Hvem var Alfonso XIII?
Alfonso XIII (1886–1941) var konge av Spania fra fødselen i 1886 til han forlot landet i 1931, og var den siste monarken før den andre spanske republikken ble proklamert. Han overtok makten i 1902, regjerte gjennom en periode preget av politisk ustabilitet, koloniale problemer (som tapet av de siste koloniene i 1898) og oppblomstringen av republikanske og nasjonalistiske bevegelser. Han støttet en kortvarig militærdiktatur under Primo de Rivera, men måtte til slutt flykte da det ble klart at monarkiet ikke lenger hadde folkelig støtte.
Hvem var Ena?
Victoria Eugenia av Battenberg (Victoria Eugenie Julia Ena; født 24. oktober 1887, død 15. april 1969) var dronning av Spania og ektefellen til kong Alfonso XIII. Hun var født britisk prinsesse og dronning av Spania frem til opprettelsen av den andre spanske republikk i 1931. Hun ble skilt fra sin ektemann og levde senere i eksil i Sveits hvor hun døde i 1969. Hun er oldemor av Spanias nåværende konge Felipe IV.
Som dronning av Spania er Victoria Eugenie mest husket for å ha viet tid og penger til å forbedre nasjonens sykehus og tjenester for de fattige. Hun var også involvert i omorganiseringen av det spanske Røde Kors. I 1929 reiste byen Barcelona en statue av henne i en sykepleieruniform til ære for hennes arbeid.
Skikkelsen Victoria Eugenia de Battenberg vekker fortsatt stor historisk interesse, særlig etter premieren på Ena, den store produksjonen på spansk statelig TV, som du kan se i originalversjon på RTVE Play. Ikke bare på grunn av den politiske og sosiale rollen hun spilte i en turbulent periode, men også på grunn av det dramatiske livet til hennes syv barn, hvis helse, utdannelse og fremtid ble preget av hemofili og eksil. Fra arvingen som aldri regjerte til prinsene hvis liv ble avbrutt av sykdommen. Livet til etterkommerne av Ena og Alfonso XIII var fullt av tragedier, avkall og et diskret liv langt fra Spania. Vil du vite hvem barna hennes var og hva som skjedde med dem? Fortsett å lese.
Alfonso, prins av Asturias, preget av hemofili
Ena’s første sønn, Alfonso de Borbón y Battenberg, ble født 10. mai 1907 med ansvaret for den spanske kongefamiliens fremtid på sine skuldre. Det ble imidlertid snart klart at hans liv ville bli preget av hemofili, en sykdom som Victoria Eugenia var bærer av. Hans kjærlighet til Edelmira Sampedro, en kubansk kvinne uten aristokratisk rang, førte til at han i 1933 frasa seg sine dynastiske rettigheter for å kunne gifte seg med henne, og begynte å bruke tittelen greve av Covadonga.
Paret skilte seg i mai 1937, men noen måneder senere giftet prinsen seg igjen med en annen kubansk kvinne, Marta Esther Rocafort y Altuzarra, som han også skilte seg fra før det første året av ekteskapet var omme. På grunn av sykdommen tilbrakte han halve livet i sengen, og etter en urologisk operasjon ble han impotent, noe som førte til at han ikke fikk barn med noen av sine to koner.
Han bosatte seg i USA, hvor han søkte et friere liv, men tragedien rammet ham igjen: Han døde 6. september 1938, bare 31 år gammel, etter en bilulykke i Miami som utløste en dødelig blødning.
Jaime, hertug av Segovia, døv siden barndommen
Jaime de Borbón ble født 23. juni 1908 og gjennomgikk en operasjon i barndommen som gjorde ham døv, en tilstand som hans far, Alfonso XIII, anså som en hindring for å bestige tronen dersom monarkiet ble gjeninnført i Spania. og tvang ham derfor til å gi avkall på sine rettigheter til tronen i 1933, hvoretter han tok tittelen hertug av Segovia.
Hans liv var en blanding av dynastisk hevn,
offentlig diskresjon og konstant eksil. I 1941 anså franskmennene ham som overhode for huset Bourbon og dermed tronpretendent til Frankrike. Dermed tok han tittelen hertug av Anjou, mens han i karlistmiljøet gjorde krav på tittelen hertug av Madrid.
Han bodde hovedsakelig i Frankrike og Sveits, langt fra det spanske politiske sentrum. Han giftet seg to ganger, første gang i 1935 med Emanuela de Dampierre, et ekteskap med avkom: Alfonso, som senere giftet seg med Carmen Martínez-Bordiú y Franco, og Gonzalo. Fra sitt andre ekteskap med Charlotte Luise Auguste Tiedemann fikk han ingen barn. Han døde 20. mars 1975, akkurat da Spania forberedte seg på å gjeninnføre monarkiet under hans nevø Juan Carlos.
Beatriz, Alessandro Lecquios bestemor
Prinsesse Beatriz, født 22. juni 1909, var en av døtrene som ikke arvet hemofili. I 1935 giftet hun seg med Alessandro Torlonia, som tilhørte en mektig italiensk aristokratisk familie. Hun levde sitt liv mellom Roma og ulike familieeiendommer, langt unna politikk og dynastiske stridigheter. Hun var mor til fire barn, blant dem moren til Alessandro Lecquio, som giftet seg med den kjente spanske skuespillerinnen Ana Obregon, og som til dags dato figurerer ofte i kjendispressen. Sammen fikk de en sønnen Alex som døde av kreft bare 27 år gammel. Ana Obregon fikk i 2023 et barnbarn gjennom surrogati og den avdøde sønnens sæd. Beatriz bodde i den italienske hovedstaden frem til 2002, da hun døde 22. november.
Fernando, et dødfødt barn
Etter litt over åtte måneder fødte Ena den 21. mai 1910 Fernando, et barn som var dødfødt. Et tragisk øyeblikk som Victoria Eugenia måtte oppleve alene, da Alfonso XIII var på begravelsen til kong Edward VII av England.
María Cristina, også kalt Crista
María Cristina de Borbón, født 12. desember 1911, ble oppkalt etter sin farmor, dronning María Cristina de Habsburgo, selv om alle kjente henne som Crista. Hun fant stabilitet da hun giftet seg med Enrico Marone-Cinzano, medlem av den italienske industrifamilien som skapte den berømte Vermouth i 1940, et ekteskap som resulterte i fire døtre.
Hun levde mellom Italia og Sveits, hvor hun holdt en svært lav offentlig profil. María Cristina vendte tilbake til Spania for lengre perioder, noe som gjorde at hun kunne nyte landet hun var født i, og tilbrakte noen perioder i sin bolig i Calle Velázquez. En av hennes siste offentlige opptredener var bryllupet til niesen hennes, prinsesse Elena, i 1995. Hun døde 23. desember 1996 i Madrid av hjertesvikt.
Juan, greve av Barcelona, arvingen som aldri regjerte
Den tredje av Alfonso XIII og Victoria Eugenias sønner var Juan de Borbón, født 20. juni 1913. Da brødrene hans frasa seg tronen, ble han tronarving. Selv om han aldri regjerte, brukte han tittelen greve av Barcelona og spilte en avgjørende rolle for den spanske monarkiens fortsatte eksistens under Francos diktatur. Selv om monarkiet ble gjenopprettet i 1975, abdiserte han ikke til fordel for sin sønn – som allerede regjerte – før i 1977. Som far til kong Juan Carlos I og bestefar til den nåværende kong Felipe VI var han en sentral skikkelse for å forstå monarkiet i det 20. århundre
Han giftet seg i Roma 12. oktober 1935 med María de las Mercedes de Borbón y Orleans, et ekteskap som resulterte i fire barn: Pilar, Juan Carlos, Margarita og Alfonso. I 1990 ble han diagnostisert med strupehodekreft, og døde
1. april 1993. Selv om han aldri kom til å regjere, hviler hans levninger i Kongesalen, da han var far til en konge.
Gonzalo, den andre sønnen med hemofili
Enas yngste sønn var Gonzalo, født 24. oktober 1914. Han var også hemofilik og døde bare 19 år gammel på grunn av indre blødninger etter en trafikkulykke i Østerrike. Hans død avsluttet en særlig smertefull periode for Victoria Eugenia, som allerede var preget av flere sønners sykdom.
Ulykkelig ekteskap
Alle vet at ekteskapet mellom Alfonso XIII og Victoria Eugenia endte ulykkelig. Hoved-sakelig fordi hemofili rammet to av parets barn: Alfonsito, prinsen av Asturias, og Gonzalo, som døde bare 20 år gammel. Jaime ble døv etter en operasjon, og Fernando ble født død. Det sies at alle disse tilbakeslagene med barna, og fremfor alt arvingens dårlige helse, ødela det som hadde vært en kjærlighetshistorie.
Denne observasjonen virker imidlertid ikke troverdig når man tar i betraktning at Alfonso XIIIs første barn ble født allerede i 1905, ett år før han giftet seg med dronning Victoria Eugenia. Det var barnet han fikk med Mélanie de Gaufridy de Dortan, som var gift, og som han fikk Roger Leveque de Vilmorin med, som døde 75 år gammel.
Deretter ble Juana Alfonsa de Milán y Quiñones de León født, datteren som Alfonso XIII fikk med Beatriz Noon, en av barnepikene til barna hans, som forsvant og bare etterlot seg registreringen i Det kongelige palass som bevis på sin eksistens. Jenta fikk etternavnet til kongen – som på sine eskapader hevdet å være hertuginne av Milano – og Quiñones de León, som hun arvet fra sin beskytter, ambassadøren i Paris, som hennes far betrodde henne til da hun ble født. I den franske hovedstaden vokste Juana Alfonsa de Milán (Jeanne-Alphonsine) opp som en prinsesse. «Hun var begavet for studier og tilegnet seg en omfattende kultur, lærte å snakke fem språk uten aksent og å spille piano». Hun visste ikke at hun var datter av kongen før hun var 21 år gammel. For henne var Alfonso XIII den vennen til faren hennes som satte henne på fanget som barn og fortalte henne eventyr.
Det er riktig at de to neste uekte barna ble født da ekteskapet mellom Alfonso og Victoria Eugenia var fullstendig ødelagt. Det dreier seg om María Teresa (1925-1965) og Leandro Ruiz Moragas (1929-2016) – den berømte onkel Leandro. Alfonso XIII fikk dem med skuespilleren Carmen Ruiz de Moragas.
