Det handler egentlig ikke om forholdet til turister i det hele tatt, det handler helt enkelt om en liten familie og deres fasinerende livsstil ! To enkle, jordnære men samtidig fasinerende mennesker med en klar målsetting i livet, en målsetting de har vært sammen om i mer enn 20 år.
Vi møter Anna og Herbert etter hjemkomsten fra en 7 ukers lang reise i Madagaskar, og bare 5 dager etter at de igjen har åpnet sin ettertraktede restaurang Bamira der kunstnerisk utfoldelse og reisens inspirasjon møtes i en drøm av kreativ kokkekunst !
Egentlig byr det oss litt imot å presentere dette østerriske paret, da det allerede i noen år har vært trangt om saligheten på restaurang Bamira. Bordreservasjon er i dag en forutsettning for å kunne delta i denne kulinariske opplevelsen Bamira byr på.
Livsstilen er enkel, forteller Mauricio. Vi jobber i restaurangen 6 dager i uka fra midten av september frem til juni måned. Deretter reiser vi ut i verden. Vi søker reisemål og eventyropplevelser utenfor allfarvei og steder som ennå ikke er hjemsøkt av masseturismen.
Vi har besøkt Sør-Amerika fra Buenas Aires til Mexico, og lagt opp ruter fra Pakistan til Shanghai i Kina. Vi reiser alltid med offentlige transportmidler og bortsett fra å sluke en del lektyre om reisemålet, som ofte ikke stemmer når du velger utradisjonelle veier, tar vi det meste på sparket !
Siden 6 år tilbake har de også hatt med et tredje familiemedlem på sine reiser, nemlig sønnen Mauricio. Den unge mannen har opplevd å se både Argentina, Paraguay, Columbia, Panama, Kambujea, India, Nepal, Tibet og Madagaskar sammen med sine eventyrlystne foreldre. Mauricio har også opplevd å klatre 5.400 meter over havet i Himmalaya.
-Er du aldri rett, spør vi og henvender oss til Anna. – Jo, det hender jeg er, spesielt om natten. Har jeg ikke myggnett, er det enda verre. Det finns naturligvis mange farlige dyr og ikke minst småkryp på de steder vi besøker. Jeg har opplevd å finne en stor edderkopp under hodet, sier hun og viser formen på en stor appelsin med hendene. Denne sommeren i Madagaskar var jeg også litt nervøs da vi i tre døgn padlet i en elv som var fylt til randen med krokodiller. Det var ikke mange centimeterne fra vannflaten til kanten på den uthulte trestammen vi satt i, å ta hendene i vannet kunne fått katastrofale følger ! Mest av alt beundrer jeg sønnen vår som tok det hele med fattning.
Madagaskar er den fjerde største øya i verden, og ligger utenfor Afrikas østkyst. Befolkningen består av creoler, indiere og afrikanere. Totalt finns det 8 stammeenheter blant befolkningen. Her snakkes madagaskarinsk og fransk, som en naturlig konsekvens av at øya har vært fransk koloni. Det er også franskmennene som står for den høyere klassen av befolkningen og som med sin tilstedeværelse synes i form av enorme villaer og rikdom, i motsetning til lokalbefolkningen som lever i fattigdom og av markens grøde. Deres eksportvarer består av zafir stener i tillegg til ulike krydder, spesielt pepper og vanilje, forteller Herbert.
Det mest fasinerende ved Madagaskar er deres spesielle vegetasjon og edemiske vekster. Også en del dyrearter som lemur lever kun på Madagaskar. Steinskogen Tsingi der steinformasjoner utgjør trær skarpe som kniver. Hele 5 000 kilometer strand der man kan se 35 000 kilos hvaler som nærmer seg kysten når de skal føde sine unger. Ca. hver femte dag kom vi ut til kysten og havet, forteller Anna og Herbert Eder. -Det er dårlig med veier og offentlige transportmidler. Bussene er små og overfylte, likeledes toget der man selger 4 ganger så mange billetter som det finns plasser til. Mange og store områder tilhører nasjonalparkene og dermed umulig å ta seg inn i uten lokal guidehjelp.
Familien Eder som fløy direkte fra Paris til hovedstaden Antananario hadde ingen oppgjorte planer da de ankom flyplassen. Etter et par dager med bil og guide kom de til elven Tsiriphina. I tre dager paddlet de nedover elven i uthulte trestammer, såkalte Piroge mens korkodillene avvaktet i vannskorpa. Natten ble tilbrakt i telt, og gleden var derfor stor da de etter tre dager ankom en liten by med hotell. Gleden over å få en dusj ble derfor kortvarig da fasiliteten viste seg bestå av en dunk urenset elvvann. Etterpå bar det i vei med Zebus, dvs. oksetransport i fire timer, da var de fortsatt åtte timer utenfor sivilisasjonen !
Syv ukers opplevelser kan behøve mye spalteplass, vi velger derfor å koke det ned til en mer konkret inspiasjon vi kan få ta del i gjennom å besøke Bamira i månedene fremover. – Det gikk naturligvis mye i gryter, som de ofte gjør blant folk med enklere livsstandard, sier Herbert. Den positive smaksopplevelsen var dog den uttradisjonelle blandingen av svinekjøtt og fisk i samme gryte, ikke minst ål som var mye brukt. Ikke umulig at det vil bli et nytt innslag på vår meny. Derimot ble det brukt mye vanilje i sausene, og både Anna og jeg klarte ikke å takle den smaksopplevelsen. Den var for spesiell, selv for våre ganer. Derimot opplevde vi tomat og curry i en annerledes sammenheng enn f.eks. i India, og vil nok innta vårt restaurangkjøkken etterhvert.
For nå er det slutt på reisen, og restaurangdriften er allerede igang. -Det føles alltid tungt å komme tilbake, ikke minst fordi vi påbegynner et maratonløp som ikke er avsluttet før om 8-9 måneder. Vi forsaker all form for sosialt samvær og innslag under vintersesongen, ikke minst mye samvær med vår sønn. Likevel har vi en utrolig sammenholdning i familien og lever tett på hverandre alltid. Først jobbmessig, senere også under våre reiser. – Det første jeg gjør når jeg kommer tilbake etter en reise er å gå inn i en bokhandel å kjøper ny reiselitteratur. Dagen etter går jeg inn til en eiendomsmegler for å selge Bamira, sier Herbert og ler. Nei, vi trives utrolig godt her på Gran Canaria, og drømmer egentlig ikke om å bo på noen av de stedene vi besøker. Her er vi priviligerte med hensyn til klima, politisk stabilitet osv. Framtidsdrømmen er heller å kunne stenge to ganger i uka, og eventuellt fjerne noen bord og ha mindre personell, utvide og satse på flere restauranger som mange andre kommer aldri til å bli aktuelt !
Herbert Eder er utdannet kokk, men er også en kunstnerisk sjel. Ikke minst i hans restaurangdrift gjør det seg utslag. Både de bilder som henger på veggen i restaurangen samt mosaikken i gulvet er det han som har kreert. Videre gjør selvfølgerlig hans kreative evne seg sterkt utslag i matlagningen. Maten som tidligere nevnt har deres mange reiser som inspirasjonskilde, men har sin helt spesiell kombinasjon av smaker og råvarer. Hver tallerken som serveres har også en personlig “touchè” i form av ulikt porselin og en utrolig interessant utforldelse i oppleggning og servering.
Neste reise er allerede under planlegging og målet er bestemt. Irian Jaya Celebes i Indonesia ! At vi ikke har hørt om reisemålet overrasker ikke Herbert og Anna. – Det er et ekstremt sted som vi lenge har tenkt på men lagt til side, sier Anna. Jeg er nemlig litt redd for å reise dit. Menneskene lever helt uten klær, har ulike bensplinter stukket inn i ansiktet og jakter med pil og bue. De er dessuten kjent for sin agressivitet. I tillegg til mennekene finnes her også naturligvis farlige dyr og litt av hvert annet å akte seg for smiler Anna og rynker på nesa.
