Fakta om julestjernen
Latinsk navn: Euphorbia pulcherrima
Engelsk navn: Poinsettia Slekt Julestjernen tilhører slekten Euphorbia, som omfatter mer enn 1000 arter. Slekten innbefatter både ettårige og flerårige planter, samt busker, trær og sukkulenter.
Slekt
Julestjernen tilhører slekten Euphorbia, som omfatter mer enn 1000 arter. Slekten innbefatter både ettårige og flerårige planter, samt busker, trær og sukkulenter.
Opprinnelse
I juletiden ser man julestjerner overalt, men slik har det ikke alltid vært. Planten er hjemmehørende i Mexico og deler av Mellom-Amerika, men lever også vilt her på Gran Canaria. Her er den en busk som kan bli fra 60 cm til over 4 meter høy. Blomsten var praktisk talt ukjent utenfor Mexico frem til første halvdel av 1800-tallet, da den ble introdusert i Europa og USA.
I USA var det den første ministeren for meksikanske anliggender, Joel Robert Poinsett, som introduserte den. Av denne grunn kalles planten faktisk Poinsetta i den engelsktalende verden.
På 1800-tallet ble julestjernen utenfor Mexico bare dyrket som en halvhøy busk i vinterhager og under tropiske og subtropiske forhold. I 1930 ble det avlet frem arter med kortere stilk. Dette førte til at den gradvis fant veien inn i vanlige stuer og hjem.
Det var imidlertid først på 1950-tallet at julestjernen ble vanlig. På denne tiden ble en ny art avlet frem i California. Denne arten var mye bedre egnet for oppvarmede stuer om vinteren. Samtidig klarte den seg også bedre i kjølige omgivelser – utenfor høysesongen innendørs rundt jul.
Julestjernen i Storbritannia
I Storbritannia er julestjernen en inneplante. Den kan imidlertid beskjæres slik at den også kan stå utendørs, så lenge den ikke utsettes for direkte frost. Julestjernen passer derfor best i hager hvor det er tilgang til et frostsikkert drivhus eller lignende forhold.
Julestjernens utseende
I opprinnelseslandene er julestjernen en busk som kan bli mellom 60 centimeter og 4 meter høy. Slik kan du også se den oppe i kanariske landsbyer og langs veier på Gran Canaria. I motsetning til hva noen kanskje tror, er julestjerneblomster faktisk ganske uanselige gule frukter med mørke, tettpakkede støvdragere. De røde bladene som mange forbinder med julestjerneblomster, er blader som både i naturen og i planteskoler får sin farge ved å holdes i mørke i opptil 14 timer om dagen.
Det er denne prosessen planteskoler og andre julestjerneprodusenter prøver å gjenskape.
Dette gjøres ved å blokkere lyset fra veksthallene med persienner når fargeendringen skal finne sted i månedene før jul.
Julestjerne – blomstring
Julestjernen kan «blomstre» i opptil tre måneder. Julestjerner dyrkes i flere forskjellige nyanser. Den klassiske røde julestjernen er den opprinnelige, men nå kan den også fåes i hvitt, gult og mange rosa nyanser.
Pleie
Innendørs bør julestjernen plasseres på et lyst sted. Den tåler direkte sollys. Vann julestjernen i fatet. Bruk lunkent vann. Ikke la blomsten tørke ut. Ikke gjødsle planten mens den blomstrer, og vann den mer sparsomt i denne perioden. Sørg for at pottejorden aldri føles for tørr ved berøring.
Normal romtemperatur er best for julestjerner. For mye varme kan føre til at bladene blir for mørke. På Gran Canaria kan julestjerner plasseres på et varmt, solrikt sted utendørs i hagen eller på balkongen.
I Spania er julestjernen kjent som påskeblomsten, “Flor de Pascua”, selv om den er en typisk juleblomst!
I USA er 12. desember den internasjonale julestjernedagen..
Kilde:idenyt/planteleksikon
“Felices Pascuas” eller “Feliz Pascua”: Begge uttrykkene betyr “God Påske” på spansk. Men det ene sier man til Påske, og det andre til Jul!
I Spania er det vanlig å høre gratulasjoner med ordet påske, «Pascua» både i julen og i påsken.I juleperioden er det vanlig å høre «Felices Pascuas», mens man i påsken ønsker hverandre «Feliz Pascua» eller, mer spesifikt, «Feliz Pascua de Resurrección». Men hvorfor bruker vi det samme ordet, «Pascua» (påske), ¿for to så forskjellige religiøse høytider?
Ordet «påske» stammer fra det hebraiske ordet «Pesach», som betyr «overgang» og opprinnelig refererer til den jødiske høytiden som markerte frigjøringen av Israels folk fra Egypt. Kristendommen tok i bruk dette begrepet for å markere spesielt påsken, som feirer Jesu seier over døden, og som er det sentrale punktet i den liturgiske kalenderen.
I visse folkelige og historiske sammenhenger har imidlertid begrepet «påske» også blitt brukt om andre viktige kristne høytider, som jul og pinse. Denne bruken er ikke basert på en streng teologisk eller liturgisk forståelse, men snarere på en arvelig språklig og kulturell tradisjon.
Hvorfor sier vi «FELICES PASCUAS» i Spania på Julen?
Den spanske akademien Real Academia Española har tatt opp uttrykket «Felices Pascuas» som en tradisjonell hilsen som brukes i visse land som Spania, Chile, Cuba og Filippinene i julehøytiden. Denne tradisjonen omfatter høytiden fra Jesu fødsel 25. desember til Helligtrekongersdag 6. januar.
Selv om denne bruken er svært utbredt, er «jul» ikke en offisiell liturgisk høytid som kan sammenlignes med påsken i doktrinær eller teologisk betydning. Det er kort sagt en kulturelt forankret skikk, men ikke en offisiell betegnelse i dagens liturgi.
Så hva er det riktige å si?
Fra et språklig og kulturelt synspunkt kan begge bruksmåtene anses som riktige i sin spesifikke kontekst:
I Påsken er det riktig og presist å bruke «Feliz Pascua» (entall), da det tydelig refererer til Påsken og Jesu oppstandelse.
I julen er uttrykket «Felices Pascuas» (flertall) fullstendig gyldig som en utbredt kulturell tradisjon, selv om det ikke innebærer en offisiell liturgisk eller teologisk betegne