Spanias nye statsminister, Pedro Sánchez fra sosialistpartiet vil fjerne levningene etter diktatoren General Francisco Franco fra det store mausoleet i Valle de los Caidos utenfor Madrid. Franco som styrte landet fram til sin død i 1975, bestemte selv at han skulle begraves i “De falnes dal”, et gedigen gravplass for over 30 000 falne soldater fra den spanske borgerkrigen. Gravstedet til general Franco er dessuten bygd av krigsfanger gjennom tvangsarbeid.

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Franco bygde det faraoniske gravstedet som et minnesmerke over sitt livsverk. Dit flyttet han med pomp og prakt levningene av José Antonio Primo de Rivera, grunnleggeren av Falangen, som ble henrettet av republikanerne i 1936. Hans grav ligger på den andre sida av alteret. Franco gjorde ham til regimets nyttige martyr, noe Primo de Rivera neppe ville ha likt.

I en massegrav ligger 33 847 falne av de rundt en halv million menneskene som mistet livet under den spanske borgerkrigen (1936 – 39). Mange av de som bygde minnesmerket var republikanere og politiske fanger under slavevilkår.

General Francos levninger har fått ligge i Valle de los Caidos i 43 år, til hodebry for alle regjeringer og til sorg for folket som led under hans diktatur. 

Under et 150 meter høyt kors ligger et kirkeskip inngravd i fjellet, med Franco i en steinkiste ved siden av alteret.

Nå har altså den nye spanske sosialistregjeringen varslet om et omfattende oppgjør med Franco-tiden. De vil klart markere at demokrati ikke er forenlig med et gravsted til ære for Franco. Regjeringen vil også fjerne symboler som hyller Franco og hans regime, og opprette en sannhetskommisjon for å granske overgrepene som fant sted under diktatorens regime. De ønsker å gjøre “De falnes dal” til et senter for nasjonal forsoning, hvor nye generasjoner kan lære hva slags nasjonal katastrofe borgerkrigen og diktaturet var for Spania. Og da må Franco bort. Hittil har stedet vært et pilgrimsted for små grupper av gamle og nye frankister, som gjerne samles her.

Motstanderne på høyresiden hevder at regjeringen forsøker å score billige politiske poeng på å grav opp generalen, og at de sår ny splid mer enn å skape forsoning. Francos familie er selvfølgelig også motstandere av forslaget, og kaller det et PR-stunt.

Etter at regjeringen i sommer sa de ønsket å grave opp levningene, har antall besøkende til gravstedet utenfor Madrid økt. Bare i juni og juli måned skal ca. 60 000 mennesker ha besøkt Valle de los Caidos.

Borgerkrigen
Borgerkrigen startet med at spanske militære avdelinger gjorde opprør mot den demokratisk valgte venstreorienterte regjeringen. Det startet i kolonien Marokko og på Kanariøyene men spredte seg raskt til det spanske fastlandet. 21. juli erobret falangistene marinebasen El Ferrol i Nord-Spania noe som fjernet alt håp om en rask slutt på krigen.

Europeiske land gjennomførte våpenblokade overfor Spania noe som rammet den republikanske regjeringshæren. Francos nasjonalister fikk derimot all mulig militær hjelp fra Tyskland og Italia. Det tyske og italienske flyvåpenet brukte Spania som øvingsområde foran den tilstundende Andre Verdenskrig.

Den spanske borgerkrigen ble ført med stor brutalitet fra begge sider. Det ble gjennomført omfattende massakre. Nasjonalistene henrettet systematisk fagforeningsfolk og kjente støttespillere av regjeringen. Spania ble også prøveområde for den totale krig der sivile mål rammes på lik linje med militære. Nasjonalistenes bombing av byen Guernica ble et symbol på den nådeløse krigen.

Det er strid om hvor mange som ble drept i de tre årene borgerkrigen pågikk. Tallene varierer fra 500.000 og opp mot en million.
Nasjonalistene erobret stadig større deler av Spania. Hovedstaden Madrid falt 28. mars 1939 og general Franco marsjerte inn. Det ble starten på 38 år med jernhardt fascistisk diktatur i Spania.

Den glemte graven
Omtrent 50 kilometer fra Valle de los Caidos, i byen El Pardo ligger en kirkegård der diktatorens familie har et mausoleum. Dette kan Gabino Abánades, som er borgemester i Sacecorbo, en liten by i Guadalajara, fortelle. Han var under mange år ansvarlig for de kommunale kirkegårdene i hovedstaden. Gabino Abánades var også manne som organiserte Francos begravelse.

Den kommunale kirkegården i El Pardo, som forvaltes av Madrid, kommer man til ved å følge en smal vei som leder forbi et idrettsanlegg, La Zarzuela palasset (nåværende kongens residens) og Mingorrubio kolonien som ble bygget for å huse Francos vaktstyrke.

Abánades var en av de få som, i tillegg til Francos familie, hadde nøkkelen for å komme inn i familie krypten, hvis tilgang er meget begrenset. Her ligger Fransisco Francos enke, Carmen Polo begravet. Hun døde i 1988. I følge Gabino Abanades er det indre av krypten fritt for fasistiske symboler. I taket er det malt med bokstaver; “Jeg er alfa og omega”

Gravkammeret ble bygget i 1969 på grunn av “uforutsigbare og pressede omstendigheter”. Gjennom glasset i døren avslører seg et kapell med et dusin benker og ca. 15 trappetrinn som går ned til krypten. Der nede skal de finnes to graver, en til general Franco og en til hans hustru Carmen Polo (1900-1988).

Hvis ministerrådets beslutning får gjennomslag i kongressen om å fjerne levningene etter Franco fra Valle de los Caidos og flytte til et annet sted, ville dette vært det ideelle stedet for å huse diktatorens grav, mener Abánades.

Francos familie vil bestemme
Francos barnebarn har sagt de vil avgjøre hvor diktatorens levninger skal flyttes, men utelukker kirkegården i El Pardo av sikkerhets hensyn.

Men først vil de gå rettens vei for å motstride en eventuell avgjørelse å flytte hans levninger fra Valle de los Caídos, og henviser til den offisielle avgjørlsen som ble tatt i sin tid, og som de mener bør beskyttes av kongen. Skulle det likevel komme til det punkt at levningene blir flyttet, ønsker de at han flyttes til La Almudena katedralen i sentrum av Madrid, der hans eneste datter Carmen Franco (1926-2017) ligger begravet.Motstanderne mener naturligvis at i så måte vil han forhøyes ytterligere, og hans grav få mange flere besøkende , gitt det faktum at gravstedet ligger midt i Spanias hovedstad.

Valle de los Caídos
Valle de los Caídos  («De falnes dal») eller Santa Cruz del Valle de los Caídos sin det også kalles, er et monument reist mellom 1940 og 1958 til minne om falne soldater under den spanske borgerkrigen.
Monumentet ligger i San Lorenzo de El Escorial, i Madrid-regionen, 60 km nord for Madrid by, og ni km nord for Monasterio de El Escorial i Sierra de Guadarrama. Anlegget tilhører Patrimonio Nacional (Nasjonale minnesmerke). Francisco Franco bestilte bygget og er selv gravlagt der, sammen med José Antonio Primo de Rivera, grunnlegger av Falangistpartiet, og 33 872 soldater fra begge sider i borgerkrigen.

Valle de los Caidos – ”De falnes dal”