The Sunbeams
-to år på pop’ens stjernehimmel
Ingen andre enn de som står ham nær, eller de som husker ungguttene som skapte danseband på Eidsvoll i 1962 vet at Ole Kristian Fredriksen har hatt en 22 måneders, internasjonal stjernestatus som artist. Han er heller ingen som gjør “et nummer” av seg selv.
Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]
– Det var kort og intensivt, og i dag nesten ufattelig, sier Fredriksen og tar opp gitaren han lærte å spille på allerede som 6 åring. Min mor og bestemor lærte meg å spille gitar, og ikke minst sistnevnte insisterte på at jeg måtte lære vise-akkompagnement, noe jeg er veldig glad for i dag.
Det var høsten 1962 at fem bandmedlemmer fra to popband på Eidsvoll slo seg sammen og kalte seg
THE SUNBEAMS. Etter bare et halvt år, klinte de til i en landsomfattende konkurranse på Rondo i Oslo, og vant en platekontrakt hos selskapet Manu Records. I mai 1963 spilte de inn KOKOSNØTTA, en rockete versjon av ”I´ve Got a lovely bunch of cocoanuts, eller på svensk, «Far, jag kan inte få upp min kokosnöt» (Povel Ramel).
Den 28.september 1963 gikk KOKOSNØTTA med THE SUNBEAMS rett inn på 4.de plass på “Tio i Topp” og lå siden ni uker på den svenske hit-listen med beste plassering som nr 2. Med dette ble The Sunbeams det første norske bandet som hadde en hit i utlandet. I Norge hadde de ikke den samme eksplosive suksessen selv om de også der lå på hitlisten (VG-lista).
Det ene førte til det andre og The Sunbeams dro til Stockholm på turné der de fikk spille på de store scenene. Det hele ble toppet 30.oktober 1963 med et TV-opptak for det populære, svenske TV-programmet “Drop In” på Arena Teatern i Gröna Lund i Stockholm.
Flere populære artister deltok, og selvfølgelig var alle litt nysgjerrige på hverandre. Ikke minst husker Fredriksen en flott Lill Babs med låten “Leva livet”. Men mest oppmerksomhet fikk gutta fra England som vi skulle dele garderobe med, minnes Ole Kristian. Gutta fra England hadde dessuten uforskammet langt hår, og kalte seg THE BEATLES ! På dette tidspunktet lå The Sunbeams på 4 plass på Tio I Top, mens The Beatles lå på sjette med låten “She loves you “. Gutta fra England var et par år eldre enn Ole Kristian og de andre gutta i bandet, men han husker godt at John Lennon spurte ham “Where are you from?”, og konstaterer med løs latter at dette var hans første konversasjon på engelsk noensinne. .
Å se og høre The Beatles på scenen var en musikalsk opplevelse Fredriksen aldri tidligere hadde hatt.
– De hadde en ny, utagerende måte å opptre på, en slags “uten grenser” på scenen, selv om de holdt det “stramt” musikalsk. Jeg ble utvilsomt Beatles fan fra første stund, konstaterer han.
Så snart ”KOKOSNØTTA” ble utgitt i Sverige og Danmark raste den oppover hitlistene. Bak seg hadde de The Beatles, Ricky Nelson, Cliff Richard og mange andre internasjonale artister. Noen måneder senere opptrådte THE SUNBEAMS i åpningsprogrammet i det første norske ungdomsprogram sendt på norsk TV, ”Pop Corn”, med Vidar Lønn Arnesen som programleder.
I desember 1963 slår de igjennom i Danmark og seiler rett inn på 1.plass på Ti-Vi-Ka-Li, den danske “Ti på Topp” listen.
Lørdag 18. januar 1964 spiller de til dans for fulle hus på Maura Samfunnshus i Nannestad for 4 kroner billetten. Søndag ettermiddag den 19.januar er de på plass i Tivolis store konsertsal i København (takket være SAS!) hvor de gjør 2 sceneshow, hver gang foran 2000 danske Sunbeams-fans.
Natt til mandag hviler de ut på toget tilbake til Norge, og mandag morgen sitter Ole Kristian Fredriksen ved sin pult på Eidsvoll Landsgymnas. Tross sine unge aldre var alle fem klar over at popmusikk var ei døgnflue.
Populær i dag – glemt i morgen. Her gjaldt det å holde fokus på de rette tingene til rett tid.
The Sunbeams’ suksess bare eskalerte, og låtene ble utgitt i mange europeiske land, spilt på radio Luxemburg og utgitt til og med i USA. Likevel, lørdag den 4 juli 1964 holdt de sin siste konsert, i Braskereidfoss i Solør.
Før dette, den 17.mai 1964, tok de farvel med sitt hjemmepublikum utenfor Eidsvollbygningen i et storstilet arrangement i anledning Norges Grunnlovs 150-års jubileum, og sa med det farvel til eventuell videre suksess og kjendisliv.
Foto: Henning Alm Hansen
Grunnen var enkel. Tre av gutta var innkalt til militærtjeneste, og Ole Kristian begynte siste år på gymnaset. De stod foran et veivalg. Enten måtte de satse på musikken og bli profesjonelle popartister, eller satse på utdannelse og studier. Det kom til avstemning. Av The Sunbeams’ 5 medlemmer stemte 2 for å fortsette og 3 imot. Slik ble det. Ikke noe vondt blod dem imellom, men med det var pop-eventyret ute etter kun 22 måneders vanvittig suksess på stjernehimmelen.
– En fantastisk historie jeg er veldig glad i, men som tilhører en svunnen tid, og som nesten kan føles uvirkelig til tider, sier Ole Kristian Fredriksen. Et ærefullt punktum ble satt da Nasjonalbiblioteket ønsket å overta og forvalte alle bandet’s arkivalia fra denne tiden. Det ble en praktisk prosess med innsamling og nedskriving av bandhistorikk, utklippsbøker, fanklubbmatriale, fotografier etc, men også en mental prosess der alt måtte gjenoppleves på nytt, for så og avsluttes og overleveres, noe vi gjorde den 13. Mars 2012, sier Fredriksen til Dag&Natt.
En karriere i luften
Ole Kristian Fredriksen valgte luftforsvaret, og ble i 1966 sendt til Canada der flyverutdanning ventet. Fra 1977 tilbrakte han 29 år på Boeing 737 der han var kaptein i norske Braathens SAFE og siden SAS da selskapene ble slått sammen. Han jobbet spesielt mye med Flight Safty arbeid, og fortsatte med dette frem til 2009, selv etter at han gikk av med pensjon som 60 åring i 2006.
Foto: Henning Alm Hansen
Nå er han kun livsnyter slik han selv uttrykker det. Men en meget opptatt sådan. Etter et langt liv på reise er det mye å ta igjen. Nå er det mer tid til sin tålmodige kone, deres tre barns familier som inkluderer seks barnebarn, og forskjellige interesser som det har vært liten tid til tidligere.
Selv om The Sunbeams er en saga blott, har interessen for sang og musikk alltid blitt opprettholdt, forteller Ole Kristian. Og de kreative årene stopper ikke der. Ski, maling og spesielt akvarell er andre hobbyer. Under desember måned, mens Fredriksen tok livet med ro på Gran Canaria, pågikk en separatutstilling med 10 av hans bilder i Lunsjbaren på Eidsvoll.
Visekåseri
Sammen med Hans Østeng, forfatter og kåsør, holder han “Visekåserier” der han lar Einar Skjæraasen, Vidar Sandbekk, Hans Børli, Alf Prøysen og Evert Taube blant annet får komme til sin rett. – Jeg jobber mye med visestoffet og historiene bak visen som ofte er mye dypere enn man tror. Utfordringen er å sette publikumet inn i det drama, eller scenariet som utspiller seg mellom linjene i teksten, noe jeg føler vi lykkes med. Det underholdes i ulike lokaler, kulturhus, velforeninger og kafeer. Ole Kristian presiserer at det kun er på hobby basis, og at han verken har intensjoner eller ambisjoner om å drive det til noe mer. Et par opptredener i måneden er mer enn nok, og gjerne i mindre format der jeg kommer nær publikum, sier han.
Som en av de få utvalgte får jeg være med på et av hans “Visekåserier” i San Agustin på Gran Canaria.
Et voksent publikum gledes over hans musikalske tolkninger og bryter ut i latter over teksten, mens andre nikker gjenkjennende til kjente viser.
– Ingen tilfeldighet at vi unner oss en langtidsferie nettopp her, sier han og møter oss på leilighetshotellet Sunsuites Carolina i San Agustin. Som kaptein i Braathens SAFE har han hatt mange opphold med besetningen, nettopp i San Agustin, og har derfor et emosjonelt album med gode minner fra den tiden. Stamkrogen Pampalinda var kjent for å huse piloter og kabinpersonale under deres opphold på øya, under 70- og 80 tallet.
