Av Bente Storsveen Åkervall
Bente@dagnatt.com

Ulrike setter farge på tilværelsen og vever  nydelige stoffer i karmosinrød

Hun kjenner lusa på ganga…

 

Et lite utvalg av Ulrike`s plagg der stoffet er selvvevd og garnet av blant annet Cochinilla lus. Det gir vakre nyanser.

De fleste grønne planter du plukker ute i naturen gir gul farge. Bjørkeløv, røsslyng, blåbærlyng, marikåpe, reinfann og pors. Ved å variere beisemiddel, kan fargen varieres fra klar gul til mosegrønn. For å få rødt må vi til røttene. Rota av kvitmaure og tepperot er enkelt å finne, men det er litt  jobb å grave opp nok. Krapp er mye brukt. Det vokser ikke vilt i Norge, men kan dyrkes. De fleste kjøper det på apotek eller spesialforhandlere. Alle disse røttene gir en varm, oransjerød farge. Vil vi derimot ha en mer blålig rødfarge, kjøper vi Cochenille. Det gir en lillarød farge på ull. Blandet med krapp får vi en flott, dyprød farge.

Hvorfor beises garnet?

For å få fargen til å feste seg til garnet, bør man forbehandle garnet med en prosess som kalles beising. Da blir garnet gjennomfarget og mer lysekte. Man bruker sure beisemidler til basiske fargestoffer og omvendt. Det vanligste beisemidlet er alun (kaliumaluminiumsulfat, KAl(SO4)2.12 H2O). Alun er svakt basisk. Alunbeising er en tradisjon som strekker seg tilbake til oldtiden. Det er billig og ufarlig både for barn og naturen. Alun er ikke klassifisert som helse- eller miljøfarlig, men det er heller ikke spiselig. Alun kan lett forveksles med sukker. Dersom du får mistanke om at barn kan ha prøvesmakt, så gi rikelig med vann fordi alun generelt er irriterende. Av samme grunn så anbefales skylling av hendene etter eventuell berøring med alun.

Ulrika Güse er en tysk tekstilkunster med et nostalgisk lite verksted, beliggende i en eldre bydel på La Isleta i Las Palmas. Når de høye tredørene slås opp, kan man rett fra gateplan se tekstilkunstneren sitte ved sin vevstol og boltre seg i vakre farger og myke tråder. I det samme vintage aktige verkstedet holder hun også sine kurser i vevekunsten og i garnfarging. Men ofte har også Ulrika forflyttet seg til ulike håndverksmesser og utsalgssteder som arrangeres rundt på øya. Med andre ord elsker hun å være der det skjer!

Siden 2007 har Ulrika Güse latt seg inspirere at beliggenheten og naturen på Gran Canaria. Hun har valgt å bosette seg for her for godt, og bruker landskapet som en naturlig fargeskala for sitt materiale. Kun naturprodukter som ull, lin og silke er flettet inn i hennes stoffer, og fargene representerer en naturlig skala av det du finner ute i naturen. Det handler om passion og dedikasjon, som uten tvil reflekteres i hennes arbeider. 

Ulrika er spesielt glad i de røde og rosa tonene som kaktus  Cochinillelusen skaper. Fargeemnet som hun kjøper i striesekker rett fra kaktusbonden Lorenzo Pérez, er i realiteten tørkede, små cochenillelus, Dactylopius cocchus, som lever på fruktsaften til fikenkaktusen. Nå er det kun små svarte, tørkede gryn som ligger i kilostore sekker, men så fort de kommer i kontakt med vann gir de fra seg en sterkt karmosinrød farge. Mengden av fargeemne, kvaliteten på garnet og hvor lenge garnet får trekke i vannfargen avgjør hvilken nyanse garnmaterialet får. En skala fra lys purple til magenta og karminrødt, eller svak lavendel til violet. Det viktige er at om de ulike fargene har utspring i samme fargebase, så spiller de på lag og nyansene passer godt  i hverandre. 

Håndlaget og naturlig! For besøk eller kursdeltagelse, kontakt Ulrike Güse på telefon: +34 629 952119 eller info@ulitasloom.com

     -”Farging av tekstiler gjennom naturlige fargestoffer har ledsaget menneskeheten i tusenvis av år, som en måte å uttrykke sitt behov for utsmykkinger og individualitet. Det er 170 år siden kunstige fargestoffer ble oppdaget, og med denne oppdagelsen falt gradvis den lange tradisjonen nesten bort. Å lære farging med naturlige fargestoffer er en måte å vekke vår nysgjerrighet på, og lære oss mer om det naturlige miljøet vi omgis av, vår historie og vår kultur”, sier Ulrika. 

Cochenille er lus som lever på fikenkaktusen og som inneholder er rødt fargestoff som gir fantastiske rødfarger. De drektige hunlusene blir høstet en eller to ganger i året og tørkes. Lusene knuses lett, legges i bløt over natten og er da klar til bruk. Garnet kan beises med alun. 5-10gram til 100g garn. Fargebadet kan brukes flere ganger da fargen er sterk

Ulrike Güse farger stadig vekk bunter med garn på sitt verksted i Las Palmas. Så fort man legger noen lus i et vannglass, oppnår man en vakker rødfarge.

Sammen med Ulrika drar vi til Ingenio og studerer Cochinillelusen i sitt rette element, nemlig klamrende fast til fikenkaktusen. Med hjem til verkstedet bringer hun en stor striesekk full med tørkede, små svarte lus som kan minne om finmalt grus. Men bare ved å legge noen korn i et lite glass med vann, ser man straks hvilken fantastisk farge som løsriver seg og blander seg vakkert i vannet. Vi er da klare for fargings-prossesen av garn.

       – ”Når garnet skal farges må man først forberede fibrene til pigmenttilnærming, og la de gjennomgå en prosess kalt beisning. Tradisjonelt brukes det naturlig alunmineralet, som fås kjøpt på apotek. For å forhindre at fibrene blir grove under prosessen tilføres vinsyre(et restprodukt av vingjæringen). For å lykkes med denne prosessen er det viktig at fibrene er rene, fri for fett og skikkelig bløte”, forklarer Ulrika. 

Som en generell regel når det gjelder farging med planter (blader, blomster, bark) brukes det 100 gram tørket materiale eller 200 gram friskt materiale til 100 gram garn. Men til Cochinille-farging brukes 20 gram tørkede cochinillelus per 100 gram garn. De tørkede lusene legges i vann over natten (12 timer)deretter kokes vannet i en time. Når vannet så er avkjølt skal det filtreres. Da er det klart for å legge oppi det beisede og skikkelig bløte garnet vårt , og så skrus varmen opp helt til det nesten når kokepunktet. Vi holder det på denne temperaturen i en times tid, helt til vi har fått fram den dybden i fargen som vi ønsker. Når varmen er slått av kan vi velge om vi vil la garnet kjølne i det fargede vannet, eller om vi ønsker å henge det opp med en gang. Men så fort garnet har kjølnet skal det skylles flere ganger i kaldt vann.