Ikke alle gatemusikanter ber om et bidrag til eget livsopphold. På Gran Canaria kan du finne nordmannen Jan Skirstad som lar sin store hobby og vakker saksofon klang lokke folk i feriemodus til å bidra med en slant til barn på flukt.
Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]
Det er spesielt syriske barn som lever i flyktningeleir han tenker på. Forhåpentligvis kan hans økonomiske bidrag gi barna en mer aktiv hverdag, fylt med undervisning slik at de tross alt utvikles mens livene deres står på vent og uvissheten mørklegger alt fremtidshåp.
– Det er veldig viktig at de barna som lever i teltcamps i Jordan og Libanon får en så normal hverdag som mulig. Helst med en organisert skolegang, sier han.
Jan som ble pensjonist i høst, vil fullføre en visjon han hadde sammen med en god venn. De skulle bruke musikken, som de begge var så glad i, til å hjelpe barn i nød. Dessverre ble Jan nødt til å gjennomføre prosjektet alene, da vennen gikk bort, brått og uventet.
– Prosjektet har nok fått enda en dypere mening etter at han gikk bort, forklarer Jan.
Jan er veldig opptatt av at han gjør dette i samarbeid med Unicef som han kontakt med. Pengene han samler inn er dessuten øremerket syriske flyktningbarn, og skal etter avtale utenfor de byråkratiske snubletrådene, og tilkomme de behøvende direkte.
Skirstad har også en søster som er gift og bor i Beirut der hun driver veldedighet. Likevel føler Jan at det er riktigere å gi pengene gjennom Unicef fordi det gir giveren en større trygghet. De fleste vet at UNICEF arbeider for å sikre barnas rettigheter i henhold til Barnekonvensjonen. Fokusområder er overlevelse og oppvekst.
At han befinner seg på Gran Canaria, forklarer han med det enkle faktum at hjemme i Norge vinterstid så går folk med hendene i lomma fordi det er så kaldt, og har dermed også lagt givergleden på is.
– Turene til Gran Canaria betaler jeg selvfølgelig av egen lomme, og kombinerer derfor et hyggelig opphold i varmen med et veldedig formål. Denne gangen har jeg dessuten kona med meg, og da er det jo enda hyggeligere.
Jan Skirstad legger heller ikke sjul på at å daglig ”tute” på en saxofon krever stor tålmodighet fra omgivelsene. Med å spille på offentlige gater og torg, sparer han de på hjemmebane.
Her på Gran Canaria har han tatt kontakt med politiet for å få en tillatelse til å spille i det offentlige rom. Det viser seg å være vanskelig for en lovlydig nordmann.
Men så lenge han ikke forstyrrer noen, så har de lovet å se gjennom fingrene med saksofonmannen fra nord.
Hittil i vinter har Jan samlet inn 20 000 norske kroner, og spiller mot målet som er 50 000 kr før Påske. I gjennonsnitt ligger han på 30 euro i timen når han spiller, men har oppnådd dager med en timebetaling på hele 80 euro.
– Folk er helt klart mer generøse når de er på ferie. De har også mer tid til å stoppe opp og glede seg over musikken.
Jan Skirstad som er bosatt i Moss, har tidligere jobbet som personaldirektør i Norsk Hydro og Yara. Nå har han lagt sitt yrkesaktive liv bak seg og lar sin musikalske side, og de myke verdiene få styre hverdagen. Vi møtte ham på strand promenaden i San Agustin, men ofte er han også å finne på Meloneras i Maspalomas eller i Puerto Mogan.
– Her om dagen tok jeg med meg saxofonen og dro til Las Palmas. I den historiske gågaten Triana lød tonene ekstra vakre i den relativt trange gaten som er omkranset av bygninger der musikken gir gjenklang. Også spanjolene så ut til å sette pris på musikken, sier han til Dag & Natt.
