Villa de Firgas – Vannbyen

Firgas er den minste av øyas 21 kommuner og dekker kun 1% av dens samlede areal.  Men det er jo som kjent ikke alltid det er størrelsen det kommer an på, noe vi trygt kan fastslå er noe som gjelder for denne kommunen.

Først og fremst på grunn av dens store naturressurser i form av vann, men i tidligere tider også store skogområdene i det som i dag er naturreservatet Doramas. Dens betydning har derfor strukket seg langt utenfor egne grenser og bidratt til hele øyas økonomiske utvikling gjennom de siste 500 årene. Men også innenfor turismen har kommunen gjort seg bemerket, og det lenge før dagens masseturisme inntok øya. Allerede på slutten av 1860-årene tok Firgas imot velsituerte helseturister, både fra alle Kanariøyene og hele Europa, som kom for å nyte helsebringende opphold i Azuaje på øyas den gang mest berømte spa hotell.

Historie

På urbefolkningens tid het området Afurgad og gjennom arkeologiske utgravinger og studier er det pr. dato dokumentert 26 bosettinger som strekker seg 2000 år tilbake i tid. Byen Firgas er også blant de aller første nyere bosettinger med spanjoler etter deres erobring av øya. Dens historiske arkiv går helt tilbake til år 1480, noe som faktisk er 3 år før urbefolkningens endelige kapitulasjon overfor overmakten. Æren for å ha grunnlagt den nye byen er tilskrevet Tomas Rodríguez de Palenzuela. Som praksis var på den tiden fikk han rettighetene til store landområder både i Firgas og Arucas, men også rettighetene til de enorme vannressursene som befant seg der, og i den hensikt å dyrke marken og etablere produksjon av sukker for et umettelig europeisk marked. Allerede i 1480 ble øyas 1.ste vannverk etablert; «Heredad de Acequia Firgas y Arucas», eller de «Kongelige vannkanaler», noe som var en dyd av nødvendighet for å sikre vanntilførsel til sukkerørsplantasjene som ble etablert i kommunen.

I løpet av 1480-90 tallet vokste den første bosettingen fram i tilknytning til sukkermølla og det første kapellet, som den gang befant seg på samme sted du finner de i dag. Kapellet hvor du i dag finner Iglesia San Roque og mølla som befinner seg ca 100 meter unna. Den er for øvrig fortsatt i drift etter å ha blitt restaurert på 1990-tallet og fungerer i dag også som et museum og et interessant minnesmerke over en svunnen tid.

Den økonomiske utvikling startet som allerede nevnt med dyrking av sukkerrør og produksjon av sukker for eksport til Europa. Når det markedet kollapset ble jordbruket omstilt til dyrking av poteter og korn for hjemmemarkedet. Deretter en boom med produksjon av bladlus (fargestoffer) og i nyere tid bananer og grønnsaker. Men hele tiden har vannet vært en forutsetning og nøkkelen for suksess. Medaljens bakside var dessverre at den en gang så store og fantastiske laubærskogen Selva de Doramas, som den gang dekket nesten hele nordsiden av øya, ble avskoget for å rydde land til de ulike jordbruksindustriene og ikke minst sukkermøllenes behov for brensel til produksjonen. 

Men det er fortsatt noen spor igjen etter den gamle skogen, og det er anlagt flere oppmerkede turstier i kommunen for de som er på jakt etter gode naturopplevelser.

Severdigheter

Byen Firgas har et særdeles kompakt historisk sentrum. I praksis består det av 2 hovedgater som krysser hverandre. Til gjengjeld finner man på dette avgrensede området det som er av byens interessante mål for oss besøkende. På denne delen av besøket skal det godt gjøres å dra på seg gnagsår eller vannblemmer på føttene. For når du befinner deg i krysset mellom de to hovedgatene Paseo de Gran Canaria og Calle Consistoral så har du øyekontakt med alle byens severdigheter, med unntak av Gofiomølla da, men den er til gjengjeld ikke lenger unna enn ca 20 sekunders rolig gange.

I det følgende skal vi se litt nærmere på noen av disse severdighetene, som alle har sine egne interessante historier knyttet til byens og kommunens økonomiske utvikling frem til i dag.

Paseo de Gran Canaria sammen med Paseo de Canarias utgjør det som opprinnelig var Firgas første gate. Den gang het den Calle Real de Abajo. I dag er den omgjort til en svært så trivelig og ikke minst særegen gågate med sine fantastiske utsmykninger.

I gatens nedre del, som heter Paseo de Gran Canaria, finner man en skulptur med et 30 meter langt «fossefall», som beveger seg nedover 7 platåer før det når enden av sin ferd.

Den første lille kirken sto ferdig i år 1502 og var dedikert til San Juan de Ortega, som i 1138 grunnla San Nicolás klosteret i byen Ortega på det spanske fastlandet. Dets viktigste funksjon var å gi husrom og medisinsk hjelp til pilegrimene på deres vandring langs Camino Santiago.

Menigheten i Firgas var for liten til å ha en egen prest og var derfor underlagt sognet i Arucas helt fram til de fikk sin «kirkelige» selvstendighet i 1845

I en periode på mer enn 200 år, fra år 1613 og frem til de fikk sitt eget sogn, var det byens Dominikanerordenen og kloster som bidro til innbyggernes åndelige behov. Klosteret ble bygget på samme sted hvor den opprinnelige kirken befant seg og hvor du i dag finner den nåværende kirken Iglesia San Roque. Den sto ferdig og ble innviet den 16.august.1845, på samme dag som de feirer byens nye skytshelgen og beskytter; San Roque. Det er ikke så vanlig at menigheter og kirker bytter ut en skytshelgen med en annen. På den annen side var både San Juan de Ortega og San Roque helbredere for de syke. Der har du også forklaringen på hvorfor så mange av sykehusene her på øya heter San Roque.

Men det er flere interessante historier knyttet til den nåværende kirken. I perioden 1836 til 1855 ble nesten samtlige av kirkens og andre religiøse ordner sine eiendommer konfiskert og enten overført til staten eller solgt videre til privatpersoner. Hovedbygningen er fra det tidligere dominikanerklosteret, mens kirketårnet og deler av veggene er fra den opprinnelige kirken (eller den i 1613? sjekkes).  Mange av de religiøse gjenstandene, og annet som opprinnelig tilhørte Dominikanerordenen, befinner seg derfor fortsatt i dagens kirke, selv om Dominikanerorden og klosteret nå er borte.

Som en avslutning på Firgas noe spesielle kirkehistorie, kan vi også ta med historien om korset som befinner seg på Montaña de Firgas. Ja ikke bare der, for slike kors finnes jo på svært mange av Gran Canarias fjelltopper. Alle disse korsene har samme opprinnelse og er i hovedsak satt opp på samme tidspunkt; 31.desember.1900. Det var på anbefaling fra Pave Leo Xiii at man plasserte frelserens kors på de høyeste fjelltoppene. Et symbol på kristendommen som en del av overgangen fra det 18. til det 19.de århundre.

El Molino de Firgas o del Conde.

Vannmølla i Firgas er den eldste på Kanariøyene som fortsatt er i bruk. Konstruksjonen kan dateres tilbake til 1517 og i dag fungerer den også som et museum og er en av byens turistattraksjoner. Turistkontoret befinner seg for øvrig i bygningen rett ved siden av mølla og var tidligere møllerens egen bolig. Mølla er uløselig knyttet til Firgas historie. Det var i tilknytning til denne at byens første bosetting ble etablert og mølla har siden den gang vært i bruk for produksjon av gofio, mel av mais, som har vært en av de viktigste ingrediensene i Kanariernes diett gjennom århundrer.

 Mølla lå riktignok i ruiner i perioden 1959 til 1994, inntil kommunen kjøpte det i 1995 og sørget for å restaurere anlegget. I 1998 var arbeidene ferdige og det kunne gjenåpnes. På grunn av sin historiske betydning ble den i mai 2007 deklarert som ”Eiendom av kulturell interesse”.

I forbindelse med vårt siste besøk var det dessverre stengt på grunn av vedlikeholdsarbeider, men planen er at det igjen skal være åpent i det dette nummeret av Dag & Natt går i trykken.

Dagens kulturhus, men tidligere blant øyas første overnattingssteder for helseturister

Casa Cultura

Kulturhuset i Firgas er uten tvil en av de mest symbolske bygningene i kommunen. Det ligger på hjørnet av Paseo Gran Canaria vis-a-vis kirken. Det ble bygget i år 1872 som et herberge for å huse turister som kom til byen på den tiden. Derfra dro de videre på dyretransport på vei til spa hotellet Balneario de Azuaje for å nyttiggjøre seg de helbredende egenskapene ved vannet i Azuaje-kløften. Bygningen har hatt mange ulike navn opp gjennom historien, som ”La Fonda”, ”Hotel Firgas” eller ”Hotel Azuaje”, men hvor alle navnene har vært nært knyttet til de termiske badene på spa hotellet i Azuraje-kløften.

Helseturistene var i hovedsak fra samfunnets velsituerte borgere og de strømmet til fra hele Europa. Det var en svært lukrativ virksomhet for byen inntil Balneario de Azuaje ble stengt på slutten av 1930-tallet, både som en følge av dårlig sanitære forhold på stedet, men også fordi turismen fikk dårligere kår i og med utbruddet av den spanske borgerkrigen (1936 – 1939) etterfulgt av den annen verdenskrig. I dag er det dessverre bare ruiner igjen av øyas første anlegg for «helseturisme». Planen var at det skulle gjenåpnes etter krigens slutt, men en voldsom storm i 1955 bidro til å forverre den sørgelige tilstanden det allerede befant seg i. Det foreligger riktignok planer om en rehabilitering og gjenåpning av dette anlegget, men så langt har det ikke skjedd noe med disse.

Kulturhuset i Firgas er uten tvil en av de mest symbolske bygningene i kommunen. Det ligger på hjørnet av Paseo Gran Canaria vis-a-vis kirken. Det ble bygget i år 1872 som et herberge for å huse turister som kom til byen på den tiden.

Bedre gikk det med byens turisthotell som i dag er blitt kulturhus, noe som sikkert skyldtes at det hadde flere bruksområder enn kun som overnattingssted for byens helseturister. Her var det nemlig også dagligvare og tekstilhandel gjennom mer enn 60 år. Det har huset bystyremøter, fredsretten og det har blitt brukt til ulike undervisningsformål opp gjennom tidene. Sånn sett representerer bygningen mange viktige faser og funksjoner gjennom byens historie de siste 150 årene.

Men det finnes jo også andre bygninger av interesse, som byens praktfulle rådhus på 

Plaza San Roque nærmest kirken, den gamle kinoen vis-a-vis på gaten ovenfor, eller Liceo de Firgas som var tidligere var byens samlingssted for teater og andre kulturelle arrangementer. Det befinner seg nedenfor dagens kulturhus. Felles for disse bygningene er at de ble bygget i første del av 1900-tallet, og sånn sett er en del av den nyere arkitekturen som representerer en annen tid i byens historie.

Bykjernen utgjør jo mer enn disse to hovedgatene og lenger opp i byen er det mulig å finne mange trivelige bakgårder og portrom i tillegg til annen spennende arkitektur om man også velger å benytter anledningen til å bevege seg litt utenfor den vanlige turistløypa. Men kommunen har flere severdigheter enn de som befinner seg i byens sentrum og sentrale møteplass.

Den største av disse er nok «Acequia Real», eller «De kongelige vanningskanaler», som er et sinnrikt system av diker, kanaler, brønner, magasiner etc, og strekker seg 17km mellom Firgas og nabobyen Arucas. Et interessant historisk minnesmerke over en industriell epoke med teknologiske løsninger som gradvis forsvinner, men som altså var og fortsatt er, grunnlaget for hele regionens økonomiske vekst og utvikling gjennom flere århundrer.

En annen stor severdighet er kommunens fantastiske natur. Som flere av sine nabokommuner befinner store deler av den seg innenfor det beskyttede naturreservatet Doramas. Her er det med andre ord mulig å kombinere fantastiske naturopplevelser på oppmerkede turstier med spor etter «De kongelige vanningskanalene», spa hotellet Balneario de Azuaje eller andre typer av bygninger som befinner seg utenfor byområdene.

Flere av disse turstiene er i Barranco Las Madras, som befinner seg mellom kommunene Firgas og Moya. Ca 300 meter fra byens sentrum, i retning Valleseco langs riksvei GC-305, finner man utsiktspunktet «Mirador Las Madres». Herfra er det en fantastisk utsikt over til Villa de Moya, til Galdar og på dager med klarvær helt til Tenerife og vulkanen Teide. Der har man også utsikt til områdene hvor mange av turstiene går gjennom «La Virgen», «Las Madres», «Guadalupe» og «Azuaje», som i bunn og grunn ikke er noe annet enn navn på de forskjellige delene av Barranco Las Madres.

Helt til slutt skal det også nevnes at er iverksatt et prosjekt for planting av ny skog i dette området, i første omgang 500.000 trær, men også et prosjekt hvor det settes ut en bestand av skogduer som opprinnelig holdt til i dette miljøet.