Prins Fernando de Castilla, eller Fernando de la Cerda, som han også ble kalt ble født den 23. oktober 1255 i Valladolid, nordvest på den Iberiske halvøya, der de spanske kongelige holdt hus på den tiden. Han ble kalt “El de la Cerda” fordi han ble født med en hårete føflekk, noe som lignet en bust eller manke på ryggen.

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Sammen fikk de to sønner; Alfonso og Fernando, bedre kjent som “Prinsene av La Cerda” (Infantes de La Cerda).

Etter at Prins Fernando ble smidd i hymens lenker, ble han tildelt ridderslaget av sin far Kong Alfonso X. Etter rang og orden, ble hans brødre,  prinsene Juan og Pedro de Castilla tildelt ridderslaget av Fernando de la Cerda selv. Han ville også tildele sin lillebror prins Sancho ridderslaget, men han nektet å la seg utnevne til ridder av sin storebror.

Kort tid etter bryllupet dro Fernando på pilegrimsreise til Santiago de Compostela, samtidig som han ivaretok sine oppgaver i kongedømmet Castilla y León.

I 1271, under et opphold i kongedømmet Murcia, gav Kong Alfonso X ordre om at alle hans oppgaver og plikter nå skulle overføres til sin sønn,  kronprins Fernando de la Cerda, som i dette øyeblikket befant seg i byen Valladolid. Den 15 juli 1272 ble han utnevnt til “øverste ansvarlige av Murcia”, selv om oppgavene i praksis skulle utføres og håndteres av Enrique Pérez de Araña, “kammerherre” til kongen selv. Kronprins Fernando var tross alt bare 16 år.

Sommeren 1272 ble Fernando stasjonert i Sevilla for å lede viktige kavaleristyrker, som skulle kjempe mot kongeriket Granada. I 1272 grep han også aktivt inn i forhandlingene under det adelige opprøret mot sin far, Alfonso X. I mars 1273 var han engasjert i de “kommunale” problemene i Almargro som handlet om skattepress og tollavgifter. I 1274 utnevnte Kong Alfonso X, sin sønn Fernando til regent i hans fravær, da han selv la ut på en reise i Europa for å “avklare” retten til den keiserlige imperiet (La Corona Imperial).

Prins Fernando de la Cerda var sønn av spanske Kong Alfonso X. Han ble bare 20 år gammel. Likevel rakk han å gifte seg med franske Blanca og få to sønner. I 1275 døde han og ble stedt til hvile i Santa Maria klosteret i Burgos. Med seg i graven fikk han blant annet strikkede puter. Disse putene er til nå de eldste kjente eksemplarene på bevart strikking i Europa.

Ved Enrique I av Navarras død, ble tronen overlatt til hans datter prinsesse Juana, som da kun var to år gammel. Kong Jaime I av Aragon, bestefar til prins Fernando de la Cerda, hevdet sin rett til tronen av Navarra. Det samme gjorde kong Alfonso X av Castilla, selv om Alfonso X ville overføre sine påståtte rettigheter til Navarras trone til sin førstefødte, prins Fernando de la Cerda, for å slippe å forsinke sin reise ut i Europa. Prins Fernando de la Cerda marsjerte inn og beleiret byen Viana, noe som kunne forårsaket en konflikt med Aragon. Men senere beordret han oppheving av beleiringen.

Fra 11. februar 1275 bodde han i Valladolid. I april 1275 var han tilstede på Vistas de Valladolid, der alle biskopene i riket var representert. Samme år, den 25. juli 1275 døde Prins Fernando de la Cerda plutselig i Ciudad Real, kalt Villa Real på den tiden, da han ledet hæren som skulle bekjempe benimerinerne (et berberfolk)  helt syd på den iberiske halvøya. Han ble bare 20 år gammel.

Etter hans død ble Prins Fernando de la Cerda gravlagt i klosteret Santa María La Real de Las Huelgas i Burgos. Klosteret ble grunnlagt i 1187 av Alfonso VIII av Castilla, med det formål å gjøre det til et Kongelig Panteon.  Restene av Prins Fernando de la Cerda hviler for tiden i en grav plassert i kirkeskipet Santa Catalina i Burgos klosteret.

Graven er skjermet under en buet gavl med ornamenter og kvadratiske våpenskjold fra Castilla y Leòn, uten krone. De indre og ytre arkivoltene i ben er utsmykket med vinblader og druebunter, mens den sentrale arkivolten er utsmykket med slott og løver. På buktrimmen synes et symbol på korsfestelsen, og i bakgrunnen et malt fremstilling av det himmelske Jerusalem.

Under den spanske uavhengighetskrigen, som var en militær konflikt mellom Napoleon Bonapartes Frankrike og de allierte maktene Spania, Storbritannia og Portugal ble alle gravene i  klosteret vanhelliget av de franske troppene, som lette etter dyrebare gjenstander. Graven til Prins Fernando de la Cerda var den eneste som forble intakt. Men hans sønn, Alfonso de la Cerdas grav som lå foran ham,  ble vanhelliget sammen med de andre.

Gjenstander som senere har blitt hentet opp av gravkammeret til Prins Fernando del la Cerda består av tekstiler, en ring, et sverd m.m vises for tiden i museet “Museo de Telas Mediavales de Burgos” beliggende inne i selve klosteret Santa María La Real de Las Huelgas i Burgos. Dette er til nå det best bevarte funnene som er gjort for å dokumentere hvordan arvingene til den kastiljanske kronen ble gravlagt.

LITERATUR
Desse gravfunnen ble undresøkt og dokumentert  av Manuel Gomez-Moreno y Martinez og publisert i El Panteon Real ,utgitt i Madrid 1946. Et engelskspråklig sammendrag er publisert i A History of hand knitting av Richard Rutt ,utgitt 1987. I boken Norske Strikketradisjoner av Nina Granlund Sæter finnes en norsk tekst om putene. Annemor Sundbø ,skriver også  om desse putene i sine bøker,Koftearven og Usynelige tråder i strikkekunsten. Putene omhandles også i “Fru Kirstens børn”av Lise Warburg som er utgitt av Nasjonslmuseet i København

Svenske Tommy Olsson er bosatt i Norge og ansatt ved Det Norske Teater. Han er skredder og spesialisert på kultursøm. Selv om nål og tråd er hans domene, behersker han også strikkekunsten langt bedre enn de fleste.

Under Corona pandemien falt han for et vakkert men meget tidskrevende strikkeprosjekt. Han ville strikke en replika/kopi av den puten som den spanske kronprisen Fernando de la Cerda ble begravet med da han døde i 1275 i Ciudad Real i regionen Castilla-La Mancha. Da man i 1944 besluttet å åpne gravene i mausoleet til kongefamilien i Castilla for konservering, forskning og dokumentasjon fant man blant ulike gjenstander, en del tekstiler og to strikkede puter.

Klosteret (Monaserio) Santa María La Real de Las Huelgas i Burgos (tilhørende regionen Castilla y León), grunnlagt i 1187 av Alfonso VIII og Leonor Plantagenet, tjente under det 12- og 13 århundre som et panteon for den kongelige Castellana-familien. Kronprins Fernando ble gravlagt i Santa María klosteret i Burgos i år 1275.

I prinsesse Mafaldas grav fant man en sjakkrutete pute, og i kronprins Fernandos grav en tofarget pute i rutenett mønster. Det råder ingen tvil om at de to unge menneskene ble lagt til hvile med symbolske puter under hodet. Disse to putene er til nå de eldste kjente eksemplarene på bevart strikking i Europa.