Vintersol i Arona på Tenerife, Svenska Re i San Agustín på Gran Canaria, Valle Marina i Patalavaca på Gran Canaria og Casas Heddy i Tias på Lanzarote er en del av den moderne helseturismen. Alle med et skandinavisk utgangspunkt.
Vintersol

”Jag älskar solen och tar den tills det är nästan omöjligt att lyfta armarna. Då hjälper min assistent mig och plockar upp mig ur vattnet. Om några minuter kan jag röra mig och börja simma. Jag kan inte röra mina fötter men med armarna simmar jag cirka 300 meter till bryggan och tillbaka. Så hjälper min assistent mig ur vattnet, jag går med hans hjälp och med en käpp. Denna känsla av att jag är för en halvtimme sedan i rullstol och nu kan gå kan inte beskrivas … Ingen som är frisk kan föreställa sig vad det är … För närvarande kallar jag dem dagens gyllene timmar“.

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Poolområdet på Vintersol

Vintersol lever uten tvil opp til dagens krav.

Dette var ordene til den første svenske turisten som bosatte sig på Tenerife, og som led av MS (multippel sklerose), Bengt Rylander, 1958. MS er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg).

Vintersol er en del av svensk handikapphistorie, men også en solskinnshistorie som ble bygget av svenske pionere som ankom øya Tenerife på 50-, 60- tallet, med et sterkt ønske og håp om å forbedre sin livskvalitet, da de var sterkt preget av sykdommer. Den positive erfaringen og helseforbedringen støttet pionernes ønske; nemlig å bygge en rehabiliteringsklinikk som kombinerte det gode klima med den positive omgivelsen. Nåværende rehabiliteringssenter Vintersol ble innviet i november 1965.

Veterinær Bengt Rylander og hans kone Inga Rylander, Olle Ryding og Karl Henriksson var alle viljesterke personligheter med et sterkt engasjement. Da de først ankom Tenerife bodde de i et gammelt hotell, før de etterhvert kunne leie et lite hus i Los Cristianos, den gang en liten landsby med bare noen hundre innbyggere. Takket være et statsbidrag fra daværende departementssektretær Ernst Michanek, og forskjellige innsamlinger kunne de etterhvert bygge Vintersol, der hvor nåværende Casa Sueca (svenske kyrkan) ligger i dag.

Men pionerne stoppet ikke der. De fortsatte å jobbe for et større rehabiliteringssenter, og i 1962 dannet man stiftelsen Vintersol, og de første grunnsteinene til den nåværende Vintersol ble lagt.  I samarbeide med lokale myndigheter, markeiere, arkitekter og byggefirmaer tok det hele form, mye takket være generalkonsul Peder Larsen, som var en meget sentral person i realiseringen av prosjektet. I 1965 ankommer de første pasientene fra Sverige. Anleggets navn blir “Centro de Rehabilitacion Ramon y Cajal”, med en kapasitet på 60 personer.

Stiftelsen Vintersol hadde ansvaret for byggingen och driften av senteret frem til 1980. Senere, under hele 80-tallet var det SUVAB, (Svensk Utlandsvård Aktie Bolag) som hadde ansvaret for driften. SUVAB ble stiftet av Landstingsforbundet sammen med Neuroforbundet, Reumatikerforbundet og Psoriasisforbundet. SUVAB tar over driften og virksomheten omfatter nå også et rehabiliteringskonsept for reumatikere og psoriatikere.

I 1994 tok Stiftelsen Humlegården SL over driftsansvaret  og Vintersol vokser mens pasientkapasiteten utøkes til 30 rom. Under 90-tallet begynte Vintersol også å ta imot pasienter fra andre land enn Sverige. I 2001 gjennomgår Vintersol en omfattende renovering og modernisering. Nye infrastrukturer bestående av poliklinisk avdeling, gymnastikksaler og en ny bygning til resepsjon og administrasjon kommer til. Siden juli 2008 drives virksomheten av det spanske Aktieselskabet Humlegarden SL.

Hvem var Bengt Rylander?
Den første svensken som kom til Los Cristianos var veterinær Bengt Rylander. Han kom fra Karlshamn og led av MS. Han hadde vært på forskjellige klinikker i Sverige i flere år, men følte at han ikke ble bedre. 

Vann gymnastikk
Vann gymnastikk har alltid vært en del av rehabiliteringen.
Benito
Bengt Rylander led av MS, som er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Han reiste til utlandet og besøkte Sør-Afrika – Leopolville – for å søke hjelp. Men han var ikke fornøyd med det fuktige klimaet, og kom hjem etter 18 måneder. Han lette etter et sted med et stabilt og varmt klima, og en sjømann ga ham tipset om at Los Cristiano på Tenerife kunne være et bra sted. Det var alltid varmt der og det regnet nesten aldri, sa sjømannen. Bengt Rylander ville testet sjømannens forslag og reiste til Los Cristianos i 1956. Han bodde først en tid på Reveróns pensjonat. Selv om gjestehuset ikke var en topp innkvartering, fant han stedet tiltalende når det gjaldt klima, og han følte seg bedre. Han skrev til to funksjonshemmede venner i Sverige; Karl Henriksson fra Göteborg og Alf Johnsson fra Ängelholm – og foreslo at de skulle komme ned og forene seg med ham. De to kom i 1957 og hadde med seg en paramediker. De dro til pensjonatet Reverón, men etter en stund flyttet de til Don Antonio, hvor Rylander fant passende leiligheter. Dette var begynnelsen på noe stort. I januar 1958 kan det sies at historien om Casa Sueca begynte, dvs. et rehabiliteringshjem for funksjonshemmede. Rylander og hans venner fikk en helsemessig gevinst, og informasjon om dette og om det milde og solrike klimaet ble spredt til venner i Sverige.

Olaf og Inga-Britt
Olaf og Inga-Britt var svensker som fikk behandling på Tenerife.
Åke og Birgit
Åke og Birgit fikk en bedre livskvalitet etter rehabiliterings opphold på Tenerife.

De fant flere leiligheter i Don Antonio og klarte å utvide virksomheten. Tre nye funksjonshemmede kom ned. Alle hadde ledd problemer, polio eller nervesykdommer, og alle brukte rullestoler; en av dem taklet knapt bestikk og briller. Det unike med disse menneskene var at de som voksne ble syke og alle var velutdannede og meget oppegående. På denne tiden trodde mange innbyggere i Los Cristianos at alle svensker satt i rullestoler eller gikk på krykker. På dagtid var de nede på stranden for å sole seg eller svømme i sjøen. Unge lokale mennesker ble ansatt som ledsagere, og fikk betalt for tjenestene de trengte, for eksempel å tytte rullestoler osv.

Kollektivboligene i Don Antonio ble etterhvert utviklet enda mer ved å leie flere rom, og i 1960 kunne man på Casa Sueca, ta imot 10 pasienter med nedsatt funksjonsevne. En regel var at alle hjalp til med det de kunne. 

Boligstandarden i kollektivet var relativt høy. Etter en stund var det for eksempel et gassdrevet kjøleskap, strømgenerator og radio. Det kostet 9 svenske kroner per dag for innkvarteringen. På Casa Sueca fans er det også en svensk husmor og en fysioterapeut. Personalet kunne få betalt turen fra Sverige hvis de bodde et år. De hadde ingen annen lønn enn mat og bolig. Det øvrige personalet som trengtes, som kokker og rengjøringspersonell, var lokal arbeidskraft fra landsbyen, så vel som alle andre som trengte personlig hjelp.

Tenerife på 50-, 60- tallet
En solskinnshistorie som ble bygget av svenske pionere som ankom øya Tenerife på
50-, 60- tallet

 Svenskene valgte å lære språket for å kunne kommunisere med folket.  Mange landsbyboerne var analfabeter. Svenskene hjalp til på skolen og opprettet en mindre handelsutveksling, for eksempel via fotoutvikling og aktiviserte kommunen i sine utviklingsplaner, som å få elektrisk lys, få mer handikapvennlige veiforhold osv.

De sosiale forholdene som svenskene levde i, var stimulerende. Dette betydde at de 10 stedene i Casa Sueca alltid var fulle. Dette betydde at de 10 stedene i Casa Sueca alltid var fulle. Korrespondansen de hadde med svenske venner og presse fikk flere og flere til å ønske å komme ned til Los Cristianos og ha privilegiet å oppleve klimaets positive kraft. Imidlertid ble Don Benito (som Bengt Rylander ble kalt av lokalbefolkningen),  og resten av Casa Sueca-gruppen klar over at Don Antonio / Casa Sueca ikke var praktisk som en rehabiliteringsinstitusjon, og ideen kom derfor opp for å få noe bedre. Slik begynte historien om Don Benito/Bengt Rylander og Vintersol på Tenerife.

Rylander og hans venner
Rylander og hans venner fikk en stor helsemessig gevinst på Tenerife