Pedro de Vera (ca. 1430–1505) var en kastiliansk adelsmann og erobrer som fullførte erobringen av øya Gran Canaria for den kastilianske kronen og som også deltok i krigen i Granada. Han hadde viktige stillinger som borgermester i flere andalusiske byer og guvernør på Gran Canaria, og regnes som grunnleggeren av det første kongehuset utenfor den iberiske halvøya.
Doramas var en kriger og høvding fra øya Gran Canaria som ledet motstanden mot den kastilianske erobringen på slutten av 1400-tallet. Han var opprinnelig fra den plebeiske klassen («trasquilado»), men hans dyktighet i kamp førte til at han klatret sosialt og ble leder og guaire (kaptein). Han døde i slaget ved Arucas i 1480 etter å ha blitt angrepet bakfra av den
kastilianske kapteinen Pedro de Vera.
Etter erobringen ble det gjennomført en fordeling av landområder og ikke minst vanntilførsel blant erobrerne.
Den som eide vannet, satt på makten!
Arucas er et navn man drar kjensel på fra lange netter og fulle barer, i alle fall her på øya. Gran Canarias stolthet finnes nemlig på flaske, og er en rom laget på sukkerrør. Selvfølgelig kommer oppskriften fra Cuba, romens vugge, men Ron Arehucas fabrikken har funnets med i den kanariske kulturen siden 1884, og ligger naturlig nok i ARUCAS på nordsiden av Gran Canaria.
Ungdommen blander den med Coca Cola og kaller den for “cubata”, mens det er som å banne i kjærka. På våre breddegrader bestiller vi gjerne en ”Cuba Libre”! Populært er det også å ta seg en “chupito” med Ron Miel, som er en likør der honning og rom blandes i en søt forening. Nåvel, for deg som ønsker å gå den flytende kulturen nærmere i sømmene, så anbefales et besøk på fabrikken som gjerne avsluttes i prøvesmaking.
Har du vel tatt veien forbi Arucas, der bykjernen er bygget i “skjørtekanten” på en vulkan, bør du for syns skyld også få med deg et par severdigheter til.
Fra 1500 tallet var sukkerrør det som holdt hjulene i gang i Arucas. Men på 1700 tallet fikk man stor konkurranse fra amerikansk sukker, og den økonomiske krisen var et faktum. Situasjonen forverret seg på 1800 tallet, men det var grunnet tørke, skadedyr og til slutt flom. Det resulterte i hungersnød. I den perioden var det mange som utvandret til Amerika.
I 1813 ble Arucas en egen kommune med egen borgemester og byråd. Man dyrket vindruer, hirse, hvete, poteter og frukt. Og så ikke minst den lille kaktuslusa cochenille.
I 1894 fikk Arucas bystatus, tildelt av Dronning Maria Cristina, som regjerte en periode da sønnen som skulle bli konge ennå var for ung.
Byen ble gjenoppbygget i 1478 etter en totalødeleggelse. Senere levde byen opp gjennom populær produksjonen av cochinille, den ettertraktede kaktuslusa som gav sin farge til kosmetikk industrien. Det ble en kort og intensiv vekst, før interessen for lusa falt. Siden har bananindustrien preget Arucas, som fortsatt er omringet av store plantasjer, selv om eksport av små og søte “platanos canarios” ikke lenger er like etterspurt. Der etterspørselen ikke har avtatt, er uten tvil byens stolthet; nemlig rom. Drikken som skaper glede og feststemning, skal vi tro vår guide på fabrikken!!!
Den rake motsetningen til stemningen som sukkerrør spriten skaper, finner du i form av et annet attraktiv og kulturell institusjon, nemlig Døperen Johannes Kirken, – La Iglesa de Juan-el Bautista. Den er også kjent som “Katedralen i Arucas”, selv om den kun har status som vanlig kirke. En relativt ny kirke i nygotisk stil, som ble påbegynt bygget i 1907, mens det siste kirketårnet ble reist så sent som i 1977.
Kirken er selvfølgelig laget av den kjente Arucas steinen. La Iglesia Parroquial de San Juan Bautista er tegnet av den katalanske arkitekten Manuel Vega y March, som man mener at var veldig påvirket av den kjente katalanske kunstneren Gaudí. Derfor skal kirken i Arucas ha arkitektoniske fellesnevnere med Basílica de la Sagrada Família i Barcelona. Selv om kirken er klemt inne i gamlebyens kjerne, gir den et fantastisk inntrykk der den majestetisk ruver over alle andre.
I Arucas ligger den inneklemt i gamlebyen, der den gamle ærverdige kirken som opp-rinnelig lå der ble “ofret” fordi aristokratiet i byen ville ha den midt i sentrum, i sin umiddel-bare nærhet, hvilket var et tegn på status.
Står man på Plaza San Juan, framfor kirken er man omringet av fire hus, som kommer fra ulike århundrer, og som derfor representerer de arkitektoniske og ikke minst økonomiske tidsperiodene i byens historie. Den kjente Arucas stenen er til å begynne med et element i selve konstruksjonen, mens den etter hvert blir mer og mer et symbol på status. Men ser også at den i takt med den økonomiske utviklingen brukes mer dekorasjon og pryd. Husene blir mer symmetriske, og balkongene blir nok et statussymbol for de som hadde anledning til å bo nære kirken.
På hjørnet ved kirken ligger et lite hus med kors over inngangspartiet. Det var preste-gården selvfølgelig!
Tre andre bygninger som det er viktig å ta en titt på, når man rusler rundt i Arucas ligger i umiddelbar nærhet. Ved Plaza de la Constituciòn (grunnlovs torget), ligger kommunekontoret (Ayuntamiento), samt markedsplassen (Mercado Municipal). Sving også innom kulturhuset (la Casa Cultura) med sin vakre patio, med karakteristiske, vakre kanariske tre balkonger og sitt Drageblodstre som er typisk for området.
På den gamle, brosteinsbelagte gaten Leon y Castillo ligger turistkontoret sentralt til i en vakker, antikk, kanarisk bygning.
Forsøk å gjøre en liten utflukt opp til Arucas berget (Montana de Arucas) der du har en sjelden
panoramautsikt nedover til havet. Da vi stod der oppe var det ingen problem å se over til øya.
För mer artiklar om byar på Gran Canaria kolla in vårat arkiv.
Där finner bland mycket annat: Villa de firgas -Vannbyen
