og fikk flere avkom som har satt solide spor etter seg i Sør-Amerikas historie. Både politisk og militært i forbindelse med disses frigjøringskamp fra de spanske conquistadorene. Men det får være en annen historie. Museet er så absolutt verdt et besøk om man skulle ha litt tid til overs.
