Det finns mange skjær i sjøen på Gran Canaria. Også bokstavelig talt. Men nå tenker jeg i første rekke på alt som kan ødelegge den planlagte ferieidyllen for mange. Daglig får vi inn samtaler, mail og ett og annet brev i den noe rustne postkassa på hjørnet. Ofte, ikke alltid, men veldig ofte oppholder avsenderen seg i Arguineguin området og er av norsk opphav. Gjerne en av de som så vakkert påtar seg æren for å ha vært med å “bygge opp landet”. En kategori jeg selv falt utenfor allerede fra fødselen av, da min generasjon egentlig alltid har blitt beskylt for å ha revet ned det andre har bygd opp, og levd godt på det andre har spinket og spart og lagt til side.
Nåvel, selv om åtti prosent av henvendelsene kommer fra et begrenset område og en begrenset nasjonalitet kan de være av så ymse slag. Egentlig tror jeg de representerer en ganske stor bredde i folket hva mot og mening anbelanger. En av våre nylige henvendelser kom dog fra playa`n, fra en mann som hadde tilbrakt to vintermåneder (desember/januar) på øya. Vedkommende besøkte samme sted til samme tid, allerede i 1966/67, og påstår seg prate mange språk, dog ikke spansk dessverre. Men sin nedsatte funksjonsevne ville han påpeke at det mangler rekkverk/gelender på trappene til Kasba og Metro senteret fra Avenida Tirajana. I samme slengen (punkt 2) stiller han spørsmålstegn ved at slike kjøpesenteret som Kasba, Metro, Cita og Yumbo finns, da de allerede har utspilt sin rolle og egentlig er for kjeller lokaler å regne, i følge ham? Ikke helt uenig i det kanskje, mens Yumbo senteret som fristed for blant annet homoseksuelle har fått en skikkelig oppblomstring i forbindelse med skeive dager og Gay festivalene som nå går av stapelen to ganger i året. Også karnevals arrangementet er lagt til Yumbo senteret som blir selve kjernepunktet for den store kostymefesten som betyr enormt mye for den kanariske befolkningen.

Usikkert om han da mener inneklima på restauranter eller hvilke matvarekjeder som burde være representert i turistområdene. Nåvel, som sluttord vil han gjerne nevne noen saker han mener burde kunne ryddes opp i “på en grei måte”; a). Korrupsjon, b). Svart økonomi, c). Mafialignende organisasjoner d). Krav til de som driver med “tyning av turister”. Som avslutning undrer han hvorfor alt dette aksepteres i dette forøvrige “paradisiske” Syden???
Jøjjje meg, det ble ikke mye igjen av paradiset når man har trukket i fra alle destruktive hinder man kan finne på sin vei under ferien, eller alle skjær i sjøen på denne paradisøya. Apropos hinder mottok jeg for en uke siden en telefonsamtale fra en norsk kvinne i Arguineguin. Tror ikke hun mente å være uhøflig, men hun verken presenterte seg ved navn, eller spurte om jeg hadde tid til å lytte til hva hun hadde på hjertet. Hun var rett og slett så opprørt over det som hadde skjedd at hun hevet tonen et par oktaver og buste ut med sitt budskap. Heldigvis var det en kjenning jeg satt i møte med da hun ringte, så forståelsen var total. Denne norske damen fra Arguineguin var mildt sagt sjokkert og forbannet over sine landsmenn. De eier i følge henne ingen respekt for det renoverings arbeide som pågår i nettopp Arguineguin. Her setter myndighetene av tid og penger for å forbedre infrastrukturen i nordmennenes paradis, og så respekterer man ikke engang skilter og avsperringer. “Nei, du skulle bare sett med egne øyne!!!”, som hun sa. Mens de spanske arbeiderne jobber jevnt og trutt, flytter frekke nordmenn uten skam i kroppen på skilter om avsperringer og farer forbundet med veiarbeidet og utbedring av gangstier. De hopper bokstavelig talt over hinder for å ta seg frem der det ikke er lov, uten respekt for verken loven eller de som utfører det pågående arbeidet. Hun var flau av sine arrogante landsmenn, og synes absolutt jeg burde ta tak i det!

Bente Storsveen Åkervall
Redaktør Dag & Natt