Bare en omgang på tomgang…
På en flyreise fra Gran Canaria og opp gjennom hele Europa kan følelsen av langtekkelighet og ensformighet fort legge et lokk på reisegleden. Det gjelder selvfølgelig også utreisen, selv om den bærer preg av feriemodus, og således bør ha et mer positivt fortegn. Er man vel forberedt og rikelig ladet med noe godt å fortære, et trivelig reiseselskap, et stort utvalg lesestoff, et par nedlastede filmer på padden, eller et godt sovehjerte er det utrolig hvor mye kortere de 5-6 timene kan oppleves. Å kombinere nytte med nøye er da en utmerket måte å få tiden til å gå, eller som de strikke-glade sier; “en omgang på tomgang”!!
For de aller flittigste handler det å avslutte en Marius-genser eller to, oppe i luftrommet over Europa. Små garngleder fyller håndbagasjen mens strikkeprosjektet vokser i takt med rytmiske armbevegelser som uavbrutt jobber mot et kort- eller langtidsmål. De færreste legger merke til vedkommende. Det jobbes i stillhet, nesten som et meditasjons ritual som krever konsentrasjon men ennå tillater tankene å leve sitt eget liv. Det handler om å samle fokus, roe tankene.
Kun et par fargerike tråder som knytter armbevegelsene sammen med håndbagasjen under stolsetet framfor, vitner om en intens aktivitet. Det går fort noen meter for den som gidder å holde tellingen. Strikkeren omgir seg med en harmoni, en misunnelsesverdig harmoni, som om vedkommende er dypt inne i en seanse. Bare i blant løftes det på hodet, blikket sveper over cabinen, et tilfreds smil brer seg over ansiktet, før hodet bøyes og blikket igjen faller ned i omgangene i fanget.
Strikke- Imamer påstår seg vite at du kan strikke deg ut av depresjoner, sjalusi, raserianfall og ensomhet.
Det ligger derfor en mystikk i luften, en slags strikke-tåke. Kan man tenke seg at vedkommende sverger til høyere makter, en slags allianse vi andre ikke får ta del i? Kan det simpelthen være slik at strikkeren sitter og legger planer innfor det uante, det grusomme som snart skal skje? Kan det rett og slett forholde seg slik at strikkeren tilrettelegger og tenker på mord?? Tross alt er hun eller han i besittelse av et potensielt mordvåpen. Strikkepinner på lik linje med nåler og heklenåler plasseres av enkelte under kategorien “spisse gjenstander eller skarpe enheter” som er kraftige nok til å bli brukt som våpen. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til; kniver, ishakker, barberblad, sabler, sverd, tapetkniver og altså strikkepinner og heklenåler.
Alle mennesker kan utgjøre en trussel. Det være seg verbalt og brutalt, eller fysisk og impulsivt, eller også planlagt og anlagt. Men hvor mange ganger har vi lest om “strikkepinne-mord”?? Forsøker febrilsk å lete i hukommelsen etter en Agatha Christie roman der strikkepinner kunne vært brukt som drapsvåpen. Finner isteden historien ”To rette og en død” av Maggie Sefton, uten for stor forankring i hverdagen. Men det mest virkelighetsnære jeg kommer er en drapssak fra mars 2014 da ektemannen som stod tiltalt for drap, hevdet at han ble trakassert av kona:
– Hun stakk meg med strikkepinner, sa han i retten.
Med lovfestet rett til selvbestemt abort i over 40 år, er det nok få i Norge og Sverige som assosierer strikkepinner med noe annet enn varme klær og myke julegaver fra bestemor. Men slik har det ikke alltid vært, og er fortsatt ikke for jenter og kvinner rundt om i verden, der abort er delvis ulovlig eller også veldig lite tilgjengelig. De har tragisk nok helt andre erfaringer med strikkepinner.
Men det er nok ikke strikkepinner som et redskap til abortinngrep, sikkerhetskontrollen er urolig for når de plager kvinner og menn som i all uskyldighet vil fordrive tiden i luftrommet med strikking. For det handler om hjerteskjærende trakassering når en uvitende sikkerhetsvakt i kontrollen løfter opp ditt strikketøy fra håndbagasjen og nådeløst trekker ut rundpinnen slik at rette og vrange masker dropper ned på rullebåndet, helt overlatt til sin egen skjebne. Folk i umiddelbar nærhet løfter hendene til munnen og kveler et forferdet gisp. For alle har et familiemedlem som strikker. Alle vet hva tapte masker betyr. Krøll på tråden, timer med telling, et håndarbeid, en tidløs tradisjon, en respekt for skaperevnen…
Å dra ut strikkepinnen av det håndlagde skaperverket er rett og slett en dødssynd, og kan på ingen måte sammenlignes med å måtte kaste en neglesaks eller en tube flytende håndkrem. Strikkepinnen representerer århundrelang tradisjon, en arv som har gått i generasjoner, toner og farger som representerer naturen, ullen som bevitner om renhet og ekthet, et arbeide som vitner om mange, mange timer. Dessuten er det et angrep på stoltheten, en bekjennelse om total mangel på respekt, noe av det verste som kan skje et raust strikkende felleskap, der kvinner og menn står samlet mot øvrigheten. Så det så!
Det finnes ingen andre en vankundigheten selv som kan gjøre noe så grusomt. En person som har vokst opp uten en strikkende bestemor. En uvitende som aldri selv har gått i hjemmestrikka ullsokker, ei livbøye i ei bitenes kald vinternatt. Noen som aldri selv har varmet hendene i et par selbuvotter, eller vandret rundt i en hjemmestrikka lusekofte og kjent på stoltheten i hver maske.
Nå viser det seg riktignok at strikkepinner ikke er omfattet av EUs felles regelverk for hvilke gjenstander man ikke kan ta med seg gjennom sikkerhetskontrollen. Det er derfor opp til den enkelte flyplass hvordan de forholder seg til dette. Og det er nettopp der problemet ligger! Du er altså rettsløs som strikker, og kan ikke henvise til noen hjemmel i loven, om en sikkerhetsvakt mot bedre vitende insisterer på å konfiskere dine strikkepinner.
Likevel vet vi at strikking er avhengighetsskapende. Og er du hekta, så er du hekta! Skal du på ferie så skal strikketøyet være med, det skulle bare mangle. Etter å ha reist rundt i verden med strikkepinner, trådkutter, heklenål og diverse garnkvaliteter i håndbagasjen kan jeg med hånden på hjertet si at de fleste godtar at strikkepinnene er et redskap til glede og ikke til mord.
God strikke-tur!
Bente Storsveen Åkervall
Redaktør Dag & Natt
