Se for deg å slippe unna førjulsmas, slappe julebord, snø og slaps, og heller nyte sydens sol og varme på motorsykkel! Det er fullt mulig på Kanariøyene. Sentralt beliggende i Las Palmas holder far og sønn, svenske Krister og Robert Carlsson til med sitt firma; Touring Ride. De leier ut motorsykler, arrangerer dagsturer og har guidede turer over flere dager hvor man kan utforske Gran Canaria og de omkringliggende øyene

Med Harley Davidson på
Gran Canaria

For 25. året på rad arrangerte Touring Ride i Las Palmas en førjulstur på Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote

Gran Canaria byr på uendelig mye mer enn turisthoteller og de solfylte badestrendene som charterkatalogene frister med, og straks man setter kursen inn i landet havner man på fantastiske motorsykkelveier i et fantastisk fjellandskap som veksler fra karrige fjell til frodige dalfører. Med utgangspunkt fra Las Palmas kjørte vi opp i fjellene på nordsiden av øya hvor banan- og tomatplantasjer er en godt synlig del av jordbruket. Klimaet er svalere enn i sør, men ikke akkurat noen utfordring for trauste nordboere på tur.

Veien oppover åssidene var svingete, og farten ble avpasset deretter. Det var herlige motorsykkelveier, og asfalten var ren og fin.

Gran Canarias runde form og vulkanske opprinnelse gir øya et litt kjegleformet utseende, og mens man kjører innover øya kommer man stadig høyere. Med høyden endret vegetasjonen seg, og i nasjonalparken Pinar de Tamadaba minnet en stor furuskog nærmest om norsk natur men den skarpe sola og omgivelsene ellers avslørte at vi var et helt annet sted.

Det var en storslagen utsikt fra fjellene, og fra utsiktspunktet Mirador Del Pico de Los Pozos de Las Nieves var det utsikt til klippen Roque Nublo som er Grand Canarias mest kjente landemerke. Vi så også over til Tenerife hvor fjellet Tejde troner 3718 meter over havet og med det er Spanias høyeste fjell. På riktig klare dager kan man også se øya La Gomera, men det gjorde vi ikke denne dagen.

Vi stoppet i forskjellige små landsbyer, og mange steder får man en følelse av at verden ikke raser fremover i det samme heseblesende tempoet som hjemme. Livet er litt manana, og det er rom for både en siesta og en kopp spansk kaffe på den lokale kafeen.

De to første dagene på Gran Canaria kjørte vi forskjellige ruter gjennom det klippeformede fjellandskapet, og ble stadig påminnet om den slående og praktfulle naturen. Klipper og fjell kneiste skarpt opp mot himmelen, og enkelte steder var veien sprengt ut i de bratte fjellsidene med viltvoksende Aloe Vera planter som klorte seg fast i den karrige jordsmonnet. Utsikten var slående, og høyt oppe kunne vi på nordsiden se Las Palmas i det fjerne. Eller Tenerife i vest i det solblinkende havet.

Den tredje dagen kjørte vi kystveien vestover ut fra Las Palmas. Bølgene fra Atlanterhavet slo mot klippene mens solen varmet fra en skyfri himmel, og motorsykkelkjøring i desember kunne vel ikke vært bedre. Den lille kystbyen Agaete har en rekke gode restauranter, og er et populært mål både for sin idylliske beliggenhet og fordi Fred. Olsen Lines ferge til Tenerife går derfra. Norske Fred. Olsen har siden 1974 drevet fergetrafikk på Kanari, og har i dag ferger mellom alle de forskjellige Kanariøyene. Nær kysten er dalførene slakere, og i enorme drivhus lagd av presenninger dyrkes tomater og bananer, og også oliven, frukt og poteter.

Det sies at Gran Canaria har verdens beste klima, og på sørsiden av øya finner man det varmeste og mest solrike været med opptil 300 soldager i året. 

Det er også der nordmenns sydenfavoritter ligger, med Playa del Inglés, Arguineguín, Mogán, Puerto Rico og en rekke andre populære feriesteder på rekke og rad. Nord-Odalingen Terje Inngjerdingen er bosatt i Arguineguín og driver puben Los Vikingos. Han har tidligere vært med på denne førjulsturen men måtte jobbe i år, så hva var vel mer naturlig enn å legge lunchen til hans etablissement.

Fuerteventura
Det er to selskaper som opererer de fleste fergerutene på Kanariøyene, og Fred. Olsen Line er den ene. Vi kjørte om bord i Fred. Olsens katamaran Bonanza Express, og med en toppfart på 38 knop tok det bare to timer å komme til Fuerteventura. Det var en behagelig overfart, men Kanariøyene ligger ute i Atlanterhavet og motorsyklene måtte derfor sikres forsvarlig. Fergen la til i Morro Jable, og der ventet en annen nordmann som også skulle være med på turen og med han var den norske gruppen fulltallig. Per Simble bor på Lanzarote i vinterhalvåret, og har vært med på mange av Touring Rides førjulsturer.

Fuerteventura har en uberørt og nesten ørkenlignende natur som til tider kan minne om den amerikanske prærien, og øya skiller seg fra Gran Canaria med søvnige høydedrag og lange slake daler. Som på de øvrige Kanariøyene er det gode veier også på Fuerteventura, og Krister og Robert legger opp til forskjellige ruter fra år til år.

Vi kjørte gjennom store og små landsbyer som Pájara, Tuineje og Antigua. Antigua er en av de eldste byene på Fuerteventura og stammer tilbake til syttenhundretallet. Vi var nå blitt en gruppe på noen og tyvemotorsykler, for det hadde kommet til en rekke spanjoler hvert år er med på denne turen. Lyden av de mange motorsyklene bar lang vei der vi dundret gjennom landskapet på veien mot El Castillo og vårt hotell for de neste tre nettene.

Fuerteventura er Kanariøyenes nest største øy, men den er likevel ikke større enn at man kan kjøre dagsturer og komme tilbake til samme hotell om kvelden. Da slipper man å pakke på motorsyklene hver dag, og dessuten var vårt hotell, Hotel Barceló Thalasso-Spa, et firestjerners etablissement med to store svømmebasseng og direkte adkomst til byens badestrand.

Ved siden av hotellet ligger det lokale vannhullet Bar Taverna del Capitán, og er et fast møtested på disse turene. Akkurat som også denne turen hadde 25-års jubileum feiret også ”Del Capitán” sitt 25-års jubileum siden åpningen, og flere band skulle på scenen denne helgen for å bidra til festen.

Fuerteventura er den eldste av alle Kanariøyene, og det er flere vulkaner spredt rundt på øya. På veien mot La Oliva ligger vulkanene Tindaya, La Oliva og Arena i det fjerne, som alle er sovende vulkaner. Til tross for den spredte bebyggelsen og det åpne landskapet var veien stort sett bred og oversiktlig, og viktige veikryss var bygd om til store rundkjøringer med god kapasitet. Ryktet om en laber trafikkultur blant spanjolene er betydelig overdrevet, og var tema opptil flere kvelder da vi over noen øl pratet om dagens kjøring.

Lanzarote
Neste morgen var vi igjen klar for en ny dag på motorsykkelen, og nå skulle turen gå til Lanzarote. På grunn av begrensede mc-plasser på fergen måtte vi dele overfarten i to grupper, og den første gruppen skulle ta fergen allerede klokken 7.30 om morgenen. Legg til en times kjøring for å komme til fergeleiet i Corralejo på nordenden av Fuerteventura, så det ble en tidlig morgen! Alle Kanariøyene er vulkanske, men at noen er mer vulkansk enn andre kan være en riktig beskrivelse av Lanzarote. Mellom 1700 og 1736 hadde mer enn hundre vulkaner utbrudd, og dekket over 50 kvadratkilometer av øya med lava. Det tørre klimaet med lite nedbør gir dårlig grobunn for planteliv, og store områder av landskapet er dekket av sort lavastein som ser ut som om utbruddene var nylig. Vulkanen Timanfaya er den mest kjente og betegnes som aktiv, men den har ikke hatt utbrudd siden 1824

Til tross for det karrige og tørre landskapet dyrkes det både tomater, poteter og løk på Lanzarote, og i følge Per Simble er løken ”så mild og smakfull at man kan spise den som et eple”. Det hadde nylig vært en to-ukers regnværsperiode på Lanzarote, og da sola skinte igjen hadde busker og småvekster gjort øya om til et grønt teppe. Vinproduksjon er utbredt på Lanzarote, og i Masdache var det lunch med innlagt besøk på vingården El Grifo. Utsiktspunktet El Mirador del Rio nesten helt nord på Lanzarote er et selvfølgelig stoppested når man er på øya, og gir et spektakulært utsyn utover havet og øya Graciosa nedenfor.

Lørdag var det duket for å feire det doble 25-års jubileumet, så kjøreturen denne dagen ble litt kortere enn vanlig. Vi tok en tur til vestsiden av øya og den idylliske fiskerlandsbyen El Cotillo, og den lille landsbyen har fremdeles en lokal sjarm til tross for at det kommer jevnt med turister dit.

Men beliggenheten med en rekke fantastiske strender og små laguner gjemt mellom klippene samt Fuerteventuras beste forhold for surfing og seilbrett gjør at landsbyen er under press og i sterk vekst som turiststed. Noen kilometer unna står fyrtårnet Faro de Tostón som med regelmessige blink advarer sjøfarende om det trange sundet mellom Fuerteventura og Lanzarote.

Klokken femten ble den ene siden av hovedgaten foran ”kapteinen” stengt av for biltrafikk, og motorsyklene ble parkert ”Daytona-style”. Det ble champagne, kalde øl, grillmat og paella, og på utescenen rocket et lokalt band. Det var skåling og skråling, og alle gikk rundt med brede glis. Senere på kvelden holdt Krister og Robert en tale og fortalte om de 25 årene som hadde gått siden den første turen, og det ble utdelt brodert merke og treffskjorte som synlig bevis på at vi hadde vært der. Bløtkake ble det også. Og enda mer øl, Arehucas & cola.

FAKTA:
Flere og flere får øynene opp for denne muligheten til å få en motorsykkeltur på vinterhalvåret, og for vår del var det tredje gangen vi ble med på førjulsturen til Fuerteventura og Lanzarote med tre dagers rundtur på Gran Canaria først. Denne julens førjulstur var den 25. i rekken siden starten, og med det offisielle navnet Touring Ride XXV Fuerteventura-Lanzarote var det klart for motorsykkeltur.

Touring Ride Fuerteventura-Lanzarote har sin opprinnelse tilbake til 1993 da en gruppe lokale bikere organiserte en tur fra Gran Canaria til Fuerteventura og Lanzarote for å ha det hyggelig sammen. Siden den gangen har det blitt en årviss tur med varierende antall deltakere, men alltid til Fuerteventura og Lanzarote og alltid i begynnelsen av desember da spanjolene har langhelg med offisiell fridag på torsdag og lørdag. Men for tilreisende nordmenn startet turen tre dager tidligere da Krister og Robert hadde lagt opp til dagsturer på Gran Canaria.